Spørsmål i forb. med behandlingav Dok. nr. 8:11 (2006 - 2007) - forslag fra stortingsrepresentantene KarinS. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omorganisering av NRK og avviklingav ordningen med fjernsynslisens

 Jeg viser til familie- og kulturkomiteens brev av 21. november 2006 der det anmodes om en vurdering av Dokument nr 8:11 (2006-2007) om omorganisering av norsk rikskringkasting, og avvikling av ordningen med fjernsynslisens. I dokumentet fremmer stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen følgende forslag:

• I. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas.

• II. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis avvikling av ordningen med fjernsyns­lisens.

• III. Stortinget ber Regjeringen forhandle frem avtaler med kringkastingsselskapene som gir myndig­hetene råderett til å bruke etermediene i spesielle krisesituasjoner.

Mine konkrete vurderinger av forslagene følger nedenfor.

I. Forslaget om oppsplitting og nedsalg av NRK med sikte på å oppnå virksom konkurranse og ivareta kulturpolitiske mål

I Soria Moria-erklæringen er det slått fast at "Regjeringen vil beholde NRK som lisensfinansiert, reklamefri allmennkringkaster og videreføre NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet." NRKs posisjon i radio- og fjernsynsmarkedet er resultat av en stabil og bred politisk enighet om å opprettholde NRK som lisensfinansiert allmennkringkaster. Det politiske flertallet har sikret NRK tilstrekkelig midler til å hevde seg i konkurransen med kommersielle kanaler. Det er følgelig som resultat av bevisste politiske valg og fullt ut i tråd med mediepolitiske mål at NRK har en sterk posisjon i markedet.

Jeg vil likevel tilføye at jeg er opptatt av å sikre kommersielle kringkastere gode rammevilkår for sin virksomhet. Det er ingen tvil om at konkurransen mellom NRK og de kommersielle aktørene virker som en spore for alle kringkasterne til å produsere attraktive programmer. Dersom vi ikke hadde hatt en slik dynamikk mellom NRK og de kommersielle kringkasterne er jeg redd for at seerne ville stått overfor et mer ensidig og konformt kringkastingstilbud enn det vi har i dag. Fjerner man NRK som et lisensfinansiert alternativ, fjerner man også noe av denne dynamikken.

Forslaget synes å være fundert på en forestilling om at et uregulert marked alltid vil frembringe det beste resultat for samfunnet. Konkurranse er utvilsomt sunt på mange områder, men på kulturfeltet er det i blant nødvendig å supplere med andre virkemidler. NRK og kringkastingsavgiften kan sees på som offentlige tiltak med formål å korrigere en "markedssvikt". Et kringkastingsmarked som styres etter kommersielle hensyn vil neppe ha frembrakt et godt tilbud av smale og "ulønnsomme" programmer. Studier av ulike europeiske markeder viser at kommersielle kringkastere har en programprofil som i større grad enn de lisensfinansierte kringkasterne kjennetegnes av bl.a. underholdningsbaserte programmer og lave investeringer i innenlands programproduksjon. Mye av den bredde og kvalitet i tilbudet som seere og lyttere i dag nyter godt av ville antakelig forsvinne dersom lisensfinansieringen skulle opphøre. Jeg er overbevist om at tilbudet til bl.a. barn, eldre, samer og minoriteter ville svekkes eller falle bort uten offentlige tiltak.

NRK tilbyr også innhold for brede grupper, programkategorier som også dekkes av kommersielle kringkastere. Dette er nødvendig for at NRKs programflate i sin helhet skal fremstå som attraktivt og relevant for alle deler av befolkningen.

Forslagsstillerne hevder at NRK som følge av lisensfinansieringen kan finansiere satsinger som kommersielle aktører ikke kan bære. NRKs planer om å etablere en nyhetskanal trekkes frem som eksempel. Slike satsinger kan etter mitt syn klart forsvares dersom det bidrar til redaksjonelt eller kulturelt mangfold og er i samsvar med NRKs oppdrag slik det blant annet går frem av selskapets vedtekter. Selvfølgelig vil det faktum at NRK tilbyr en bestemt programkategori kunne føre til at kommersielle konkurrenter finner det mindre attraktivt å investere i det samme. Det er imidlertid ingenting som tyder på at NRKs markedsposisjon forhindrer private aktører fra å realisere sine forretnings­ideer. Det konkrete eksempel forslagsstiller viser til i sin begrunnelse illustrerer dette. Selv om NRK har varslet økt satsning på nyhetsstoff gjør TV 2 det samme. Selskapet har kunngjort at deres nyhetskanal vil bli lansert i januar 2007. For øvrig vil jeg vise til at alle de største kommersielle kringkasterne i Norge i de siste månedene, i forbindelse med utbyggingen av det digitale bakkenettet for fjernsyn, har signalisert at de vil investere tungt i en økning av fjernsynstilbudet.

II. Forslaget om gradvis avvikling av ordningen med fjernsynslisens

Det er som nevnt stabil og bred oppslutning i Stortinget om å opprettholde NRK som lisensfinansiert allmennkringkaster. Stortinget har følgelig gjennom politiske vedtak og bevilgninger i en årrekke lagt forholdene til rette for at NRK skal være konkurransedyktig og moderne allmennkringkaster.

En vesentlig innvending mot forslaget om avvikling av kringkastingsavgiften er at de privatiserte NRK-virksomhetene vil måtte finne alternative finansieringskilder til kringkastingsavgiften. Det er lite som tyder på at reklamemarkedet vil kunne bære et antall nye reklamefinansierte radio- og fjernsynskanaler. Det er bare de to største private kringkasterne på radio- og fjernsynssiden som over tid kan vise til solide overskudd. Jeg er overbevist om at NRKs konkurrenter i radio- og fjernsynsmarkedet ikke ønsker seg et oppsplittet og privatisert NRK. Det er under ingen omstendigheter sannsynlig at markedet for fjernsynsreklame vil øke i et omfang som veier opp for tapet av lisensinntekter. Et bortfall av lisensordningen ville følgelig antakelig svekke det økonomiske grunnlaget for alle kringkastere i Norge. Resultatet ville sannsynligvis være at deler av dagens radio- og fjernsynstilbud faller bort slik at publikum ville sitte igjen med et redusert tilbud (færre kanaler) og lavere kvalitet.

III. Forslaget om forhandlinger om avtaler med kringkastingsselskapene som gir myndighetene råderett til å bruke etermediene i spesielle krise­situasjoner

Kringkastingslovens § 2-4 og kringkastingsforskriftens § 1-7 regulerer statlige myndigheters adgang til å sende meldinger via kringkasterne i krisesituasjoner. I tillegg er NRKs særlige beredskapsmessige plikter fastsatt i forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig.

Dersom NRK splittes opp og privatiseres vil det i tillegg til avtaler med en eller flere private aktører bli nødvendig med omfattende endringer i beredskaps­planer, rutiner og regler. De økonomiske konsekvenser av dette er ikke kartlagt.

Det fremgår av det som er sagt over at det er helt uaktuelt å fremme forslag om å selge hele eller deler av NRK, eller å avvikle ordningen med kringkastings­avgift.