3. Finansdepartementet
- 3.1 Sammendrag
- 3.2 Komiteens merknader
Finansdepartementets utgiftsbudsjett for 2005 var på 34,4 mrd. kroner.
Finansdepartementets budsjetterte inntekter for 2005, eksklusiv skatter og avgifter, var på 5,1 mrd. kroner hvorav renteinntekter, utbytte, bøter m.m. utgjorde 4,4 mrd. kroner.
Finansdepartementet hadde i 2005 ansvar for seks underliggende virksomheter og forvaltning av statens interesser i Norges Bank. Departementet forvaltet i tillegg Statens petroleumsfond, Folketrygdfondet og Finansmarkedsfondet med en samlet regnskapsført kapital på ca. 1581,7 mrd. kroner per 31. desember 2005.
Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to avsluttende revisjonsbrev med merknader. Senter for statlig økonomistyring og Statistisk sentralbyrå har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader. Det er i tillegg avgitt et avsluttende revisjonsbrev uten merknader for Skattedirektoratets forvaltning av svalbardskatt.
Kontrollen har også omfattet statsrådens forvaltning av Norges Bank. Riksrevisjonen har ikke merknader til denne.
Revisjonen for regnskapsåret 2005 viste at det under departementets ansvarsområde er enkelte svakheter knyttet til struktur og dokumentasjon vedrørende risikostyringen. Riksrevisjonen har ved flere anledninger tatt opp med Toll- og avgiftsdirektoratet hvor viktig det er å få på plass et system som dokumenterer virksomhetens risikostyring. Revisjonen har vist at arbeidene med en helhetlig og overordnet risikovurdering først var ferdig våren 2006. Skatteetaten har utarbeidet overordnede risikovurderinger fra 2004 og implementerer nå tilsvarende metodikk i underliggende enheter.
Finansdepartementet opplyser at departementet og etatene i praksis alltid har benyttet former for risikovurderinger i virksomhetsstyringen og etatsstyringen, og at utfordringen vil være en økt bevisstgjøring og en mer strukturert og dokumenterbar form for risikostyring. Ifølge departementet arbeides det med å integrere risikostyring i etatsstyringen på en mer strukturert måte. Når det gjelder håndtering av risikoer i Finansdepartementet som virksomhet, opplyser departementet at dette for tiden er under nærmere vurdering.
Revisjonen viste at Toll- og avgiftsdirektoratet har benyttet parallelle rammeavtaler i flere år uten at det er angitt en fordelingsnøkkel eller mekanisme for fordeling av bestillingene mellom leverandørene. Ved kjøp på avtalene er det ikke gjennomført en etterfølgende forenklet konkurranse mellom alle leverandørene, slik regelverket for offentlige anskaffelser forutsetter.
Finansdepartementet uttaler forståelse for Toll- og avgiftsdirektoratets praktisering av regelverket ved bruk av parallelle rammeavtaler. Det opplyses imidlertid at direktoratet for framtiden vil følge en praksis med forenklet konkurranse ved valg av leverandør etter inngåelse av nye parallelle rammeavtaler.
Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader til gjennomføringen av budsjettet. Merknadene vedrører SSØs rolle som tjenesteyter og er knyttet til mangelfull oppnåelse av hovedmålet "Levere økonomitjenester av høy kvalitet" i forbindelse med innføringen av nytt lønns- og personalsystem (SAPHR) og av hovedmålet "Gjennomføre omstillingen i henhold til planen". Merknadene er videre knyttet til mangelfull dataintegritet og konfidensialitet ved SAPHR og svakheter ved avstemminger mellom Agresso og SAPHR.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader vedrørende informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) og regnskaps- og årsavslutning.
Merknadene vedrørende IKT er blant annet knyttet til at det ikke er etablert et overordnet rammeverk for risikostyring, og at det mangler en oppdatert og fullstendig risikoanalyse. Videre er det ikke utarbeidet en katastrofe- og beredskapsplan, og konfigurasjonsstyringen er mangelfull. Merknader til regnskapet er blant annet knyttet til feil og mangler ved merverdiavgiftsregnskapet, avstemminger og at kravet til revisjonsspor på enkelte områder ikke er tilstrekkelig ivaretatt.
Finansdepartementet har blant annet uttalt at SSB vil følge opp med tiltak på de områdene hvor det er avdekket mangler, og at virksomheten er godt i gang med å utbedre forholdene. Departementet vil be SSB om å utarbeide en plan for arbeidet med å etablere et overordnet rammeverk for risikostyring på IKT-området. Finansdepartementet uttaler videre at det på bakgrunn av Riksrevisjonens anmerkninger til regnskapet for 2004 har blitt særskilt informert om utbedringsarbeidet, og at forholdene følges opp i den ordinære styringsdialogen med SSB.
Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsåret 2004 at Riksrevisjonen ikke kunne bekrefte at regnskapet for 2004 var uten vesentlige feil og mangler.Merknadene var blant annet knyttet til anskaffelsesprosessen, sentralt oppdragsregister og merverdiavgiften.
Finansdepartementet uttalte bl.a. at det la til grunn at gjennomgangen som Statistisk sentralbyrå har iverksatt, vil rette opp feil og mangler, og at departementet ville ha en særskilt oppfølging av arbeidet framover.
Riksrevisjonens kontroll har vist at det er iverksatt flere tiltak, men det er fortsatt mangler og svakheter ved økonomiforvaltningen i Statistisk sentralbyrå.
Saken følges opp.
Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to avsluttende revisjonsbrev med merknader. Det er i tillegg avgitt ett avsluttende revisjonsbrev uten merknader for Skattedirektoratets forvaltning av svalbardskatt. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i Norges Bank.
Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrørende leverandørgjeld ved årsavslutning, Statens petroleumsfond, skatteetaten og toll- og avgiftsetatens bruk av Autosys som grunnlag for avgiftsfastsettelse, avsluttet. Riksrevisjonen forutsetter imidlertid at departementet følger opp utviklingen av nytt system for avgiftsfastsettelse (Autosys).
Riksrevisjonen ser positivt på at departementet tar initiativ til bistandsavtaler, og at det vurderer øvrige tiltak for å sikre en tilfredsstillende innkreving av sokkel-/utenlandsskatt.
Finansdepartementet har uttalt seg til resultatet av revisjonen for Statistisk sentralbyrå og de fleste forhold vedrørende Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Departementet har utover dette ikke uttalt seg til Riksrevisjonens bemerkninger.
Riksrevisjonen har bemerket enkelte svakheter ved risikostyringen under departementets ansvarsområde. Riksrevisjonen registrerer at departementet for 2006 har iverksatt et arbeid for å integrere risikostyringen i etatsstyringen, og legger til grunn at planlagte tiltak gjennomføres som forutsatt.
Det er uheldig at Toll- og avgiftsdirektoratets arbeid med å få på plass et system som dokumenterer virksomhetens risikostyring, har tatt lang tid, og Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp virksomhetens interne risikostyring. Riksrevisjonen understreker betydningen av at departementet følger opp at Toll- og avgiftsdirektoratet bringer avtalepraksis ved bruk av parallelle rammeavtaler i samsvar med anskaffelsesregelverket.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at SSØs økonomitjenester har hatt mangelfull kvalitet og medført merkostnader for staten. SSØ har gjennom sin rolle som tjenesteyter stor betydning for mange statlige virksomheters regnskaper. Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet ser alvorlig på mangler ved SSØs måloppnåelse når det gjelder "Levere økonomitjenester av høy kvalitet". Riksrevisjonen legger til grunn at planlagte tiltak gjennomføres som forutsatt, og at departementet vil følge utviklingen videre. Når det gjelder SSØs hovedmål "Gjennomføre omstillingen i henhold til planen", registrerer Riksrevisjonen at gjenværende tjenesteavtaler er inngått.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at mangelfull dataintegritet og konfidensialitet ved SSØs nye lønns- og personalsystem i noen tilfeller har medført uautoriserte tilganger, og understreker viktigheten av at departementet følger opp tiltakene som er iverksatt av SSØ.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at tidligere rapporterte forhold knyttet til Statistisk sentralbyrås regnskap ikke er brakt i orden, og departementets oppfølging har etter Riksrevisjonens vurdering ikke vært tilstrekkelig. Riksrevisjonen bemerker videre at det i tillegg til merknader vedrørende regnskapet for 2005 også er svakheter og mangler på IKT-området. Finansdepartementet uttaler at de ser alvorlig på problemene knyttet til regnskapene for 2004 og 2005. Riksrevisjonen har merket seg at det foretas en gjennomgang av økonomistyringen, og at departementet vil ha særskilte rapporteringer knyttet til IKT-området. Riksrevisjonen vil understreke departementets ansvar for å følge opp de tiltakene som er eller vil bli iverksatt.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to med merknader. I tillegg er det avgitt ett avsluttende revisjonsbrev uten merknader for Skattedirektoratets forvaltning av svalbardskatt. Riksrevisjonen har heller ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i Norges Bank.
Komiteen ser det som kritikkverdig at økonomitjenestene ved Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har hatt mangelfull kvalitet. Komiteen finner dette forholdet uheldig i lys av SSØs virksomhetsmål om å "levere økonomitjenester av høy kvalitet". Komiteen ber Finansdepartementet om å følge opp dette, med sikte på nødvendige kvalitetsforbedringer og bedre måloppfyllelse.
Komiteen konstaterer at Riksrevisjonens gjennomgang har avdekket svakheter knyttet til dataintegritet og konfidensialitet ved lønns- og personalsystemet SAPHR som i noen tilfeller har ført til at enkelte kunder har hatt uautorisert tilgang til andre virksomheters lønns- og personaldata i 2005. Dette er brudd på datasikkerheten. Komiteen har merket seg at SSØ opplyser å ha rettet svakhetene og ber om Riksrevisjonens vurdering av situasjonen i Dokument nr. 1 (2007-2008).
Komiteen vil slutte seg til Riksrevisjonens bemerkninger når det gjelder tidligere rapporterte forhold vedrørende regnskapet til Statistisk sentralbyrå (SSB). Oppfølgingen fra departementets side har åpenbart ikke vært tilstrekkelig, og de tidligere påtalte forhold kan ikke sies å være brakt i orden. Komiteen viser videre til at Finansdepartementet legger avgjørende vekt på at økonomiforvaltningen i SSB skjer på en betryggende måte og at det nå foretas en gjennomgang av økonomistyringen. I tillegg viser komiteen til at departementet har igangsatt tiltak for å imøtekomme Riksrevisjonens merknader til IKT-området. Komiteen forutsetter at det foretas en gjennomgang av økonomistyringen i SSB, samt at det blir iverksatt særskilt rapportering knyttet til IKT-området.