Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg: Brev frå Finansdepartementet v/statsrådentil finanskomiteen, dagsett 7. november 2006

 Jeg viser til Dokument nr. 8:3 (2006-2007) fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Torbjørn Andersen, Robert Eriksson og Gjermund Hagesæter med forslag om å halvere merverdiavgiften på strøm og fjerne el-avgiften.

I brevet skriver representantene at forslaget retter seg inn mot behovet for kortsiktige tiltak. Mange husstander er fullstendig avhengige av strøm til oppvarming, og den enkelte husholdnings energibehov kan ikke på kort sikt påvirkes vesentlig uten at det går ut over velferden. Representantene mener at en halvering av merverdiavgiften på strøm og en fjerning av el-avgiften vil være en viktig symbolsk og økonomisk håndsrekning til folk i en vanskelig situasjon.

Regjeringen følger utviklingen i kraftmarkedet nøye, og vurderer kraftsituasjonen løpende. Spotprisen på kraft på Nord Pool har så langt i 2006 ligget på et betydelig høyere nivå enn i 2005. Dette gjenspeiles også i sluttbrukerprisene, og husholdningene har derfor samlet sett hatt en klar økning i sine strømutgifter i år.

Regjeringen mener at forslaget om å fjerne el-avgiften og halvere merverdiavgiften på strøm ikke er hensiktsmessig. Sammen med de andre særavgiftene er el-avgiften en svært viktig inntektskilde for staten. I 2007 er el-avgiftsprovenyet anslått til i underkant av 6500 mill. kroner. Statens inntekter fra merverdiavgift på elektrisitet er anslått til i underkant av 6700 mill. kroner i 2007. Det er riktig som forslagsstillerne skriver at staten trolig får økte inntekter fra beskatning av kraftselskapene og økte utbytter gjennom statens eierandeler i Statkraft når kraftprisene øker. De samlede inntektene fra merverdiavgiften og el-avgiften antas imidlertid ikke å øke når kraftprisen øker.

For å bedre situasjonen i kraftmarkedet arbeider Regjeringen med tiltak på tre plan. For det første arbeider vi med å få på plass ny kraftproduksjon gjennom miljøvennlig bruk av gass, bioenergi, vind- og vannkraft. Som forslagsstillerne skriver vil ikke ny kapasitet i stor skala komme på plass før vinteren, men vil være et viktig bidrag på lang sikt.

For det andre arbeider Regjeringen med tiltak for å fremme fornuftig energisparing. Jeg forstår forslagsstillerne slik at de mener at husholdninger ikke bør forsøke å spare på strømmen. Erfaringer fra den stramme kraftsituasjonene vinteren 2002-2003 viste at redusert forbruk bidro til å dempe prisvirkningene.

For det tredje arbeider Regjeringen med tiltak som vil hjelpe de som måtte bli hardest rammet økonomisk dersom vi skulle få svært høye kraftpriser. Regjeringen mener at slike målrettede tiltak er bedre egnet enn avgiftsreduksjoner. I perioder med lite vann i magasinene og knapphet på kraft vil reduksjoner i avgiftene på elektrisitet ikke nødvendigvis føre til tilsvarende lavere strømpriser til forbrukerne. Dette skyldes at i en situasjon med knapphet på kraft og høy utnyttelse av importmulighetene, vil lavere avgifter til forbrukerne kunne presse opp produsentprisene jf. svar på Dokument 8:39 (2005-2006) - Forslag om å redusere avgiften på elektrisitet i perioder med høye strømpriser.