2. Evaluering av organisering og tilknytingsform
I tråd med Soria Moria-erklæringa har Samferdselsdepartementet evaluert den interne organiseringa av dei tenestene i Avinor som er viktige for flytryggleiken, og dessutan forma for tilknyting til staten for selskapet. Resultatet frå evalueringa ligg føre i ein eigen rapport frå Samferdselsdepartementet. Rapporten ligg ved stortingsmeldinga som utrykt vedlegg.
Ein annan bakgrunn for evalueringa er rapporten "Flysikkerhet i norsk luftfart under omstillingsprosesser". Rapporten vart lagd fram av Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (no Statens havarikommisjon for transport) i august 2005. I rapporten tilrådte kommisjonen at Samferdselsdepartementet burde "[...]vurdere å trekke erfaringer fra og evaluere nåværende modell/løsning for statlig eierskap/styring av flysikringstjenester og lufthavndrift".
Sentrale punkt i evalueringa har vore følgjande:
– Vurdere kva for oppgåver (flysikringstenester og eventuelt andre tenester og funksjonar) i Avinor som er viktige for flytryggleiken.
– Gjere greie for fordelar og ulemper ved å ha flysikringstenesta, og eventuelt andre oppgåver som er viktige for flytryggleiken, innanfor ein organisasjon, og ved å etablere ei eiga organisasjonseining for oppgåver som har verknad på flytryggleiken.
– Gjere greie for internasjonale utviklingstrekk innan organiseringa av lufthamner og flysikringstenester.
– Vurdere kva for organisering og form for tilknyting som er best eigna til å realisere dei måla som er sette for det statlege engasjementet i drifta av lufthamner og flysikringstenester. Vurderinga skal gjelde både Avinor og eventuelle nye einingar dersom det blir tilrådt å skilje ut delar av verksemda.
Evalueringa har vore gjennomførd i samarbeid med leiinga og representantar for dei tilsette i Avinor. Formålet med evalueringa har vore å sikre at samfunnsomsyn blir best mogleg ivareteke, spesielt omsynet til flytryggleik.
Tilrådinga frå Samferdselsdepartementet kan summerast opp i følgjande punkt:
– Omsynet til flytryggleiken er tilfredsstillande ivareteke innan dagens organisering av dei tenestene i Avinor som er viktige for flytryggleiken, og innan dagens form for tilknyting til staten for Avinor. Verken organiseringa av tenestene knytte til flytryggleik, eller forma for tilknyting til staten har vore noka hovudårsak til dei problema ein finn i flysikringstenesta i dag. Forholda bør no leggjast til rette for at det blir ro rundt Avinor.
– Samferdselsdepartementet meiner at Avinor bør halde fram som eit integrert selskap med ansvar for både lufthamndrift og flysikringstenester.
– Tilstrekkeleg politisk styring for å sikre at samfunnsomsyn blir ivareteke kan også sikrast når Avinor er eit heileigt statleg aksjeselskap. Avinor bør såleis halde fram som eit heileigt statleg aksjeselskap under Samferdselsdepartementet.
– Styret har ansvaret å organisere Avinor på ein mest mogleg formålstenleg måte. Dersom Avinor ønskjer å gjennomføre større omorganiseringar, for eksempel ved å skilje ut Flysikringsdivisjonen som eit eige dotterselskap, følgjer det av vedtektene til selskapet at dette må leggjast fram for generalforsamlinga i selskapet, det vil seie samferdselsministeren.
Samferdselsdepartementet vil nytte dei styringsinstrumenta som eksisterer i dag, for å sikre at Avinor ivaretek samfunnsomsyn.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, konstaterer at Avinor står overfor store, utfordrende oppgaver blant annet med utbygging og oppgradering av flyplasser, bemanning i flysikringstjenesten og gjennomføring av nytt regelverk, nasjonalt og fra EU.
Flertallet legger til grunn at ansvaret for flysikringsvirksomheten i selskapet skal være statlig. Det er for tiden ikke påkrevd å endre på hovedtrekkene i dagens organisering av Avinor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er grunn til å se på om prosjektering, finansiering, bygging, vedlikehold og drifting av terminaler og infrastruktur kan konkurranseutsettes i større grad. I denne sammenheng er det naturlig å vurdere nye terminaler som OPS-prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at den omfattende eksterne evalueringen av Avinor som har vært gjennomført, konkluderer med at Avinors organisering og tilknytningsform er god og ikke må endres. Omdanningen fra det statlige forvaltningsorganet Luftfartsverket til Avinor AS har vært riktig og i hovedsak svært vellykket. Disse medlemmer ser det som svært viktig at det er slått fast at flysikkerheten er godt ivaretatt i dagens organisasjonsstruktur.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er likevel åpen for å slippe andre grupper til som medeiere i de enkelte flyplassene, for eksempel for å få realisert utbygging eller opprusting av terminaler. Terminalene kan eies i egne aksjeselskap med kommunalt eller privat medeierskap. På denne måten kan man oppnå tilførsel av viktig kompetanse, styrke rutetilbud og markedsføring av norske destinasjoner. Det vil i sin tur kunne styrke Avinor og kryssfinansieringsmodellen som helhet, at økonomien på den enkelte flyplass forbedres gjennom bredere inntjeningsgrunnlag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Havarikommisjonen (HSLB) i august 2005 la frem rapport 35/2005 "Flysikkerhet i norsk luftfart under omstillingsprosesser" på grunnlag av oppdrag gitt av Samferdselsdepartementet i oktober 2004. HSLB har gjennom denne rapporten undersøkt hvordan flysikkerheten blir ivaretatt ved de store omstillingene som pågår innen norsk luftfart. HSLB har valgt å begrense undersøkelsen til perioden fra 1. januar 2000 og fram til i dag (juli 2005), fordi omstillingene har vært spesielt omfattende i denne perioden.
Disse medlemmer har merket seg at HSLB i denne sammenheng har lagt vekt på å undersøke hvordan de største aktørene i norsk luftfart ivaretar flysikkerheten under omstillingsprosesser og påpeke forhold og gi anbefalinger der det synes å være et forbedringspotensial. Blant disse aktørene er Avinor.
Disse medlemmer har merket seg at hovedkonklusjonen er at en rekke store og små endringer ikke blir tilstrekkelig konsekvensutredet med hensyn til flysikkerhet - verken enkeltvis eller helhetlig. I den grad slike utredninger blir gjennomført, synes det ofte å være mangelfull oppfølging og dokumentasjon på "lukking" av forutsetninger og resultater/anbefalinger. Alle de undersøkte luftfartsaktørene, inklusive myndighetene, har i så henseende et forbedringspotensial. Disse medlemmer har merket seg at av i alt 15 sikkerhetstilrådinger, er hele 6 knyttet til omstilling i Avinor. Disse medlemmer har videre merket seg at Stortinget ennå ikke har fått fremlagt egen sak om rapporten fra HSLB og om oppfølgingen av rapporten. Disse medlemmer mener det er viktig at Stortinget får en redegjørelse om rapportens innhold og spesielt om oppfølgingstiltak. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om oppfølging av "Rapport SL RAP 35/2005 Flysikkerhet i norsk luftfart under omstillingsprosesser"."
Disse medlemmer har merket seg at styreleder og administrerende direktør i selskapet er skiftet ut i løpet av 2006. Disse medlemmer har merket seg at selskapets nye direktør offentlig har gitt uttrykk for at "forrige ledelse gjorde flere vitale feilgrep som nå koster selskapet dyrt".
Disse medlemmer legger til grunn at selskapet gjennom valgte strategier og praktisk løpende arbeid sørger for at flysikkerheten ivaretas helt og fullt på en betryggende måte og at reisende ikke utsettes for forsinkelser grunnet mangel på kvalifisert personale eller uløste arbeidskonflikter. Disse medlemmer legger videre til grunn at selskapet på mange ulike måter arbeider for å skaffe nok flygeledere både på kort og lang sikt slik at tilfredsstillende punktlighet i norsk luftfart kan sikres.
Disse medlemmer har videre merket seg at Samferdselsdepartementet i meldingen opplyser at departementet har evaluert den interne organiseringen av de tjenestene i Avinor som er viktige for flysikkerheten, og at et internasjonalt konsulentfirma også har vurdert hvilke oppgaver i Avinor som er viktig for flysikkerheten og organiseringen av disse oppgavene. Disse medlemmer har videre merket seg at ingen av disse rapportene aktivt er gjort kjent for komiteen, men følger stortingsmeldingen som utrykte vedlegg. Disse medlemmer mener dette understreker at departementet ikke vektlegger å informere Stortinget om forhold knyttet til flysikkerheten på en aktiv, god, grundig og åpen måte.
Disse medlemmer har satt seg inn i rapporten fra det internasjonale konsulentfirmaet Booz, Allen og Hamilton. Disse medlemmer har merket seg at konsulentene peker på at plassering av flysikringstjenesten i samme organisasjon som driften av lufthavner er blitt mindre vanlig internasjonalt, og at det pekes på tre alternative organisasjonsformer. Disse medlemmer mener etablering av flysikringsdivisjonen inkludert flygeinformasjonstjenesten som eget selskap utenfor Avinorkonsernet, fremstår som den beste løsning. Disse medlemmer mener en slik løsning vil gi tydeligere fokus på flysikringstjenester og tydeligere fremvisning av kostnadene forbundet med denne virksomheten. Disse medlemmer mener også at en løsning der flysikringstjenester og flyplassdrift skilles helt, kan gjøre det enklere å få på plass nye løsninger innenfor organisering av flysikringstjenester som kan sikre at mangel på flygeledere ikke begrenser eller forsinker avviklingen av flytrafikken. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at flysikringstjenesten inkludert flygeinformasjonstjenesten blir etablert som eget selskap utenfor Avinorkonsernet."