Spørsmål i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 9 (2006-2007) - Arbeid, velferd og inkludering

Jeg viser til St.meld. nr. 9 (2006-2007) og til behandlingen av denne i Stortingets Arbeids- og sosialkomité, og tillater meg å stille følgende spørsmål:

• 1. Evalueringsrapporter om tiltak for langtids sosialhjelpsmottakere viser at arbeidsrettede tiltak for denne gruppen krever langsiktig og ressursintensiv innsats. Dette til tross for at seleksjonen til disse tiltakene så langt har vært sterk og til dels bare omfattet de med best sjanse på arbeidsmarkedet. Det foreslåtte kvalifiseringsprogrammet legger opp til å skulle omfatte en noe videre personkrets og skal dessuten tilbys i større omfang enn dagens arbeidsmarkedstilbud til langtidsmottakere av sosialhjelp. Dette fordrer betydelige ressurser i de lokale NAV-kontorene. I hvilken grad mener Statsråden at de lokale NAV-kontorene har kompetanse og ressurser til å gi en slik individuell oppfølging som forutsettes med forslag om innføring av kvalifieringsprogram?

• 2. Innføring av et kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad på 2G kan medføre et A- og B-lag i gruppen av sosialhjelpsmottakere basert på om den enkelte vurderes egnet til programdeltakelse eller ikke. Meldingen inneholder ingen drøftelse av dette, og jeg ber om Statsrådens vurdering av problemstillingen.

• 3. På side 244 i meldingen står det at "Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil sørge for løpende resultatoppfølging og mer langsiktig forskning for å følge opp og evaluere reformen." Denne generelle formuleringen fremstår noe underlig når ordningen med tidsubegrenset lønnstilskudd er presentert som et "forsøk". Når og på hvilken måte vil forsøket med tidsubegrenset lønnstilskudd bli evaluert, og når kan Stortinget forvente å få seg forelagt resultatet av evalueringen?

• 4. I meldingen foreslår Regjeringen å fjerne skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Bakgrunnen for dette er at tjenester og tiltak skal fordeles etter den enkeltes behov, og ikke etter hvilken kategori den enkelte er plassert i. Gitt at nevnte skille fjernes, ber jeg Statsråden redegjøre for hvordan man vil sikre at de som i dag defineres som yrkeshemmede gis fortsatt høy prioritet og god tjenestekvalitet i arbeids- og velferdsetaten?

• 5. OECD mener at vi i Norge bør skjerpe kontrollen med allmenlegenes sentrale rolle i vårt trygdesystem. Hvorfor inneholder ikke meldingen forslag som følger opp dette?

• 6. Barnetillegget er i dag behovsprøvd for mottakere av tidsbegrenset uføretrygd. Denne uførestønaden skal etter forslag i meldingen implementeres i en ny tidsbegrenset folketrygdytelse og mottakerne av denne søknaden kan gis et standardisert barnetillegg som i de fleste tilfeller vil utgjøre langt mindre enn et behovsbasert tillegg. Mener Statsråden at dette forslaget kan defineres som "sosialt"? Kan Statsråden gi konkrete regneeksempler som viser hvordan dette vil slå ut for enslige forsørgere med hhv. ett, to og tre barn?

• 7. Meldingen legger opp til økt bruk av skjønn i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette innebærer større makt til det lokale NAV-kontoret/saksbehandler som i stor grad vil kunne påvirke den enkelte brukers hverdag. I en slik situasjon er det avgjørende viktig for rettssikkerheten at man sikrer reell brukermedvirkning og rett til å klage. Klageadgang behandles imidlertid ikke i meldingen, og man problematiserer heller ikke klagemuligheten i forhold til at enkeltvedtak nå kan "kamufleres" i en velferdskontrakt. Gitt disse forhold ber jeg om Statsrådens vurdering av hvorvidt brukernes rettssikkerhet fullt ut vil være ivaretatt uten en viss oppmyking av klageadgangen i arbeids- og velferdsforvatningen?

Det bes om at svar på denne henvendelsen sendes direkte til Arbeids- og sosialkomiteen ved komitésekretær Berit Skovly.