16. Utenriksdepartementet
- 16.1 Sammendrag
- 16.1.1 Utenriksdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005
- 16.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader
- 16.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning
- 16.1.4 Riksrevisjonen uttaler
- 16.2 Komiteens merknader
Utenriksdepartementets budsjetterte inntekter for 2005 var 54,3 mill. kroner.
Det er avgitt to avsluttende revisjonsbrev, begge uten merknader.
Revisjonen av regnskapet for Utenriksdepartementet viser at det fortsatt er svakheter i departementets forvaltning av tilskudd. Det er også tatt opp forhold knyttet til departementets praktisering av arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid, og departementets håndtering av korrupsjon i bistandssammenheng.
Kontrollen har omfattet departementets forvaltning av statens interesser i ett særlovsselskap, NORFUND. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapet.
I forbindelse med ordinær lønnsrevisjon i Utenriksdepartementet stilte Riksrevisjonen i brev til departementet spørsmål om departementets praksis ved besettelse av ulike vaktordninger som utføres i tillegg til ordinær arbeidstid, samt ved eventuell dispensasjon til å overstige antall timer, jf. arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid § 106 (§ 49 nr. 1 i tidligere arbeidsmiljølov).
Departementet viste i sitt svar til bestemmelsen i den tidligere arbeidsmiljøloven § 41 a om at arbeidstidskapittelet ikke gjelder arbeid av ledende art og arbeid av andre som har en særlig selvstendig stilling innen virksomheten. Det ble også vist til at det er den enkelte virksomhet som er tillagt myndighet til å bestemme hvilke tjenestemenn som skal tilhøre denne gruppen arbeidstakere. Departementet har besluttet at alle embetsmenn til og med underdirektører og alle spesialrådgivere, seniorrådgivere og prosjektledere tilhører gruppen arbeidstakere som har en ledende eller særlig selvstendig stilling. Ordningen tok til å gjelde fra og med 1. januar 2003.
I Riksrevisjonens uttalelse i Dokument nr. 1 (2005-2006) ble bl.a. betydningen av mottakerlandenes riksrevisjoner når det gjelder god offentlig forvaltning og kontroll med bistandsmidler, understreket. Riksrevisjonen uttalte også at Utenriksdepartementet burde vurdere å bidra til å styrke riksrevisjonene der dette var aktuelt.
På denne bakgrunn har Riksrevisjonen i brev til Utenriksdepartementet bedt om å få opplyst hvilke land Norge i dag yter budsjettstøtte og sektorstøtte til, samt til hvilke land slik støtte planlegges gitt i 2006. Det ble videre spurt om hvordan departementet har avtalt eller vil avtale at revisjon av disse midlene skal foretas, samt en vurdering av det enkelte lands riksrevisjons kompetanse, kapasitet og ressurser til å foreta slik revisjon. Riksrevisjonen ba i tillegg om opplysninger om hvorvidt departementet støtter eller vurderer støtte av den enkelte riksrevisjon. Det ble også spurt om for hvilket regnskapsår de enkelte riksrevisjonene har avgitt sin siste revisjonsrapport, og om departementets vurdering av rapportenes kvalitet.
Departementet har svart at det gis generell budsjettstøtte og støtte til ett eller flere sektorprogram i følgende land: Tanzania, Mosambik, Zambia, Malawi, Uganda, Nicaragua, Vietnam og Øst-Timor.
Departementet har i sitt svar foretatt en vurdering av kompetanse og kapasitet hos riksrevisjonene i de berørte mottakerlandene. Vurderingen av de enkelte riksrevisjonene varierer fra at revisjonen er ansett som en av de beste i regionen, til at kompetanse og kapasitet er lav. Flere riksrevisjoner har en utfordring når det gjelder grad av reell uavhengighet. I to av landene blir revisjonen foretatt av internasjonale revisjonsfirmaer.
Departementet opplyser videre at det blir gitt støtte til alle mottakerlands riksrevisjoner fra de landene som gir budsjettstøtte.
De fleste av riksrevisjonene har avgitt revisjonsrapporter til og med regnskapsåret 2004. Kvaliteten på årsrapportene varierer, men departementet uttaler at det har vært en forbedring i de seneste årene.
Stortinget bevilget 1,1 mrd. kroner til hjelpearbeidet etter flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav 26. desember 2004.
Riksrevisjonen har foretatt en revisjon av departementets forvaltning av støtte gitt til 12 frivillige organisasjoner over bevilgningen. Revisjonen viste at departementet responderte raskt på søknader om midler til frivillige organisasjoner, noe som sørget for at hjelpearbeidet kom hurtig i gang.
Det er imidlertid risiko for at mottakere har fått utbetalt mer penger enn hva behov og kapasitet tilsier. Fra Riksrevisjonens side er det stilt spørsmål om hva departementet generelt har gjort i tilknytning til omfordeling, eventuelt tilbakebetaling av midler utover behov og ved eventuelt endret forutsetning for tildeling.
Departementet har bl.a. svart at det følger gjeldende retningslinjer for tilskuddsforvaltning for omfordeling av midler. Disse innebærer at eventuelle overskytende midler tilbakeføres ved utløpet av prosjektperioden, normalt ett år etter tildeling. Annen bruk av midlene enn opprinnelig godkjent kan unntaksvis godkjennes etter en separat vurdering. Det har vært få søknader fra organisasjonene om godkjenning av endringer og justeringer i prosjektene.
Departementet bekrefter at prosjektperioden for de humanitære midlene normalt har en varighet på ett år. Mottakerne har en rapporteringsfrist på seks måneder, noe som anses nødvendig for at organisasjonene på en tilstrekkelig grundig måte skal kunne utarbeide rapport og regnskap, samt få utført revisjon. De fleste organisasjonene er flinke til å holde departementet jevnlig oppdatert om prosjektframgang, enten gjennom skriftlige statusrapporter eller muntlige oppdateringer, og plikter ellers å orientere departementet ved vesentlige endringer i prosjektet. I tillegg foretar departementet og utestasjonene fortløpende kontroll ved utvalgte prosjekt og feltbesøk.
Riksrevisjonen har gjennomført en revisjon av Utenriksdepartementets håndtering av mulig korrupsjon i bistandssamarbeid. Hensikten har vært å vurdere de retningslinjene som er etablert til bruk i departementets underliggende enheter når det gjelder å forebygge, kontrollere og rapportere mistanke om, eller avdekke korrupsjon.
Revisjonen viser at departementet ikke har etablert tilstrekkelige rutiner for håndtering av eventuell mistanke om og avdekking av korrupsjon. Slike rutiner vil kunne gi en enhetlig behandling og reaksjon overfor tilskuddmottaker, sikre etterlevelse av norsk politikk på området og samtidig gi departementet en oversikt over omfang og typer av misligheter i tiltak støttet over departementets budsjett. Departementet har videre ikke rutinemessig utarbeidet oversikter over registrerte tilfeller av mistanke om eller avdekking av korrupsjon. En liste over korrupsjonstilfeller eller mistanke om korrupsjon kan utarbeides på bakgrunn av årsrapportene fra de respektive bistandsambassader, og vil også kunne være et grunnlag for utarbeidelse av framtidige handlingsplaner.
Det er opplyst fra departementets side at arbeidet med å utarbeide en oppdatert veiledning om behandling av korrupsjonsmistanker innenfor bistandssamarbeidet vil bli satt i gang om kort tid og planlegges sluttført i løpet av 2006. Det vil i den forbindelse også bli vurdert om det skal utarbeides lokale rutiner på den enkelte bistandsambassade for rapportering til departementet.
Departementet uttaler videre at det vurderer å etablere en samlet oversikt over saker hvor det har vært mistanke om eller slått fast misligheter og korrupsjon.
I statsrådens beretning for 2005 er det blant annet pekt på at NORFUNDs virksomhet som helhet resulterte i et årsoverskudd på 93,9 mill. kroner etter reverserte nedskrivninger på 25,4 mill. kroner. Fondet hadde for første gang et resultat i balanse med et overskudd på ca. 1 mill. kroner. Dette resultatet forutsetter at virkninger av valutakursendringer og innbetalinger på låneordningen som NORFUND har overtatt etter Norad, holdes utenom. Departementet er tilfreds med resultatet og fondets virksomhet og peker for øvrig også på at NORFUND skal forholde seg aktivt til sitt sosiale samfunnsansvar, herunder internasjonale standarder for helsesikkerhet, miljø og sosiale spørsmål. Departementet konkluderer med at NORFUND har drevet sin virksomhet i henhold til gjeldende retningslinjer, og at departementet er tilfreds med fondets virksomhet for året. I 2006 har NORFUNDS styre engasjert Ernst og Young til å utarbeide en rapport om internkontrollen i selskapet. Det er også i pressen den siste tiden stilt en rekke kritiske spørsmål rundt flere forhold av NORFUNDs virksomhet. Riksrevisjonen vil gjennomføre en nærmere undersøkelse av NORFUNDs virksomhet.
Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader til noen av regnskapene.
Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.
Det er for regnskapsåret 2005 avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen har videre ikke hatt merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i NORFUND.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet arbeider med å justere sine rutiner på flere av områdene Riksrevisjonen har tatt opp, og at opplæring, rådgivning og kompetanseutvikling vektlegges i økende grad.
Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet i samarbeid med Norad er i ferd med å utarbeide oppdaterte retningslinjer for forvaltningen av budsjettstøtte hvor det bl.a. vil legges vekt på ambassadenes ansvar for å vurdere kvaliteten på de rapporter som mottas fra de nasjonale riksrevisjonene. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at det oppnås tilstrekkelig sikkerhet for at de kontrolltiltak som gjennomføres, bekrefter at midlene blir brukt som forutsatt.
Riksrevisjonen har også merket seg at departementet deler Riksrevisjonens syn om at det var høy risiko for at tilskuddsmottakerne i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Asia fikk utbetalt mer penger enn hva kapasitet og behov skulle tilsi. Departementet har i denne situasjonen hatt en tettere og mer løpende kontakt med mottakerne enn det som er vanlig, og har tilstrebet en forskriftsmessig arkivering av relevant informasjon knyttet til løpende tilbakerapportering og oppfølging. Departementet ser imidlertid at praksisen på dette punkt kan forbedres ytterligere. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at departementets vurderinger synliggjøres i større grad enn det som har vært gjort i denne sammenheng.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet har etablert et godt fundament i forbindelse med forberedelse og avtaleinngåelse for å forebygge korrupsjon i tilknytning til bistandssamarbeid. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vurderer å etablere en samlet oversikt for varsling og oppfølging over saker hvor det har vært mistanke om eller slått fast misligheter og korrupsjon. Riksrevisjonen mener at dette er et viktig tiltak for å forbedre rutinene på dette området.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil vurdere sin praksis vedrørende praktiseringen av arbeidsmiljølovens bestemmelser og sørge for at eventuelle misforhold blir brakt i samsvar med loven.
Riksrevisjonen vil for øvrig vise til en undersøkelse av integrering av likestilling i norsk bistand til Nicaragua og Uganda, jf. Dokument nr. 3:11 (2005-2006).
Komiteen har merket seg at det er avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknader, og at det heller ikke har vært merknader til statsrådens forvaltning av statens eierinteresser i NORFUND. Det har i pressen vært tatt opp en rekke kritiske forhold vedrørende NORFUND. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen nå skal gjennomføre en nærmere undersøkelse av NORFUNDs virksomhet, og avventer denne gjennomgangen.
Komiteen har merket seg at Regjeringen har bemerkninger knyttet til departementets forvaltning av tilskudd, departementets praktisering av overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og håndtering av korrupsjon i bistandssammenheng. Komiteen har også merket seg departementets kommentarer og tiltak som iverksettes for oppfølging.
Komiteen vil særlig trekke fram Riksrevisjonens antegnelser vedrørende korrupsjon, og at det ikke er etablert tilstrekkelige rutiner for håndtering av eventuell mistanke om og avdekking av korrupsjon. Komiteen vil understreke betydningen av å ha gode og sikre rutiner på dette området og forutsetter at departementet prioriterer arbeidet med forbedringer og tiltak.
Komiteen slutter seg for øvrig til at tidligere saker det har vært merknader til, nå kan ansees for avsluttet.