2. Viktige utfordringer for NSB
NSB-konsernets kjernevirksomhet er persontransport og godstransport på jernbane, samt busstransport.
Konsernet omfatter i dag morselskapet NSB AS og blant annet selskapene CargoNet AS, NSB Anbud AS, Nettbuss AS, NSB Eiendom AS, ROM Eiendom AS og Mantena AS.
Persontransport med tog møter stadig større konkurranse fra andre transportmidler. På korte og mellomlange avstander møter toget i særlig grad konkurranse fra personbilen. Endringer i transportmarkedet stiller NSB-konsernet overfor store utfordringer knyttet til effektivisering og omstilling av virksomheten, samt markedsposisjonering og tilpasning av transporttilbudet.
NSB-styrets strategi for virksomheten var utgangspunktet for et systematisk forbedringsarbeid i NSB for å øke konkurransekraften og inntektene fra persontogtrafikken. Dette la grunnlag for et positivt vendepunkt i trafikkutviklingen i 2003 etter en periode med nedgang i antall reisende med tog. På tross av stadig større konkurranse fra andre transportmidler økte antall reisende med tog med NSB med 4,6 pst. i perioden 2003-2005.
NSBs satsing på kombinerte godstransporter, transport av containere og semitrailere på jernbanen, har gitt en betydelig økning i transportvolumet. CargoNet, hvor NSB eier 55 pst. av aksjene, har økt antall lasteenheter med 50 pst. i perioden.
Fra 1. januar 2006 ble hele det norske jernbanenettet åpnet for internasjonal godstransport. Fra 1. januar 2007 vil også det innenlandske godstransportmarkedet åpnes for jernbaneforetak fra andre EØS-land. Dette innebærer at det blir konkurranse på all godstransport fra 1. januar 2007.
Nettbuss har også hatt en positiv utvikling i antall reiser i perioden 2003-2005. I perioden økte antall reisende med Nettbuss med 33 pst. Oppkjøp av busselskaper og utfallet av anbudskonkurranser gjør det vanskelig å sammenlikne antall reisende fra år til år.
For å kunne realisere togets potensial ytterligere mener styret i NSB at vedlikehold og investeringer i jernbaneinfrastrukturen på trafikktunge strekninger må økes vesentlig. Ifølge styret legger eksisterende jernbaneinfrastruktur blant annet begrensninger på den videre godstransportutviklingen. Ytterligere oppgradering av infrastrukturen vil gi redusert fremføringstid, forbedret punktlighet og regularitet, og derved øke togets konkurranseevne. Dette vil også bidra til økt sikkerhet og komfort for de reisende.
Når det gjelder vedlikehold og investeringer i jernbaneinfrastrukturen, prioriterer NSB-styret tiltak innenfor flere områder:
– Vedlikehold av infrastrukturen.
– Trafikksikkerhet.
– Kundeinformasjon.
– Modernisering/kapasitetsøkende tiltak.
I forbindelse med stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 6/Innst. S. nr. 118 (2004-2005) ba flertallet regjeringen nøye vurdere forvaltningen av eierskapet til de driftsavhengige eiendommene i NSB, herunder stasjoner og terminaler. På denne bakgrunn nedsatte Samferdselsdepartementet høsten 2005 en arbeidsgruppe for å vurdere organiseringen av stasjons- og godsterminalfunksjoner i det nasjonale jernbanenettet. Høsten 2006 ble arbeidsgruppens rapport sendt på høring til berørte parter. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Jernbaneverket, NSB, Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet. Stortinget vil bli orientert om konklusjonene av dette arbeidet på en hensiktsmessig måte.
Det pågår for tiden forhandlinger mellom Samferdselsdepartementet og NSB om ny rammeavtale om statlig kjøp av persontransporttjenester med tog som etter planen vil gjelde for perioden 2007-2010.
Ansvaret for kjøp av lokale bussrutetjenester i Norge er tillagt fylkeskommunene og det er opp til den enkelte fylkeskommune å avgjøre hvilken kontraktsform som skal brukes ved kjøp av bussrutetransport. Dette må derfor NSBs styre drøfte med de fylkeskommuner hvor Nettbuss AS transporterer passasjerer.
I henhold til § 9 i lovforslaget om likeverd og tilgjengelighet, jf. NOU 2005:8, vil både offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten ha plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.
Dersom ovennevnte lovforslag blir vedtatt, vil NSB som utøver av transporttjenester rettet mot allmennheten, være lovpålagt å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at NSB-konsernets kjernevirksomhet er persontransport og godstransport på jernbane, samt busstransport.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at på tross av stadig større konkurranse fra andre transportmidler, økte antall reisende med tog med NSB med 4,6 pst. i perioden 2003-2005. I perioden 2000 til 2003 gikk antall reisende med NSB ned med 11,6 pst.
Flertallet mener dette viser at NSB har gjort et godt arbeid for å snu en negativ utvikling, slik det ble understreket i St.meld. nr. 6 (2004-2005). Et systematisk forbedringsarbeid la grunnlaget for et positivt vendepunkt i trafikkutviklingen i 2003.
Flertallet understreker at det er viktig at NSB fortsetter dette arbeidet.
Flertallet har merket seg at kollektivtrafikkens andel av trafikken økte i 2004 og 2005. Flertallet mener det må arbeides systematisk for å øke kollektivtrafikkens andel ytterligere framover. NSB vil ha en avgjørende rolle i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det i stamnettutredningene går fram at persontrafikken skal videreutvikles i regionene og i de større byene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er bekymret for at en stadig større andel av godstrafikken går på veg. Jernbanen har en konkurransekraft når store godsmengder skal fraktes over lange avstander. I meldingen vises det til at det har vært en vekst i kombinerte transporter i Norge og at CargoNet nå i hovedsak satser på kombinerte transporter.
Flertallet understreker målet om å få en større del av godstransport over fra veg til bane. For å lykkes med dette må utbyggingen av dobbeltspor, kryssingsspor og godsterminaler fortsette i stort omfang. NSB må også gjennom sitt datterselskap CargoNet fortsette innsatsen for å skape et enda mer attraktivt alternativ til lastebil.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent med at det er en utfordring å skaffe tilstrekkelig kapasitet til å møte etterspørselen etter godstrafikk på jernbane. Mens bevilgende myndigheter og Jernbaneverket må ta utfordringen når det gjelder infrastruktur, må NSB og datterselskapet CargoNet aktivt møte utfordringen med å skaffe nok materiell.
Dette flertallet er opptatt av at godstrafikk på jernbane ikke skal svekkes som følge av den innførte NOx-avgiften, og viser til at departementet vil følge utviklingen nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er tvilende til at de avgiftskompenserende tiltak virkelig kompenserer for NOx-avgiften. Disse medlemmer mener avgiften er konkurransevridende og viser til sine alternative statsbudsjett for 2007 der avgiften er fjernet.
Disse medlemmer viser til at CargoNet de siste årene har hatt en god utvikling, og at det har vært vekst i godstransporten på jernbanenettet. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at i den videre utbyggingen av jernbanenettet må tiltak som bidrar til å øke kapasiteten innenfor godstransporten, prioriteres.
Disse medlemmer understreker viktigheten av at CargoNet får større konkurranse. Det er viktig at det tilrettelegges for dette også infrastrukturmessig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å videreføre satsingen på jernbanen framover.
Flertallet viser til at el-avgiften for skinnegående transport ble fjernet i budsjettet for 2007, med virkning fra 1. januar 2007. Dette gir kostnadsbesparelser for CargoNet og styrker konkurransekraften til toget som godstransportør.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den historiske satsingen på jernbane i statsbudsjettet for 2007. Jernbanebudsjettet er nå på 7,1 mrd. kroner, 15,3 pst. høyere enn i 2006. NSBs virksomhet er avhengig av en god infrastruktur for å kunne realisere togets potensial, og i 2007-budsjettet er det spesielt investeringene som øker. Investeringer i linjen økte med 50,3 pst. fra 2006 til 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at den suksess NSB nå opplever, skyldes de strukturendringer i selskapet som ble vedtatt under Bondevik II-regjeringen, og den historiske jernbanesatsingen som da ble gjennomført.
Komiteen viser til at det pågår et arbeid for å vurdere organiseringen av stasjons- og godsterminalfunksjoner i det nasjonale jernbanenettet. Komiteen ser det som positivt at NSBs pågående arbeid med utvikling av sine stasjons- og terminalområder ikke stopper opp i påvente av utfallet av denne gjennomgangen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det kan være riktig å vurdere å la driftsoperatører delta i utvikling av nye stasjonsområder.
Komiteen viser til at tilgjengelighet til transport er ett av hovedmålene i transportpolitikken. Hensynet til likeverd og at alle skal ha like muligheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne, er et viktig prinsipp som må følges opp.
Komiteen vil understreke at selskapet må ha stor oppmerksomhet knyttet til at det er mange ulike funksjonshemminger som skal tas hensyn til ved universell utforming.
Komiteen viser til høringsinnspill fra FFO og Norges Handikapforbund som uttrykker bekymring for arbeidet med universell utforming. Komiteen viser til at det i den nye fireårige kjøpsavtalen med NSB for første gang er slått fast at togtilbudet skal utformes slik at flest mulig kan utnytte tilbudet på en ordinær og likeverdig måte. Det er også satt av 100 mill. kroner i kjøpsavtalen til oppgradering av togmateriell for å gjøre togene mer tilgjengelig for alle. Komiteen mener NSB skal legge til grunn prinsipp for universell utforming når selskapet anskaffer nytt materiell eller oppgraderer eksisterende materiell. Komiteen forutsetter også at brukerorganisasjoner trekkes aktivt inn i arbeidet med å utvikle et transporttilbud som er mest mulig tilgjengelig for alle.
Komiteen viser til oppfølgingen av NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet. I henhold til lovforslaget vil både offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten ha plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming. Komiteen mener dette tydeliggjør NSBs forpliktelser til å fremme universell utforming.
Komiteen viser til at flere organisasjoner er opptatt av at man ved utskifting av materiell og nyinnkjøp vektlegger universell utforming for å sikre at alle skal ha muligheten til å benytte jernbanens tilbud likeverdig.
Komiteen vil be Regjeringen sørge for at selskapet ved innkjøp av nytt materiell og utstyr skal tilfredsstille kravene til universell utforming. I tillegg til at det sørges for aktiv deltakelse fra brukerorganisasjonene, slik at man sikrer god universell utforming av materiell og utstyr.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at Regjeringen i den nye rammeavtalen med NSB har slått fast at togtilbudet skal utformes slik at flest mulig kan benytte tilbudet på en ordinær og likeverdig måte. Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringen i kjøpsavtale med NSB i tillegg bør stille mer spesifikke krav om tilgjengelighet ved innkjøp av nye tog og ved oppgradering av eksisterende materiell. Disse medlemmer mener at forpliktende krav om å gjøre eksisterende materiell tilgjengelig og konkrete krav om universell utforming i alle nye innkjøp NSB gjør i perioden, bør være en del av en slik kjøpsavtale.
Disse medlemmer vil understreke at både Samferdselsdepartementet og NSB har et ansvar for å gjøre nytt og eksisterende materiell tilgjengelig for funksjonshemmede. Disse medlemmer vil således peke på at det er nettopp i avtaler om offentlig kjøp at konkrete og forpliktende krav om bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede kan og bør stilles.