Dokument nr 8:106 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Martin Engeset og Per-Kristian Foss om alternative modeller for vurdering av søkernes funksjonsevne og medisinske for hold i uføresaker

Jeg viser til privat forslag fra stortingsrepresentantene Engeset og Foss. Forslagsstillerne ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 om å fremme forslag om alternative modeller for vurdering av søkerens funksjonsevne og medisinske forhold i uføresaker, herunder bruk av rådgivende lege og legespesialister.

Stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, som vil bli lagt fram for Stortinget i november, vil rette et generelt fokus på tiltak som skal få flere stønadsmottakere raskere tilbake i arbeid. Vurderingen av om vilkårene for uføreytelse er oppfylt vil komme på slutten av denne prosessen når mulige tiltak har vært prøvd.

Det er Arbeids- og velferdsetaten (tidligere trygde­etaten) som fatter formelt vedtak om tildeling av trygdeytelser. Behandlende lege (fastlegen) har imidlertid en sentral rolle som premissleverandør for etatens avgjørelser. OECD har i sin landgjennomgang pekt på behandlende leges sentrale stilling i det norske trygdesystemet som et problem. I rapporten som vil bli offentliggjort primo november kommer OECD med flere anbefalinger til Norge.

I de fleste andre OECD-land vurderes søknader om uføreytelser av nøytrale leger som ikke kjenner pasienten. Disse er enten ansatt i trygdeadministrasjonen eller utfører denne jobben ved siden av annen praksis. Tanken bak er at behandlende lege ofte står pasienten for nær til å kunne foreta en nøytral vurdering. Samtidig er det behandlende lege som kjenner pasienten best, jf. målene med fastlegeordningen.

Trygdeetaten har i 2005 gjennomført et forsøk der man har brukt uavhengige leger til å vurdere uføresøknader. Forsøket har vært todelt. I den ene delen av forsøket ble uføresøknader fra et fylke forelagt uavhengige legespesialister i et annet fylke. Søkerne ble innkalt til undersøkelse. I den andre delen av forsøket ble et utvalg uføresøknader fra ett fylke forelagt trygdeetatens rådgivende leger fra andre fylker (ingen undersøkelser). Målet med forsøket har vært å finne ut om uavhengige leger sikrer en bedre kvalitet på de vurderingene som legges til grunn for trygdeetatens avgjørelse av om vilkårene for uføreytelse er oppfylt. Til sammen 200 uføresøknader ble gjennomgått.

SINTEF-helse har evaluert prosjektet. Evalueringen som foreligger i disse dager viser at det er stor grad av overensstemmelse mellom trygdekontorenes/fylkestrygdekontorenes vurdering og vurderingene som ble foretatt av de uavhengige legene. Legene som deltok i forsøket ble intervjuet. I tillegg gjennomgikk leger ansatt ved SINTEF et utvalg saker. Legene ble stilt spørsmål om de syntes at sakene var godt nok utredet. De uavhengige legespesialistene syntes i mindre grad at sakene var godt nok medisinsk utredet enn SINTEFs leger og de rådgivende legene. Disse legene etterlyste også større bruk av funksjonsvurderinger for å tydeliggjøre sammenhengen mellom sykdom og nedsatt arbeidsevne.

Det var imidlertid bred enighet mellom legegruppene, inkludert SINTEFs leger, at det burde ha vært gjort et bedre arbeid med å avklare medisinske forhold tidligere i stønadsforløpet. Det ble pekt på at en del saker kunne ha vært avklart på et langt tidligere tidspunkt. 64 prosent av alle sakene var allerede forelagt spesialist og 77 prosent var forelagt rådgivende lege som ledd i den ordinære saksbehandlingen.

SINTEFs leger konkluderer med at spesialistvurderinger ikke hører hjemme i sluttfasen av en medisinsk utredning. Vurderingen av ekstern rådgivende lege brakte i følge SINTEF inn lite nytt. Den nye vurderingen fikk som regel ingen praktiske konsekvenser for uførevurderingen.

Ovennevnte prosjekt trekker opp en rekke problemstillinger som det må arbeides videre med. Med etableringen av den nye Arbeids- og velferdsetaten har vi etter min mening fått et bedre grunnlag for å foreta tidligere avklaringer av den enkelte stønadsmottakers funksjons- og arbeidsevne. I tillegg til etatens egne ressurser, kan det være behov for å kjøpe avklaringstjenester. Jeg har stor tro på at et godt forarbeid vil gjøre det enklere å foreta vurderinger senere i prosessen. Det kan imidlertid reises spørsmål om dagens retningslinjer for hvilke krav som skal stilles til medisinsk dokumentasjon er gode nok. Departementet vil i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet som ledd i oppfølgingen av prosjektet vurdere behovet for endringer i regelverket.

Prosjektet blir omtalt i St.prp. nr l (2006-2007) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Legens rolle ved tildeling av trygdeytelser er også et tema i stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering og for Uførepensjonsutvalget. Hvorvidt man i tråd med OECDs anbefaling i større grad skal bruke uavhengige leger i vurderingen av om det foreligger rett til uføreytelse, ønsker jeg å komme tilbake til i tilknytning til oppfølging av Uførepensjonsutvalget.