1. Innledning
I tråd med det styringsopplegget som vart etablert då Avinor AS vart danna, legg Samferdselsdepartementet fram den andre stortingsmeldinga om verksemda i selskapet. Formålet med meldinga er å orientere Stortinget om utviklinga i selskapet sidan den førre eigarmeldinga som vart lagd fram av regjeringa Bondevik II, jf. St.meld. nr. 36 (2003-2004) og Innst. S. nr. 262 (2003-2004).
Meldinga skal vidare orientere om hovudutfordringar, planar og strategiar for Avinor for dei neste åra, og gjere greie for korleis Samferdselsdepartementet vurderer desse. Meldinga skal danne grunnlaget for eigarstyringa av selskapet.
Spesielt med denne eigarmeldinga er at ho òg drøftar spørsmål rundt den interne organiseringa av Avinor og korleis selskapet skal knytast til til staten.
Konsernet Avinor omfattar morselskapet Avinor AS og dotterselskapa Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinor Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom AS og Værnes Eiendom AS.
Ifølgje § 10 i vedtektene skal selskapet kvart år leggje fram ein plan for samferdselsministeren. Kvart anna år skal denne § 10-planen danne grunnlaget for ei stortingsmelding om verksemda i Avinor.
Den overordna oppgåva for Avinor er å leggje forholda til rette for ein sikker, miljøvennleg og effektiv luftfart i alle delar av landet.
I den politiske plattforma for Regjeringa (Soria Moria-erklæringa) har Regjeringa sett opp følgjande mål for Avinor:
– Både kortbanenettet og stamlufthamnene er ein viktig del av infrastrukturen i landet. Det skal sikrast eit flyplassnett som gir eit tidsmessig flytilbod i heile landet. Ordninga med at overskottsflyplassar betaler for dei ulønnsame flyplassane skal vidareførast.
– Dagens lufthamnstruktur skal oppretthaldast, så sant det ikkje er eit uttrykt ønske lokalt om å leggje ned ein flyplass. Dette må i tilfelle skje etter ein grundig prosess, der alle som saka gjeld, har vorte høyrde.
– Best mogleg tryggleik og regularitet på kortbaneflyplassane skal sikrast gjennom å betre innflygingsutstyret på flyplassane.
– I samarbeid med leiinga og dei tilsette skal organiseringa av Avinor evaluerast, med sikte på å ta best mogleg vare på samfunnsomsyn, spesielt flytryggleik.
Meldinga avgrensar seg ikkje til den reine eigarrolla, men tek for seg departementets samla bruk av verkemiddel overfor Avinor.
Avinor har dei seinaste åra gjennomført vesentlege omstillingar. For Samferdselsdepartementet er det viktig at Avinor held fram arbeidet med sikte på ei mest mogleg kostnadseffektiv drift også i tida framover.
Avinor har ansvaret for å planleggje, byggje ut og drive både lufthamner og flysikringstenester i Noreg. Avinor har ansvaret for 46 statlege lufthamner rundt omkring i landet, medrekna 25 kortbaneflyplassar og ein helikopterlandingsplass. 12 lufthamner blir drivne i samarbeid med Forsvaret. Med unntak av eit mindre tal ikkje-statlege lufthamner som driv si eiga flygeinformasjonsteneste, er Avinor eineleverandør av flysikringstenester til både sivil og militær luftfart. Flysikringstenesta omfattar kontrolltårn på lufthamnene, tre kontrollsentralar og dessutan teknisk utstyr for flynavigasjon.
Forholdet mellom Forsvaret og Avinor er regulert gjennom eit eige avtaleverk. Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet vurderer no om dette avtaleverket skal reforhandlast.
Avinor er i dag fullt ut sjølvfinansiert. Vel 60 pst. av inntektene er inntekter frå avgifter som flyselskapa betaler for bruken av tenestene frå Avinor. Resten av inntektene er kommersielle inntekter, det vil seie inntekter frå parkeringsverksemd, hotellverksemd, utleige av areal og avgiftsfritt sal på lufthamnene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, ser det som svært viktig at Avinor fremover fortsetter den langsiktige satsingen på bedret kapasitet i flysikringstjenesten, herunder flygelederutdanning. Dette er en avgjørende forutsetning for effektiv luftfart, et av hovedmålene for Avinors virksomhet.
Komiteen er positiv til at man har oppnådd flere takstreduksjoner og at 90 pst.-rabatten i startavgiften for utenlandsflyginger på 6 utvalgte flyplasser er opprettholdt. Denne har en viktig regionalpolitisk rolle.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at Avinors overordnede formål er å legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i hele landet og herunder at sikkerheten alltid skal ha første prioritet.
Flertallet er tilfreds med at Avinor er selvfinansierende og at det ikke har vært behov for statlig kjøp av flyplasstjenester. Flertallet er samtidig opptatt av arbeidet med å sikre at kostnadseffektiv drift fortsatt skal være et satsingsområde. Kryssfinansieringsmodellen skal ikke undergrave en rasjonell drift av selskapet. Selskapsstrukturen, avkastningskravet og fortsatt satsing på utdanning av personell til flysikringstjenesten er viktige elementer i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at Avinor arbeider for å få mer returtrafikk til Norge. Dette arbeidet må videreføres og styrkes først og fremst av hensyn til reiselivsnæringen, men det er også viktig for å sikre et godt rutetilbud og det kan styrke økonomien i Avinor.
Disse medlemmer peker på at mindre ikke-statlige flyplasser fyller et behov og genererer trafikk til de statlige flyplassene. Disse medlemmer mener det derfor er rimelig at staten bidrar med midler til sikkerhetsinfrastruktur og beredskap, og vil foreslå at det utarbeides en ny standard for dette som står i forhold til skjerpede sikkerhetsnormer.
Disse medlemmer har merket seg at lufthavnene på Stord, Lista, Notodden og i Skien har søkt om driftsstøtte og investeringsstøtte. Disse medlemmer mener søknaden bør imøtekommes ved at disse lufthavnene inkluderes i den kryssubsidieringen som foretas mellom lufthavnene innenfor Avinor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett inkludere de ikke-statlige lufthavnene på Stord, Lista, Notodden og i Skien i Avinors system med kryssubsidiering."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det er viktig for turistnæringen at Avinor, Innovasjon Norge, lokale næringsråd og kommuner samarbeider tett. Disse medlemmer ser for øvrig positivt på samarbeidet mellom Avinor og lokalsamfunnet i Molde som har muliggjort en lengre rullebane på Årø.
Disse medlemmer viser til at Soria Moria-erklæringen slår fast at dagens flyplasstruktur skal ligge fast med mindre det er et lokalt ønske om nedleggelse:
"Regjeringen vil:
– opprettholde dagens flyplasstruktur, så fremt det ikke er et uttrykt ønske lokalt om å legge ned en flyplass. Dette må i tilfelle skje etter en grundig prosess hvor alle berørte er blitt hørt.
– sikre best mulig sikkerhet og regularitet gjennom å bedre innflygingsutstyr på flyplassene.
– sikre er godt tilbud på kortbanenettet i forhold til flystørrelse, kvalitet på flyene, avganger og sikkerhet."
Disse medlemmer vil videre forutsette at dette også gjelder Stord flyplass. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til uttalelser fra eierne av lufthavnen, Stord kommune og Hordaland fylkeskommune, om at det er reell fare for nedleggelse, hvis ikke staten bidrar til finansieringen av statlig pålagte krav.
Disse medlemmer understreker at det er viktig at de øvrige flyplasser med rutetrafikk, som Stord, Notodden og Torp, får et statlig tilskudd til infrastruktur og installasjoner. AFIS-tilskuddet til drift av flygeinformasjonstjeneste er generelt for lavt og dekker ikke investeringskostnadene for å kunne utføre AFIS-tjenesten. Disse flyplassene bidrar til å finansiere det offentlige nettet og fyller en viktig transportfunksjon i sine områder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om en egen luftfartsmelding der også en gjennomgang av rammevilkår for alle private flyplasser bør inngå.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de andre punktene i innstillingen.