Sammendrag
Stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Inge Lønning, Berit Brørby, Lodve Solholm og Ågot Valle har 30. november 2006 fremsatt følgende forslag til endringer i Stortingets forretningsorden:
"I
§ 12 annet ledd nr. 10 første ledd bokstav f skal lyde:
rapporter fra Stortingets ansvarskommisjonog stortingsoppnevnte granskingskommisjoner
§ 12 annet ledd nr. 10 nytt fjerde ledd skal lyde:
Komiteen behandler også saker der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende. En tredjedel av komiteens medlemmer kan kreve at komiteen av eget tiltak skal ta en slik sak opp til behandling, herunder om Stortingets ansvarskommisjon skal anmodes om å foreta nødvendige undersøkelser for å klarlegge grunnlaget for slikt ansvar, jf. lov om rettergangsmåten i riksrettssaker av 5. februar 1932 nr. 2. Komiteen skal avgi innstilling om de saker den tar opp til behandling. Dersom komiteen finner at forhold i en ekstern henvendelse vedrørende brudd på konstitusjonelle plikter ikke kan påtales ved riksrett, skal henvendelsen oversendes rette påtalemyndighet. Komiteen kan dessuten vedta at en henvendelse ikke skal fremlegges for Stortinget når de forhold den omhandler åpenbart ikke kan føre til noe. Henvendelsen skal legges frem for Stortinget ved innstilling dersom en tredjedel av komiteens medlemmer krever det. Den som har fremmet henvendelsen skal underrettes om utfallet av behandlingen. Når beslutning om tiltale for riksrett er fattet, handler komiteen på Stortingets vegne under forberedelsen og utførelsen av saken.
Nåværende fjerde til sjette ledd blir femte til syvende ledd.
§ 14 a oppheves.
Ny § 45 a skal lyde:
Ved beslutning som krever tilslutning fra en tredjedel av Stortingets medlemmer, kan Stortinget anmode Stortingets ansvarskommisjon om å iverksette undersøkelser for å klarlegge om det er grunnlag for å ta ut tiltale for riksrett i henhold til Grunnloven § 86. Dette gjelder likevel ikke dersom Stortinget i samme sak vedtar at det ikke skal tas ut tiltale mot den eller de personer undersøkelsene vil være rettet mot for de forhold som omfattes av anmodningen.
II
Endringene trer i kraft samtidig med endringene i lov 5. februar 1932 nr. 1 om straff for handlinger som påtales ved riksrett og lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker omhandlet i Dokument nr. 8:22 (2006-2007)."
Representantforslaget er fremmet på bakgrunn av forslagene fremsatt i Dokument nr. 12:1 (2003-2004) - grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brørby og Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven §§ 20, 30, 86, 87 og nye §§ 15 og 82 (Riksretten). Forslaget bygger videre på forslagene fremsatt i Dokument nr. 19 (2003-2004) fra utvalget til å utrede alternativer til riksrettsordningen.
Representantforslaget til endringer i Stortingets forretningsorden tar utgangspunkt i at Grunnloven endres på den måte som er foreslått i Dokument nr. 19 (2003-2004) og Dokument nr. 12:1 (2003-2004). Endringene i lov om straff for handlinger som påtales ved riksrett og lov om rettergangsmåten i riksrettssaker, fremmes i et eget representantforslag, jf. Dokument nr. 8:22 (2006-2007).
Forslagsstillerne viser til at riksrettstiltale normalt bare vil kunne besluttes etter at omfattende undersøkelser er gjort i forkant. Informasjon om klanderverdig embetsførsel kan fremkomme på mange måter. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har initiativrett i kontrollsaker og vil ofte ha forestått den innledende behandling av en kontrollsak som kan ende opp i en vurdering av riksrettsspørsmålet. Forslagsstillerne foreslår at det gis regler for kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saker om konstitusjonelt ansvar - herunder spørsmål om etterforskning skal innledes av Stortingets ansvarskommisjon - i Stortingets forretningsorden § 12 nr. 10.
På samme måte som ved andre kontrollsaker, skal en tredjedel av komiteens medlemmer kunne beslutte å ta en sak om konstitusjonelt ansvar opp til behandling på eget initiativ. Dersom det besluttes at en sak skal tas opp til behandling, skal komiteen avgi innstilling til Stortinget. Hvis spørsmål om slikt ansvar oppstår i en sak komiteen allerede har til behandling, vil forslag om å reise tiltale eller be Stortingets ansvarskommisjon om å innlede etterforskning på vanlig måte bli fremsatt i komiteens innstilling til den aktuelle saken.
Stortinget kan avgjøre påtalespørsmålet ved å reise riksrettstiltale eller henlegge saken med vanlig flertall. Alternativt kan Stortinget med tilslutning fra en tredjedel av representantene, vedta å be Stortingets ansvarskommisjon iverksette undersøkelser med sikte på å avklare om det er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt ansvar gjeldende mot noen. De nærmere reglene om Stortingets ansvarskommisjon fremgår av forslaget til et nytt kapittel i lov om rettergangsmåten i riksrettssaker, jf. Dokument nr. 19 (2003-2004) og Dokument nr. 8:22 (2006-2007).
I saker der Stortingets ansvarskommisjon iverksetter undersøkelse, avgir den sin tilråding til Stortinget. Saken forberedes deretter i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen gjennomgår kommisjonens rapport og avgir innstilling i påtalespørsmålet til Stortinget. En tilråding fra kommisjonen vil ikke være bindende for Stortinget eller for kontroll- og konstitusjonskomiteen, men kommisjonens standpunkt vil være et viktig innspill til Stortinget når den endelige påtalevurderingen skal foretas.
Dersom Stortinget fatter en beslutning om å reise tiltale for riksrett, skal saken etter forslaget sendes tilbake til kontroll- og konstitusjonskomiteen som handler på Stortingets vegne under forberedelsen og utførelsen av riksrettssaken.
Også eksterne henvendelser med påstand om brudd på konstitusjonelle plikter som Stortinget mottar, skal etter forslaget behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen. I tråd med nåværende praksis, bør det ikke være slik at enhver ekstern henvendelse med krav om riksrett forelegges Stortinget i plenum. Etter forslaget gis kontroll- og konstitusjonskomiteen myndighet til ikke å fremlegge et eksternt krav om riksrett for Stortinget der det er åpenbart at det ikke kan føre frem. Komiteen gis videre myndighet til å avvise slike henvendelser som gjelder forhold som ikke hører inn under riksrettsordningen. I sistnevnte tilfeller skal saken oversendes rette påtalemyndighet. Avsender skal underrettes om sakens utfall. En henvendelse med krav om riksrett kan besluttes fremlagt for Stortinget dersom en tredjedel av komiteens medlemmer krever det. Dersom komiteen mener at det er substans i saken, eller det er tvil om saken hører under Riksretten eller de ordinære domstoler, skal saken fremlegges for Stortinget til avgjørelse - eventuelt med en innstilling om henleggelse.
Forslaget til en revidert riksrettsordning innebærer at det ikke lenger skal velges en egen aksjonskomité som skal handle på Stortingets vegne under forberedelsen og utførelsen av saken etter at Stortinget har vedtatt å ta ut tiltale, jf. riksrettergangsloven § 14. Det foreslås at kontroll- og konstitusjonskomiteen overtar aksjonskomiteens oppgaver, og at dette fremgår av forslaget til nytt fjerde ledd i FO § 12 annet ledd nr. 10. Aksjonskomiteens oppgave har i første rekke vært å assistere den aktor som pekes ut, og til dels delta som en del av aktoratet, jf. riksrettergangsloven § 23. Etter forslaget til ny riksrettsordning anses det mest hensiktsmessig at aktoratet under rettsforhandlingene utføres av profesjonelle aktører. Kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsettes å være et konsultativt organ for aktoratet underveis i forberedelsen og under behandlingen av saken, heller enn en aktiv del av det. Det antas etter dette at medlemmer av kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke som aksjonskomiteen skal kunne delta direkte i rettsforhandlingene. Det pekes ellers på at aktoratet opptrer på vegne av Stortinget, og det forutsettes at den/de som antas til denne oppgaven legger opp arbeidet i saken i nært samarbeid med kontroll- og konstitusjonskomiteen.