Fattige i Norge er en mangfoldig gruppe. Gruppen omfatter mennesker som er rusavhengige og personer med psykiske utfordringer. Blant fattige finnes også personer som har vanskelig for å holde struktur på økonomien og mennesker som på grunn av utenforstående omstendigheter har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon. Felles for dem er imidlertid at de har lav inntekt og at de har hatt det i en lengre periode. Flere har i tillegg til lav inntekt en betydelig gjeldsbyrde.

Når man i Norge drøfter hvordan de nasjonale fattigdomsutfordringene skal løses, fokuseres det ofte på to forhold: Mulighet til arbeid og nivået på de offentlige stønadsordningene. Årsakene til fattigdom er imidlertid sammensatte og komplekse, og problemet må adresseres via ulike innfallsvinkler. Det er behov for både forebyggende og avhjelpende virkemidler.

Det er et viktig utgangspunkt at de som har påtatt seg en forpliktelse, skal gjøre opp for seg. Man må derfor være varsomme med å innføre ordninger som rokker ved dette prinsippet.

Forslagsstillerne fremmer flere forslag som vil gjøre situasjonen til fattige med store gjeldsproblemer lettere. Det fremmes bl.a. forslag om endringer i gjeldsordningsloven og foreldelsesloven. I tillegg fremmes forslag om hjelp til personer med gjeldsproblemer. Spørsmålet om offentlig gjeldsinndriving tas opp særskilt. Det fremmes forslag som gjelder offentlig forvaltning av enkeltpersoners økonomi.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en oppfølgingsplikt for namsmannen overfor mennesker med gjeldsordning.

• 2. Stortinget ber Regjeringen vurdere en viss oppmyking av vilkårene for at gjeldsordningsperioden kan settes til "0".

• 3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at den alminnelige gjeldsordningsperioden reduseres fra fem til tre år.

• 4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som medfører at det strammes inn på mulighetene for å forlenge gjeldsordningsperioden.

• 5. Stortinget ber Regjeringen vurdere å åpne for at en og samme person kan få mer enn én gjeldsordning i løpet av livet.

• 6. Stortinget ber Regjeringen iverksette et forsk­ningsprosjekt som kan gi kunnskap om hvordan det er gått med dem som har gjennomgått gjeldsordning.

• 7. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en absolutt foreldelsesfrist for forbruksgjeld på fem år.

• 8. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en frarådingsplikt for kredittkjøpsselskaper.

• 9. Stortinget ber Regjeringen vurdere om det bør lages et nytt og mer omfattende register hvor gjeldsbyrde og andre relevante opplysninger gjøres tilgjengelig for kredittytere på en bedre og mer helhetlig måte enn i dag.

• 10. Stortinget ber Regjeringen opprette et grønt nummer til en veiledningstjeneste for økonomi og gjeld.

• 11. Stortinget ber Regjeringen opprette en nettportal hvor det både informeres om hvordan gjeldsproblemer kan forebygges og om hvordan det er mulig å håndtere situasjonen når gjeldsbyrden blir for stor.

• 12. Stortinget ber Regjeringen utferdige en tydelig instruks til offentlige kreditorer generelt, og til ligningsetaten spesielt, som pålegger dem å foreta individuelle vurderinger av forespørsler om gjeldssanering.

• 13. Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvikle gode landsdekkende rutiner for frivillig offentlig forvaltning av enkeltpersoners økonomi."