Spørsmål i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 9 (2006-2007) - Arbeid velferd og inkludering

Jeg viser til brevet fra Arbeids- og sosialkomiteen ved Åse Gunhild Woie Duesund av 8. januar 2007.

• 1. Det er riktig, som det påpekes i brevet, at arbeidsrettede tiltak for langtids sosialhjelpsmottakere krever langsiktig og ressursintensiv innsats. Jeg mener at det er viktig å forsterke innsatsen for at flest mulig av disse kan bli selvhjulpne og komme i arbeid. Innsatsen er allerede trappet opp, blant annet gjennom økte bevilgninger til målrettede arbeidsmarkedstiltak i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Det gjøres mye godt arbeid for å aktivisere mottakere av økonomisk sosialhjelp, både av kommunenes sosialtjeneste og av Arbeids- og velferdsetaten. Kvalifiseringsprogrammet vil bygge på dette arbeidet, men vil utgjøre en ekstra og mer helhetlig satsing mot enkeltpersoner det hittil har vært vanskelig å få inkludert i arbeidslivet fordi de har hatt omfattende og sammensatte bistandsbehov. Tiltakene og tjenestene som skal inngå i programmet vil kunne inkludere eksisterende tilbud i form av Arbeids- og velferdsetatens tiltak for sosialt yrkeshemmede, andre målrettede arbeidsmarkedstiltak, samt arbeidsrettede tiltak mv. i kommunene. Innføringen av programmet må ses i sammenheng med de pågående endringene av arbeids- og velferdsforvaltningen. Det statlige ansvaret som var delt på to etater - Aetat og trygdeetaten - er nå samlet i én etat; Arbeids- og velferdsetaten. Kommunene skal fortsatt ha en sentral rolle i arbeids- og velferdspolitikken og beholder sitt ansvar for oppgaver etter sosialtjenesteloven og får i tillegg ansvaret for kvalifiseringsprogrammet. NAV-refomen innebærer at alle med behov for inntektssikring og bistand for å komme i arbeid i større grad enn tidligere vil bli vurdert i forhold til det samlede tiltaksapparatet som i dag forvaltes av Arbeids- og velferdsstaten og kommunene. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal ivareta brukernes samlede behov for bistand gjennom de felles lokale kontorene. Vurdering og oppfølging av deltakere i kvalifiseringsprogrammet vil dermed kunne trekke på den samlede kompetanse i kommunene og Arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er imidlertid åpenbart at det er behov for ny og oppdatert kompetanse i NAV-kontorene for å møte disse utfordringene. Som en del av NAV-reformen, vil det derfor investeres betydelig i kompetanseoppbygging. Dette skal skje i et nært samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og Sosial- og helsedirektoratet, og de to direktoratene har inngått en samarbeidsavtale om NAV-reformen. I tillegg er ressurssituasjonen for NAV-kontorene styrket gjennom at det er i statsbudsjettet er bevilget 53 mill. kroner til innfasing av kvalifiseringsprogrammet i kommuner med NAV-kontor i 2007.

• 2. Et kvalifiseringsprogram med rett til kvalifiseringsstønad vil fange opp og gi et tilbud til personer med et relativt omfattende bistandsbehov før de kan komme i arbeid. Det er imidlertid ikke alle som er i en situasjon at de bør inngå i et program med arbeid som mål. Personer som på grunn av omfattende og sammensatte problemer ved første vurdering ikke møter kriteriene for kvalifiseringsprogrammet, vil derimot kunne vurderes på nytt etter en innledende periode med tiltak i form av behandling, boligtiltak, opptrening mv. Formålet med kvalifiseringsprogrammet er med andre ord å fange opp en gruppe med et mer langvarig bistandsbehov før de kan komme i arbeid, og den vil dermed avlaste økonomisk sosialhjelp for formål denne ordningen i utgangspunktet ikke er ment for. Den viktigste forskjellen mellom et kvalifiseringsprogram og økonomisk sosialhjelp er ikke stønadsnivået, men at det gis et tilbud med sikte på å komme inn i eller tilbake til arbeid til dem som vil ha nytte av det. Forslaget om å innføre et kvalifiseringsprogram kommer med andre ord i tillegg til de ordningene som er der fra før, og jeg mener derfor at det her ikke er riktig å beskrive dette som et A- og et B-lag. Vi er av den grunn samtidig opptatt av at de som ikke kan arbeide også skal fanges opp av det sosiale sikkerhetsnettet, blant annet gjennom folketrygdens ytelser og økonomisk sosialhjelp. Regjeringen har også sammen med budsjettet lagt fram en handlingsplan mot fattigdom, med en rekke tiltak der formålet er å redusere fattigdom. Et av tiltakene i denne handlingsplanen var en økning av sosialhjelpssatsene på 5 pst. utover ordinær prisstigning.

• 3. Følgeevalueringen av ordningen med tidsubegrenset lønnstilskudd vil starte opp i 2007 og etter planen foreligge på slutten av 2008. Stortinget vil deretter bli orientert på egnet måte.

• 4. Opphevelse av skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere innebærer ingen endring i prioriteringen mellom arbeidssøkere. Begrepsinndelingen avvikles dels fordi den ikke gir et operasjonelt og nyttig skille i arbeidsmarkedspolitikken og dels fordi den kan oppfattes som stigmatiserende. Det kan også være noe tilfeldig hvor arbeidssøkere kategoriseres, for eksempel hvis man er sosialhjelpsmottaker. Regjeringens utgangspunkt er at tjenestetilbudet fra Arbeids- og velferdsetaten skal tilpasses den enkeltes bistandsbehov uavhengig av hva slags inntektssikring man har eller hvilken målgruppe man tilhører. Prioriteringen av utsatte grupper på arbeidsmarkedet med helsemessige eller sosiale problemer vil fortsatt skje gjennom de årlige budsjettprioriteringene og gjennom krav til etatens arbeid.

• 5. Allmennlegen har en sentral rolle ved tildeling av trygdeytelser. Det gjelder hele forløpet fra sykmelding til vedtak om uføreytelse. Behandlende lege eller annen behandler er som ledd i oppfølgingen av Sykefraværsutvalget fra l. mars 2007 ilagt plikt til å delta i dialogmøte med arbeidsgiver og den sykmeldte for å diskutere tilrettelegging / oppfølging dersom det er hensiktsmessig, jf. Ot. prp. nr. 6 (2006-2007). OECD har pekt på allmennlegens dominerende rolle i forbindelse med tildeling av uføreytelser som et problem. I mange andre land vurderes søknad om uførepensjon av uavhengige leger som ikke kjenner søkeren. Disse er enten ansatt i trygdeadministrasjon eller tilknyttet på annen måte. Trygdeetaten gjennomførte i 2005 et forsøk med å la uavhengige leger vurdere uføresøknader. Målet var å finne ut om de uavhengige legene (legespesialister som ikke kjente pasienten og rådgivende leger ansatt i annet fylke) sikret en bedre kvalitet på vurderingen. Forsøket har vært evaluert av SINTEF-Helse som også har intervjuet legene som deltok i forsøket. Evalueringen viser at det var stor grad av overensstemmelse mellom trygdeetatens vurdering og de uavhengige legenes vurdering. Det var imidlertid bred enighet blant legene om at det burde vært gjort et bedre arbeid med å avklare medisinske forhold tidligere i stønadsforløpet. Prosjektet omtales i St. prp. nr. l (2006-2007) og St.meld. nr. 9 (2006-2007). Etableringen av den nye Arbeids- og velferdsetaten vil etter min mening gi et bedre grunnlag for å kunne foreta en tidlig avklaring av den enkelte stønadsmottakers funksjons- og arbeidsevne. Jeg vil i tillegg vurdere om det i større grad skal benyttes uavhengige leger i vurderingen av søknad om trygdeytelser og i tilfelle på hvilket tidspunkt i stønadsprosessen det vil være mest hensiktsmessig å overlate vurderingen til andre enn pasientens egen lege. I denne sammenheng vil også rådgivende leges rolle bli vurdert. Uførepensjonsutvalget har som mandat å vurdere tildelingsreglene for uføreytelse. Med tildelings­regler menes både vilkårene for å få ytelse og prosessen fram til vedtak. Utvalget skal avgi sin innstilling i mars. Jeg antar utvalget vil ha synspunkter på hvilke rolle behandlende lege skal ha ved innvilgelse av uføreytelse. I brev til Stortinget av 9. okt. 2006 har jeg gitt uttrykk for at jeg vil avvente innstillingen fra Uførepensjonsutvalget før jeg tar endelig stilling til dette spørsmålet.

• 6. Mottakere av tidsbegrenset uførestønad hadde inntil l. juni 2006 rett til et standardisert barnetillegg på 17 kroner per dag per barn. Regelendringen i 2006 ble begrunnet med at mottakere av tidsbegrenset uførestønad med barn ikke skulle komme vesentlig dårligere ut enn dersom de hadde blitt innvilget uførepensjon. Uførereformen (delingen i en tidsbegrenset og varig stønad) i 2004 har ikke vært evaluert Dette har sammenheng med at det har gått for kort tid siden ordningen med tidsbegrenset uførestønad ble innført, og at det foreløpig er et relativt lite antall stønader som er blitt revurdert. Agderforsknings evaluering av innstrammingen i rehabiliterings-pengeordningen i 2004 kan imidlertid tyde på at mange av dem som har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad etter å ha gått lenge på rehabiliteringspenger har liten tro på at de vil komme tilbake i arbeid, og at de fleste sammenlikner seg med uførepensjonister. Målet med å inkludere tidsbegrenset uførestønad i den nye tidsbegrensede inntektssikringsordningen har vært å få et sterkere fokus på tilrettelegging med sikte på at stønadsmottakere skal komme tilbake i arbeid både gjennom utformingen av stønadsordningen og mer målrettet virkemiddelbruk. For personer som er uføre vil omleggingen også kunne føre til at en raskere får avklart hvorvidt de bør motta uførepensjon eller ikke, eller om det er hensiktsmessig å fortsette på en stønad der en har arbeid som mål. Personer som ved en slik vurdering blir ansett å være uføre, vil i det foreslåtte systemet motta behovsprøvd barnetillegg tilsvarende det som i dag gis i uførepensjonsordningen og i ordningen for tidsbegrenset uførestønad. Personer som ved en slik vurdering blir ansett å være i en situasjon der arbeid fortsatt er målet, vil få et standardisert barnetillegg på linje med det som i dag gis til personer som mottar attførings- og rehabiliteringspenger. En viktig begrunnelse for at en ikke bør ha behovsprøvde barnetillegg i en stønadsordning som har arbeid som mål, er at det blir lite lønnsomt for personer med lave inntekter å komme i arbeid. Det skyldes at de vil miste barnetillegget dersom de får arbeid, Dette kan skape "stønadsfeller" og vil etter min oppfatning gjøre det vanskeligere å oppnå en målsetting om flere på arbeid og færre på stønad. Høye forsørgingstillegg bør derfor etter min mening forbeholdes personer som er på langvarige ytelser der det på kort sikt ikke er realistisk med tilbakeføring til arbeid. I stortingsmeldingen er det også presisert at endringene i regelverket skal bli gjort gjeldende for nye tilfeller, slik at det ikke vil ramme dem som i dag mottar tidsbegrenset uføre­stønad. Det er ikke tatt stilling til nivået på barnetillegget i den nye tidsbegrensede inntektssikringen. Eksemp­lene nedenfor tar utgangspunkt i et barnetillegg på samme nivå som dagens rehabiliteringspenger og attføringspenger, dvs. 27 kroner per dag per barn. En enslig stønadsmottaker med hhv. ett, to og tre barn og en tidligere inntekt på 250 000 kroner vil få følgende ytelse før skatt.

Dagens regler for rehabiliteringspenger og attføringspenger:

Dagens regler for uførepensjon:

• Det er i eksemplene med uførepensjon lagt til grunn jevn inntekt og 40 poengår. Med en relativt lav inntekt på 250 000 kroner gis uavkortet behovsprøvd barnetillegg. Enslige med ett barn på dette inntektsnivået vil altså isolert sett få en økt ytelse med et standardisert tillegg, mens ytelsen går ned for dem med to barn. Jeg understreker igjen at endringen kun vil gjøres gjeldende for nye tilfeller. Videre er det grunn til å legge vekt på at et viktig formål med omleggingen er å styrke innsatsen rettet mot at stønadsmottakerne skal komme tilbake i arbeid. Dersom dette lykkes, vil det normalt medføre at de får en høyere samlet inntekt enn de har mens de mottar stønad.

• 7. Hensynet til rettsikkerhet og likebehandling for brukerne av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester er viktig, og dette understrekes også i stortingsmeldingen. Det påpekes derfor at hensyn til at de enkeltes rettigheter blir ivaretatt gjennom saksbehandlingsprosedyrer, klageordninger osv. blir av stor betydning i det videre arbeidet med oppfølgingen av meldingen. I stortingsmeldingen brukes begrepet velferdskontrakt først og fremst som et uttrykk for et gjennomgående og systematisk prinsipp for å konkretisere gjensidige forventninger, krav og forpliktelser mellom forvaltning og bruker. Det er en betegnelse på en pedagogisk framgangsmåte som i lovgivningen kommer til uttrykk gjennom bestemmelser om brukermedvirkning. Velferdskontrakten, slik denne beskrives i meldingen, vil med andre ord ikke komme til erstatning for dagens enkeltvedtak med tilhørende klagemulighet. Dette vil bli ytter­ligere klargjort i forslaget til lovbestemmelser for kvalifiseringsprogrammet med rett til kvalifiseringsstønad for utsatte grupper, som departementet om kort tid vil sende ut på høring.