Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Randi Sollie Denstad og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til brev fra Olje- og energidepartementet datert 7. februar 2007, som er vedlagt. Komiteen viser til at forslagsstillerne tar opp forholdet knyttet til at markedet i for liten grad utløser investeringer i ny kraftproduksjon til tross for at flere konsesjoner er gitt i de senere år. Komiteen vil peke på at dette er en relevant problemstilling som vil bli gjennomgått og evaluert i den varslede gjennomgangen av energiloven.

Komiteen viser til at den forestående evalueringen av energiloven har som mål å sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon. I den forbindelse vises det til brevet datert 7. februar 2007, hvor det opplyses følgende:

"Gjennom evalueringen av energiloven vil forsyningssikkerheten også bli berørt."

Komiteen anmoder på denne bakgrunn Regjeringen om å vurdere forslagene i Dokument nr. 8:21 (2006-2007) ved den forestående evaluering av energiloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener fremtidens energisystem i Norge og Norden må bygge på et absolutt krav om høyest mulig grad av forsyningssikkerhet og en robust balanse mellom strømforbruk og kraftproduksjon. Forbruksvekst av elektrisk energi må fortløpende møtes med nødvendig utbygging av ny kraftproduksjon. Kraftbalanse er viktig for å skape stabile priser og å sikre god tilgang til nok og rimeligst mulig kraft for sluttbrukerne.

Disse medlemmer mener forsyningssikkerhet og tilgang til nok og rimeligst mulig energi skal være en prioritert samfunnsoppgave, og støtter av disse grunner intensjonen i forslaget om å gi staten og regjeringen rett og plikt til å sikre at ny kraftproduksjon igangsettes dersom marked alene ikke klarerer å bygge ut tilstrekkelig ny kapasitet.

Disse medlemmer er primært av den klare oppfatning at markedet burde få ordnet opp i utbygging av ny kraftproduksjon.

Men disse medlemmer har gang på gang konstatert med fortvilelse at politikere og byråkrater stadig oftere har grepet inn og stoppet - eller begrenset - nye kraftutbygginger i Norge. På denne måten har ikke kraftmarkedet fått fungere fritt på tilbudssiden. Når markedet så har fått fungere tilnærmet fritt på etterspørselssiden i kraftsektoren, har det etter hvert oppstått en økende ubalanse mellom forbruk og produksjon av kraft.

Disse medlemmer er bekymret over resultatet av en uheldig norsk kraftpolitikk, som har resultert i at Norge i løpet av 7 av de siste 11 årene har vært netto importør av elektrisk energi.

Disse medlemmer mener Norge har store fordeler av å være med i det felles nordiske kraftmarkedet for utveksling av elektrisk energi, men mener Norge bør ta mål av seg til å bli en betydelig nettoeksportør av elektrisk energi til det nordiske og europeiske kraftmarkedet i fremtiden, basert på landets store natur­ressurser.