I. Resultatet av revisjonen av statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard
Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet, og revisjonen er utført i samsvar med lov og regnskapet for administrasjonen av Svalbard for instruks og Riksrevisjonens standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet.
Statsregnskapet er gjort opp med et overskudd før lånetransaksjoner på 5 830 mill. kroner etter at 70 593 mill. kroner er overført fra Statens petroleumsfond. Det regnskapsmessige ukorrigerte underskuddet beløp seg til 64 763 mill. kroner.
For regnskapsåret 2005 har Riksrevisjonens regnskapsrevisjon omfattet 233 statlige virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt 210 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og 23 avsluttende revisjonsbrev med merknader. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskap og/eller gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet.Omfanget av revisjonsbrev med merknader er tilnærmet det samme som i fjor.
For departementene og Statsministerens kontor/ Statsrådet avgis det ikke avsluttende revisjonsbrev. Ingen av de virksomheter som inngår i regnskapet for administrasjon av Svalbard for 2005, har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader. Riksrevisjonen har ingen merknader til forvaltningen og gjennomføringen av budsjettet for 2005 for Olje- og energidepartementet og for Statsministerens kontor.
Det er avgitt revisjonsberetning til 7 nordiske virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen gjennomfører også revisjon av de kommunevise skatteregnskapene, som er delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.
Tolv virksomheter som har mottatt avsluttende revisjonsbrev med merknader for 2005, fikk merknader også for 2004. Flere av merknadene for 2005 vedrører forhold som tidligere er rapportert til Stortinget. Riksrevisjonen har registrert at forbedringer er foretatt, men at enkelte forhold har vært tatt opp gjennom flere år uten å være brakt i orden.
Ved revisjonen av statsregnskapet er det konstatert et avvik på 61,0 mill. kroner mellom bokført verdi i kapitalregnskapet og bokført egenkapital i selskapet Eksportutvalget for fisk AS. Stortingets vedtak om avvikling av Utjevningsfondet ble ikke gjennomført som forutsatt i 2005, og dette medførte en mindreinntekt på 158,8 mill. kroner på kap. 3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser post 5 Utjevningsfond. Fondet er avviklet i 2006.
Revisjonen har vist at flere departementer ved utgangen av 2005 manglet tilfredsstillende styringssystemer og rutiner, eller at nødvendig dokumentasjon ikke forelå. Svakheter ved etatsstyringen har i flere tilfeller medført at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Vesentlige avvik i forhold til måloppnåelse rapporteres under det enkelte departement.
Revisjonen for 2005 har vist en generell forbedring for enkelte tilskuddsordninger, mens det fortsatt er merknader til andre ordninger. Merknadene er i hovedsak knyttet til mangelfulle målekriterier for bruken av midlene, samt svakheter ved dokumentasjon og regnskapsføring.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det for enkelte tilskuddsordninger fortsatt er et mangelfullt grunnlag for å vurdere om midlene er brukt som forutsatt. Dette kan medføre at ordningene ikke oppnår de samfunnsmessige effektene som er tilsiktet av Stortinget, og mangelfull administrativ kontroll kan også legge til rette for misbruk av offentlige midler og misligheter.
Riksrevisjonen har i flere år rapportert om svakheter ved anskaffelsesprosesser i staten. Revisjonen for 2005 viser fortsatt en rekke brudd på regelverket for statlige anskaffelser, herunder brudd på grunnleggende prinsipper som konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet. Mangelfull dokumentasjon av anskaffelsesprosessen og svakheter ved bruk av rammeavtaler er gjennomgående trekk i mange virksomheter. Flere virksomheter fikk for regnskapsåret 2004 merknader knyttet til anskaffelsesprosessen, uten at forholdene er tilfredsstillende løst. Riksrevisjonen ser alvorlig på at regelverket ikke etterleves, og understreker at dette bl.a. kan medføre uheldige samfunnsmessige konsekvenser, økt risiko for misligheter og at virksomhetenes ressurser ikke nyttes effektivt.
Under flere departementer er det svakheter ved IKT-sikkerheten, og Riksrevisjonen har også tidligere rapportert om dette til Stortinget. Revisjonen har vist at departementene arbeider med forbedringer, men at det fortsatt er merknader knyttet til bl.a. mangelfull dataintegritet og konfidensialitet, mangler ved katastrofe- og beredskapsplaner samt tekniske problemer ved informasjonssystemene. Riksrevisjonen ser alvorlig på svakheter ved IKT-sikkerheten i store systemer som håndterer betydelige datamengder og sensitive persondata. Mangelfull sikkerhet og kontroll kan medføre brudd på lov om behandling av personopplysninger, feil i behandlingen av data og kan åpne muligheter for misbruk av systemer og informasjon.
Det tas forbehold om at mer dyptgående analyser gjennom forvaltningsrevisjoner vil kunne gi ytterligere funn av betydning for Riksrevisjonens vurderinger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at Riksrevisjonen har revidert regnskapet for til sammen 233 statlige virksomheter. Det er gitt avsluttende revisjonsbrev uten merknader til 210 virksomheter. 23 virksomheter har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader. Komiteen har merket seg at omfanget av revisjonsbrev med merknader for 2005 er tilnærmet det samme som omfanget for 2004.
Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen ikke har hatt merknader til forvaltningen og gjennomføringen av budsjettet for 2005 for Statsministerens kontor og for Olje- og energidepartementet.
Komiteen ser med bekymring på at vel halvparten av de virksomhetene som fikk avsluttende revisjonsbrev med merknader, også fikk det året før. Det er videre bekymringsfullt at flere av de svakhetene som Riksrevisjonen påpekte for 2004, ikke er rettet opp i 2005. Det fremgår av dokumentet at svakheter ved etatsstyringen i flere tilfeller er årsak til at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad.
Av Riksrevisjonens merknader til departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005, går det frem at det forekommer en rekke brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Dette gjelder blant annet brudd på regler om konkurranse, likebehandling, åpenhet og etterprøvbarhet. Salg uten forsvarlige anbudsrunder, mangelfull dokumentasjon og svakhet ved bruk av rammeavtaler, er dessverre fortsatt gjennomgående trekk ved mange offentlige virksomheter.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen så vel som Stortinget en rekke ganger har pekt på alvorlige mangler i etterlevelsen av regelverket for offentlige anskaffelser. For eksempel har Direktoratet for arbeidstilsynet fått anmerkninger for slike brudd hvert år de siste 4 årene. Likeledes er Fiskeridirektoratet, barnevernet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Statens vegvesen, Luftfartstilsynet og Forsvarsdepartementet blant dem som har fått påvist brudd på regelverket. Selv ikke Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som har ansvaret for regelverket, har kommet fra gjennomgangen uten anmerkninger.
Komiteen finner det sterkt kritikkverdig at man ikke er kommet lenger i arbeidet for å sikre gode rutiner ved anskaffelser mv. i staten.
Komiteen viser til interpellasjonsdebatten om dette temaet 18. januar 2007, og har merket seg at statsråden har lagt fram forslag som skal bidra til en større respekt for regelverket. Fra 1. januar 2007 kan innkjøp i strid med regelverket bli straffet med inntil 15 pst. av innkjøpsverdien. Kretsen av hvem som kan klage inn ulovlige direktekjøp for Klagenemnda for offentlige anskaffelser - KOFA- er utvidet, samtidig som KOFAs kapasitet styrkes. Videre er det innført plikt til å føre protokoll for alle innkjøp over 100 000 kroner.
Komiteen anser nevnte tiltak som skritt i riktig retning for å sikre korrekt anvendelse av regelverket, men vil understreke betydningen av tett oppfølging for å nå ønskede resultater. Komiteen forutsetter at disse tiltakene fører til en vesentlig reduksjon av restansene og behandlingstiden.
Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen holder Stortinget orientert om omfanget av brudd på anskaffelsesregelverket mv. gjennom den årlige behandlingen av Dokument nr. 1 (2006-2007) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen.
Dersom det ikke oppnås vesentlige forbedringer, vil komiteen komme tilbake til spørsmålet om det er behov for en egen sak for Stortinget om håndteringen av regelverket for offentlige innkjøp.
Komiteen vil i de følgende kapitlene kommentere enkelte saker som Riksrevisjonen tar opp i Dokument nr. 1 (2006-2007) Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2005. Der det ikke blir gitt særlige merknader fra komiteens side; deler komiteen Riksrevisjonens anførsler.
Som ledd i sin behandling av dokumentet har komiteen avholdt kontrollhøringer om saker under henholdsvis Samferdselsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillings-departementet. Følgende var tema for kontrollhøringene: Restruktureringsbevilgning til Mesta AS, IKT-sikkerhet i Trygdeetaten og forhold vedrørende Barne- og likestillingsdepartementets styring av Barne-, ungdoms- og familieetaten. Det gjøres nærmere rede for hvilke problemstillinger som ble belyst mv. i kapitlene for de respektive departementene. Referat fra høringene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser videre til at den som et ledd i sin behandling av rapporteringen om Helse- og omsorgsdepartementet 1. februar 2007 sendte brev til statsråd Sylvia Brustad med spørsmål om enkelte forhold vedrørende Kreftregisteret og Kreftregisterets fond. Statsråden svarte i brev av 19. februar 2007. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.