Soria Moria-erklæringen slår fast at europapolitikken skal være et av Regjeringens satsingsområder i utenrikspolitikken. Regjeringen vil føre en aktiv, tydelig og åpen europapolitikk og vil mer offensivt ivareta norske interesser overfor EU. Vi vil samarbeide med EU basert på eksisterende tilknytningsformer. Dette er derfor ikke en melding om tilknytningsformer til EU, og meldingen tar ikke opp videre utviklinger eller alternativer til EØS-avtalen.

Som varslet i Soria Moria-erklæringen, ønsker Regjeringen å omorganisere og systematisere arbeidet med EU/EØS-relevante saker slik at Norges posisjon kan styrkes og arbeidet bli mer effektivt. Samtidig ønsket Regjeringen å gjennomgå erfaringene med tilknytningen til Schengen-avtalen. Denne meldingen presenterer derfor en handlingsplan for gjennomføringen av arbeidet med EU/EØS-saker og en gjennomgang av erfaringene med Schengen-avtalen. Meldingen er ment å være Regjeringens og forvaltningens styringsredskap i arbeidet med EU/EØS-saker i inne­værende stortingsperiode.

Denne meldingen fokuserer på Norges forhold til EU. En aktiv europapolitikk dreier seg også om deltakelse i regionale samarbeidsfora, slik som Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet. Norsk aktivitet i disse organisasjonene er blant annet presentert i St.meld. nr. 11 (2005-2006) Om samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og St.meld. nr. 15 (2005-2006) Om Norges deltaking i Europarådet i 2005. EU opptrer stadig mer samordnet i regionale og internasjonale organisasjoner. Vi bør se vårt arbeid i slike organisasjoner i sammenheng med vår aktivitet i forhold til EU.

Regjeringen ønsker at Norge skal være en bidragsyter for å skape et solidarisk og trygt Europa. Regjeringen vil utnytte felles muligheter, ta sin del av et europeisk ansvar og markere norske verdier om fellesskap og solidaritet. Regjeringen ønsker å bidra til å redusere skillelinjene i Europa og sikre en bærekraftig utvikling.

EUs politikk påvirker store deler av det norske samfunn. Europapolitikk må derfor etter Regjeringens oppfatning settes høyt på dagsordenen og gis god oppfølging gjennom hele den politiske styringskjeden. Norge har en rekke formelle og uformelle samarbeidsformer med EU og er tett vevet sammen med de europeiske landene gjennom historiske bånd, verdi- og rettsfellesskap.

Det er viktig at ulike myndighetsnivåer og alle deler av samfunnet engasjerer seg i europapolitiske spørsmål.

Regjeringens målsetting er at Norge skal bli bedre til å bruke mulighetene og sikre påvirkning på områder av betydning. Grunnlaget må være til stede for å vite, forstå og være i stand til å handle. Norske myndigheter kan arbeide bedre med EUs lovgivning som er aktuell for gjennomføring i norsk rett i henhold til EØS-avtalen. Man kan styrke Norges aktiviteter og posisjoner i det daglige politiske og faglige samarbeid med EU. Regjeringen skal delta konstruktivt og tydelig i Schengen, i de europeiske byråer, i forskningssammenheng og på den utenrikspolitiske arena. Norske myndigheter kan, slik Regjeringen ser det, på denne måten bygge politisk og faglig kapital i relasjonen til EUs institusjoner, EUs medlemsland og de sivile samfunn for øvrig på en måte som vil få betydning i fremtiden. Denne arbeidsformen skal også reflekteres i hvordan norske myndigheter arbeider med EØS- og EU-relaterte saker i Norge.

Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av europapolitikken har som mål å sikre:

• – Tydelige og tidlige politiske prioriteringer

• – God samordning og utnytting av mulighetene

• – God gjennomføring og forvaltning av forpliktelsene

• – Kompetanseløft

• – Økt åpenhet og dialog.

Regjeringen uttrykker at den ønsker å være tydelig i europapolitikken. Regjeringen vil fokusere innsatsen på saker som er viktige for Norge, og tydeliggjøre at norske synspunkter, metoder og løsninger kan bidra på en positiv måte til Europas utvikling.

Norges tilknytningsform gir ikke stemmerett i EUs besluttende organer, men norske myndigheter har likevel flere formelle og uformelle kanaler til informasjon og deltakelse.

Norske myndigheter må bli bedre til å skape handlingsrom og å utnytte det. God europakompetanse og aktiv deltakelse er det viktigste virkemiddelet. Det er bygget opp betydelig kunnskap og kompetanse om europaspørsmål i Norge. På en rekke områder er det etablert hensiktsmessige og gode prosedyrer. Basert på egne erfaringer, samt innspill fra blant annet berørte parter og interesseorganisasjoner, har Regjeringen identifisert muligheter for forbedring. Riksrevisjonens administrative rapport "Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningens arbeid med utformingen av EØS-relevant regelverk" (nr. 2, 2005) har også vært en del av grunnlaget for arbeidet med handlingsplanen.

Handlingsplanen fokuserer på arbeidsformer og organisering av vår aktivitet, og presenterer en rekke konkrete virkemidler som skal bidra til å gjennomføre Regjeringens målsettinger. Den skisserer nye tiltak og videreutvikler allerede eksisterende. Tiltakene knytter seg til hele beslutningsprosessen fra utforming til gjennomføring av politikk. De er etter Regjeringens syn bredt anlagt og dekker et vidt spekter av samarbeids­arenaer mellom Norge og EU. Mens noen iverksettes raskt, er andre langsiktige bidrag for å skape en aktiv europapolitikk.

Faglige prioriteringer presenteres i arbeidsprogrammene innenfor EØS, justis- og innenrikssaker og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Videreutvikling av arbeidsprogrammene er derfor viktig i oppfølgingen av handlingsplanen. Disse arbeidsprogrammene er gjort offentlig tilgjengelig på Regjeringens informasjonsportal for europasaker - www.europaportalen.no.

I arbeidet med meldingen har Regjeringen mottatt innspill fra ulike samarbeidspartnere i det norske samfunn. Regjeringen har hatt nytte av synspunkter gjennom dialoger med arbeidslivets parter, regionale og lokale myndigheter, Sametinget, ulike frivillige organisasjoner og forskningsmiljøene.

Andre land driver også reformarbeid for å sikre en hensiktsmessig organisering av europapolitikken. I oppfølgingen av handlingsplanen vil Regjeringen ha samtaler med EU-medlemsstater og med Europakommisjonen med sikte på å utveksle synspunkter og erfaringer for hvordan vi best mulig kan sikre en aktiv europapolitikk.