Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

• 1. Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for omlegging av norsk eldreomsorg, slik at staten får ansvaret for at pengene følger brukeren og dekker utgiftene til omsorgen.

• 2. Stortinget ber Regjeringen sette i gang utredning av RUG-systemet med tanke på innføring.

• 3. Stortinget ber Regjeringen raskt sørge for at det etableres en entydig og klar definisjon på hva som skal til for at et tilbud kan regnes som heldøgns pleie- og omsorgstilbud.

• 4. Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding for Stortinget om hvorledes målet, om at det skal være et tilbud tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg for 25 prosent av befolkningen over 80 år i tiden frem til 2030, kan nås."

Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne at eldreomsorgen i Norge har vært under kontinuerlig debatt siden midten av 1980-tallet, og at kommunenes ansvar for omsorgsoppgavene blir ivaretatt svært forskjellig fra kommune til kommune. Forslagsstillerne mener situasjonen i eldreomsorgen ikke har endret seg vesentlig, og at økte bevilgninger til kommunene ofte ikke fører til satsing på eldreomsorg.

Det vises til at antallet eldre er økende og medfører økt behov for pleie- og omsorgstjenester.

Forslagsstillerne viser til ulike aksjoner de siste 20 år for bedre eldreomsorg og til økte bevilgninger bl.a. som følge av Stortingets behandling av Dokument nr. 8:26 (1989-1990), St.prp. nr. 72 (1989-1990) og St.meld. nr. 50 (1996-1997). Det vises videre til ulike rapporter som har pekt på mangler i eldreomsorgen og til behandlingen av St.meld. nr. 31 (2001-2002) og St.meld nr. 45 (2002-2003). Det vises også til Riksrevisjonens undersøkelse av handlingsplanen for eldreomsorgen , jf. Dokument nr. 3:9 (2003-2004) og Innst. S. nr. 22 (2004-2005), og til en høring i Stortinget i tilknytning til behandlingen av Dokument nr. 3:9 (2003-2004). Det refereres til uttalelser fra høringen om bl.a. store ulikheter i kommunenes tilbud og spesielt om fortsatt mangel på sykehjemsplasser.

Etter forslagsstillernes mening krenkes de eldre sykes rettigheter hver eneste dag i Norge, og de mener det er grunnlag for å si at denne gruppen ikke kan ha de nødvendige rettigheter så lenge disse ikke er lovfestet, men overlatt til kommunenes vurderinger, økonomiske situasjon og vilje til å prioritere området.

Forslagsstillerne mener derfor det er på tide å be Regjeringen legge fram en plan der eldre, pleie- og omsorgstrengende brukere får en lovfestet rett til finansiering av på forhånd faglig begrunnede og godkjente nødvendige omsorgs- eller pleietjenester. Forslagsstillerne mener det er nødvendig å innføre et statlig ansvar for at retten til finansiering av nødvendig omsorg sikres uavhengig av den enkelte kommunes økonomiske situa­sjon.

Det vises i dokumentet til at i april 1997 konkluderte et regjeringsoppnevnt utvalg i NOU 1997:17, Finansiering og brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester, med at det var en rekke svakheter ved de eksisterende ordningene for finansiering av pleie- og omsorgs­tjenestene.

Det vises videre til at i juli 1997 ble det innført innsatsstyrt finansiering (stykkpris) i sykehusene basert på DRG-systemet (Diagnoserelaterte grupper). Forslagsstillerne peker på at i St.meld. nr. 50 (1996-1997) omtales et tilsvarende finansieringssystem for pleie- og omsorgstjenester som kalles RUG (Resource Utilization Groups).

Forslagsstillerne har ikke registrert ytterligere omtale av RUG-systemet etter 1997, og mener det nå bør vurderes å se nærmere på dette systemet og kartlegge hvorvidt dette vil egne seg til bruk for norske forhold.

Det uttales at med innføringen av et stykkprissystem i eldreomsorgen der den enkelte bruker er sikret finansiering av sitt omsorgsbehov, bør det kommunale ansvaret for at det finnes et tilstrekkelig omfang av tjenestetilbud opprettholdes. Det framholdes at tjenestene kan utføres ved hjelp av kommunale tjenester eller ved hjelp av avtaler med private tjenestetilbydere, basert på anbud og fri konkurranse mellom kommunale og private tilbud. Forslagsstillerne mener at brukeren selv, eller i samråd med lege eller nære pårørende, skal kunne velge fritt mellom foreliggende tjenestetilbud.