Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Tom Strømstad Olsen, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Rei­kvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at dokumentet 29. november 2006 ble sendt til kommunal- og regionalminister Åslaug Haga til uttalelse. Svaret fra statsråden av 15. januar 2007 er vedlagt innstillingen.

Flertallet viser til at forslagsstillerne ønsker å innlemme kommunal revisjon i revisorloven, og begrunner dette med at det etter forslagsstillernes mening vil stille skjerpede krav til revisors uavhengighet i kommunal sektor.

Flertallet er enig med forslagsstillerne i at revisorer skal være personer med høy kompetanse som det skal stilles strenge krav til, noe som gjelder både i privat, statlig og kommunal sektor. Revisjonsoppdraget i offentlig sektor omfatter, i tillegg til regnskapsrevisjon, også forvaltningsrevisjon for å finne ut om driften er kostnadseffektiv og for å finne graden av måloppnåelse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, kan ikke se at dagens krav til revisjon og revisorer i private selskaper er høyere enn i offentlig sektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, legger til grunn at kommunelovens bestemmelser om revisjon i stor grad er sammenfallende med tilsvarende bestemmelser i revisjonsloven med unntak av ett punkt; ansettelsesforhold. Revisorloven stiller krav om at revisor ikke kan være ansatt hos den revisjonspliktige. Etter kommunelovens bestemmelser kan kommuner og fylkeskommuner i dag velge om de skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid eller inngå avtale med en annen revisor. Et fåtall kommuner har revisorer ansatt i kommunen. For det store flertallet kommuner utføres revisjonen av egne revisjonsenheter i et interkommunalt samarbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at dette kan oppfattes som at kommunene har stor tillit til at revisjonsordningen fungerer etter hensikten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at kommuneloven inneholder bestemmelser som stiller strenge krav til revisors uavhengighet. Uavhengighetskravet er knyttet til alt revisjonsarbeid som utføres for kommunen og gjelder både revisors faktiske uavhengighet og forhold som kan svekke omgivelsenes tillit til utførelsen av revisjonen.

Dersom revisorlovens bestemmelser om uavhengighet skal gjelde for kommunal revisjon, vil det innebære at revisor ikke kan være ansatt i en kommune eller i et revisjonsforetak som kommunen er medeier i.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at i praksis vil forslaget bety at det vil bli en plikt til konkurranseutsetting av revisjonen i kommuner og fylkeskommuner. Kommunalt eide revisjonsselskaper vil ikke kunne delta i en slik konkurranse. Dette vil etter dette flertallets mening være uheldig i forhold til den kompetanse som er bygget opp i kommunalt eide revisjonsselskaper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til at det ble gjort endringer i kommunelovens bestemmelser om revisjon i 2003. Endringene førte bl.a. til at det ble åpent for konkurranseutsetting av kommunal revisjon. Få kommuner har så langt valgt å konkurranseutsette revisjonen. Flertallet er enig med kommunal- og regionalministeren i at det er riktig å vinne erfaring med hvordan ordningen med kommunal revisjon fungerer etter at det ble åpnet for konkurranseutsetting, før en vurderer endringer i regelverket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har på denne bakgrunn kommet til at forslaget ikke bør bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, er skuffet over at de andre partiene ikke vil støtte forslaget om å innlemme kommunal revisjon i revisorloven, slik at det i fremtiden stilles like strenge krav til revisorers uavhengighet i kommunal sektor som man i dag stiller til revisorers uavhengighet i privat sektor. Kommunene kan i dag ansette egne revisorer, mens dette naturligvis ikke er lov i privat sektor. Et privat selskap kan heller ikke benytte revisorer fra et revisjonsselskap selskapet selv eier. Dagens krav til revisorers uavhengighet i privat sektor er med andre ord vesentlig strengere enn kravene som stilles til revisorers uavhengighet i kommunal sektor.

Disse medlemmer ser at forslaget i praksis vil måtte medføre en overgangsperiode der kommunene blant annet får mulighet til å privatisere kommunalt eide revisjonsselskaper, for eksempel gjennom salg eller at de ansatte får mulighet til å kjøpe sin egen arbeidsplass. Uavhengighetsbestemmelsene i revisorloven § 4-1 er imidlertid så strenge at en tidligere ansatt sannsynligvis ikke vil kunne revidere den samme kommunen vedkommende var ansatt i - hvorvidt dette også gjelder revisorer i tidligere interkommunalt eide revisjonsselskaper vil måtte utredes videre. Disse medlemmer vil understreke at forslaget samtidig innebærer at kommunerevisorer i fremtiden ikke lenger vil ha noen begrensninger til hvilke klienter de kan ha, noe som bidrar til å videreføre viktig kompetanse.

Disse medlemmer vil påpeke at det å gjøre kommuner og fylkeskommuner regnskapspliktige etter regnskapsloven, samtidig som kommunal revisjon tas inn i revisorloven, vil ha en rekke positive effekter utover skjerpede krav til revisorers uavhengighet i kommunal sektor. Avskrivningsregler vil for eksempel synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygninger er i størrelsesorden 40 til 70 mrd. kroner, mens det omtrentlige vedlikeholdsetterslepet på fylkeskommunale og kommunale veier er på henholdsvis 12 og 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener det i lys av den senere tids misligheter og korrupsjonstilfeller er naturlig å ta et skritt lenger enn ved behandlingen av Ot.prp. nr. 70 (2002-2003), og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendringer for å innlemme kommunal revisjon i revisorloven, slik at det i fremtiden stilles like strenge krav til revisors uavhengighet i kommunal sektor som man i dag stiller til revisors uavhengighet i privat sektor."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er enige i intensjonen i representantforslaget om å sikre større uavhengighet for revisorene i kommunal sektor. Det å sikre en uavhengig og kvalitetsmessig god revisjon er et av mange tiltak for å forhindre misligheter. Disse medlemmer viser til at det i forslaget nevnes flere alternativer for å oppnå en større uavhengighet. Disse medlemmer viser videre til at flere kommuner benytter seg av interkommunale selskaper som virkemiddel for å sikre kvalitet og uavhengighet. Disse medlemmer er opptatt av at uavhengighet sikres, samtidig som kommunene selv i størst mulig grad får bestemme hvilke virkemidler som skal benyttes.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortingen ber Regjeringen komme tilbake med forslag som sikrer en større uavhengighet for revisorer i kommunal sektor."