Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Tom Strømstad Olsen, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at årsmeldingene dreier seg om 2005 som er gitt begrepet "personvernåret 2005", blant annet på bakgrunn av at det er 25 år siden personlovgivingen og Datatilsynet ble etablert.

Komiteen merker seg at det i 2005 ble gjennomført omfattende undersøkelser av befolkningens og virksomheters kunnskaper og holdninger til personvern. Komiteen ser at undersøkelsen viser at befolkningen i særlig grad har stor tillit til offentlige organers behandling av personopplysninger. Komiteen mener at dette isolert sett er positivt og at både offentlig og privat sektor må ha som siktemål at tilliten til forsvarlig behandling av personopplysninger også i framtiden er høy. Komiteen peker på at det kan være et misforhold mellom graden av tillit hos befolkningen og graden av etterlevelse av personvernloven både hos offentlige og private aktører.

Komiteen merker seg at befolkningsundersøkelsen viser at ansatte og arbeidsgivere stort sett er enige om hva som er akseptabel overvåkning på arbeidsplassen. Komiteen understreker likevel viktigheten av at Regjeringen sørger for en klarere lov- og forskriftsregulering av dette området.

Komiteen registrerer at økt adgang til personidentifisering er et viktig trekk ved utviklingen og at en vesentlig drivkraft bak dette er muligheten for å ta betalt for tjenester og kravet til å identifisere betaleren. Komiteen viser til at identitetstyveri synes å være et økende problem og at dette kan henge sammen med at det blir stadig mer vanlig å måtte oppgi personopplysninger ved blant annet kjøp av tjenester. Komiteen viser til at kravet til å oppgi personopplysninger i stadig flere tilfeller fører til at anonyme alternativer forsvinner. Komiteen har i den sammenheng særlig merket seg Datatilsynets innvendinger mot helautomatiske bomstasjoner der det ikke eksisterer anonyme alternativer. Komiteen kan ikke se at det eksisterer velbegrunnede og påtrengende hensyn som taler for å gjøre unntak fra retten til anonym ferdsel i forbindelse med bomstasjoner. Komiteen mener det er nødvendig med en bred sektorovergripende debatt om muligheten for anonym aktivitet og støtter en utredning av ulike tiltak for å sikre anonyme løsninger slik Regjeringen legger opp til i St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle (IKT).

Komiteensflertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen i St.meld. nr. 17 (2006-2007) varsler at den vil nedsette en personvernkommisjon. Flertallet viser til at kommisjonen skal ta for seg personvernets sårbare stilling i møte med den teknologiske utviklingen og komme med forslag som skal styrke personvernets stilling. Flertallet støtter opprettelsen av en slik kommisjon.

Flertallet viser til at Regjeringen parallelt med dette arbeidet vil sette i verk andre nødvendig tiltak, med blant annet fokus på retten til å være anonym, og utvikling av løsninger som sikrer en slik rett til anonymitet der dette er tjenlig og identifikasjon ikke er nødvendig. Regjeringen vil også ha tiltak for å stimulere til bruk og utnytting av teknologi på måter som styrker personvernet, blant annet ved bruk av såkalte personvernfremmende teknologier. Flertallet vil også framheve arbeidet med bevisstgjøring og målretting av informasjon til barn og unge om trygg og sikker bruk av Internett.

Flertallet støtter arbeidet med å opprette personvernombud og mener arbeidet bør gis prioritet slik at tempoet kan økes ytterligere.

Flertallet viser til at Datatilsynet i sin årsmelding omtaler syv trender på bakgrunn av erfaringer fra tilsyn, saksbehandling, høringsarbeid m.m. Flertallet peker på at omtalen av disse trendene understreker behovet for en styrking av arbeidet med personvern.

Komiteens medlem fra Venstre mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Dette medlem vil peke på at vi stadig ser et økt press mot personvernet. Den teknologiske utviklingen og ulike krav til kontroll og sikkerhet stiller oss overfor store utfordringer knyttet til en prinsipiell personvernpolitikk.

Dette medlem innser at det i mange sammenhenger er krevende å innta et prinsipielt standpunkt når det gjelder personvern. De aller fleste saker og initiativ hvor andre hensyn enn personvernhensyn blir tillagt størst vekt, springer ut fra gode hensikter. Isolert sett er det mulig å forsvare det meste, og som regel er hver enkelt sak tilsynelatende bra. For dette medlem er det på denne bakgrunn viktig at det føres en konsekvent personvernpolitikk.

Dette medlem vil vise til forslag fra representantene Lars Sponheim og Odd Einar Dørum om oppnevning av en kommisjon for personvern (Dokument nr. 8:54 (2005-2006)) og til St.meld. nr. 17 (2006-2007) der Regjeringen drøfter oppnevning av en slik kommisjon. Dette medlem er glad for at Regjeringen støtter forslaget om opprettelse av en personvernkommisjon. Dette medlem vil understreke at person-vernspørsmål er sektorovergripende og at det derfor er viktig at det oppnevnes en uavhengig kommisjon som kan gi en helhetlig oversikt over utfordringene for personvernet. En slik kommisjon vil etter dette medlems syn kunne gjennomgå de utfordringer personvernet står overfor i dag og i tiden som kommer. Dette medlem mener kommisjonens arbeid bør munne ut i en utredning som gir Stortinget en helhetlig oversikt over utfordringene for personvernet. Dette medlem vil samtidig påpeke at en slik kommisjon må kunne fremme forslag som kan øke bevisstheten om personvern, og ruste oss mot en framtid hvor det stadig vil komme nye saker i spennet mellom et godt personvern og andre hensyn. Dette medlem vil i den forbindelse peke på hvor stor utfordring det er å være i forkant av, eller i takt med den teknologiske utviklingen.

Dette medlem vil vise til Datatilsynets årsmelding for 2005 som peker på flere tydelige trender hvor personvernet enten står under et sterkt press eller er på vikende front. Dette gjelder områder som privat etterforsking, unngåelse av informasjonsplikten, internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt og personvern knyttet til offentlige databaser og journalsystemer, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett og andre "nye" medier og bortfall av anonyme/sporløse alternativer. Dette medlem vil understreke at en personvernkommisjon må gå tungt inn i alle disse utviklingstrekkene.