Forslagsstillerne ønsker en bred gjennomgang av rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter, som også sammenligner norske rammevilkår med rammebetingelsene i sammenlignbare land. Følgende må ifølge forslagsstillerne vektlegges:

• – Det må ligge til grunn en stabil og langsiktig økonomisk politikk som sikrer trygg vekst og gode konkurransevilkår for norske bedrifter. Det er avgjørende for veksten til bedriften hvor mye den sitter igjen med etter at alle utgifter og skatter er betalt. Dess mer bedriften sitter igjen med til nyinvesteringer, dess større vekstpotensial i fremtiden.

• – Formuesskatten er en av de mest veksthemmende skattene vi har. Konsekvensen av den skatten er at penger ofte må tas ut fra bedriften for å betale eiernes skatter på kapital som er i arbeid i selskapet. Det må legges frem en plan for endelig fjerning av formuesskatten i løpet av inneværende stortingsperiode, slik forutsetningen i skattereformen var.

• – Arveavgiften er også en avgift som koster norske bedrifter store summer i forbindelse med generasjonsskifter. Dette gjelder mange av de bedriftene som ble etablert rett etter krigen. Arveavgiften kunne blitt brukt til nyskaping og utvikling av disse bedriftene. Det må tas initiativ til å gjøre arveavgiften mindre belastende ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter.

• – Små og mellomstore bedrifter bruker mye ressurser på papirarbeid. Aksjeselskapslovgivningen er tilpasset store selskaper og oppleves som komplisert og byråkratisk for mindre aksjeselskaper. Derfor må det lages et forenklet regelverk for små aksjeselskaper. Som et eksempel må fjerning av revisorplikten for små aksjeselskaper utredes nærmere.

• – Moderniseringen av offentlig sektor må intensiveres. Det er viktig at det holdes et trykk på moderniseringen i alle deler av offentlig sektor. Bedriftene skal bruke tiden sin på å skape verdier, ikke på å fylle ut skjema til staten eller vente på svar på byggesøknader fra staten. Målet om at opplysninger fra næringslivet til det offentlige skal rapporteres én gang og til samme nettsted, må prioriteres. Altinn må videreutvikles. Arbeidet med å redusere skjemabelastningen, regel- og lovforenklingsarbeidet for næringslivet må trappes opp, og gebyrene bedriftene betaler må reduseres. Gebyrer som ikke går til å dekke direkte relaterte kostnader for det offentlige må reduseres. Det må tas et initiativ til at også kommuner og fylkeskommuner kommer sterkere med i arbeidet med en enklere og mer moderne offentlig sektor.

• – Infrastruktur handler for mange bedrifter rundt omkring i landet om vei. Veistandarden i Norge må bedres gjennom økte bevilgninger til bygging, vedlikehold og sikring av stamveiene. Konkurranseutsetting på utbyggings- og vedlikeholdsfunksjoner i de store samferdselsetatene og økt bruk av OPS (offentlig-privat samarbeid) ved større samferdselsprosjekter, er tiltak som vil kunne bidra til mer og bedre veier, også i distriktene. Det er viktig at arbeidet med å få mer gods over på bane og sjø prioriteres.

• – En viktig forutsetning for den nordiske modellen, som flere land i Europa har sett på, er det fleksible arbeidsmarkedet Norge har. Norsk økonomi er omstillingsdyktig fordi vi har spilleregler for arbeidsmarkedet som gir arbeidsgiverne og arbeidstakerne spillerom og trygghet til å sikre lønnsomhet og trygge arbeidsplasser fremover. Mer fleksible arbeidstidsbestemmelser og regler for ansettelser styrker denne fleksibiliteten og gjør at terskelen for å få seg arbeid er lavere. Den økte fleksibiliteten betyr aller mest for små bedrifter, og dermed også for å sikre at gründerbedrifter og andre små virksomheter får muligheten til å vokse og bli lønnsomme. Arbeidsmiljøloven må i større grad enn i dag åpne for midlertidige ansettelser for å sikre fleksibilitet i arbeidsmarkedet.

• – Forskning og innovasjon er nøkkelen til vår fremtidige velferd. Forskningsfondet må økes for å sikre en fremtidig god avkastning av fondet. SkatteFUNN-ordningen som er en ubyråkratisk ordning med skattefradrag for utgifter til forskning og utvikling, har siden den ble etablert vært en stor suksess og må tilpasses brukerne og utvides ytterligere. Industrielle rettigheter får en stadig viktigere rolle - ikke bare som et defensivt virkemiddel, men også brukt aktivt for å fremme bedrifters innovasjonsevne og konkurransekraft. Det er behov for å iverksette tiltak for å heve kompetansen omkring dette. Dette kan best gjøres ved at det utvikles en overordnet, nasjonal politikk på dette området.

• – Virkemiddelapparatet må i større grad enn i dag tilpasses de kunnskapsbaserte bedriftene for å sikre underveksten av de ufødte bedrifter og stimulere til flere kunnskapsbedrifter. Virkemiddelapparatet representert ved Innovasjon Norge, SIVA (Selskapet for industrivekst) og Norges forskningsråd må bli mer fokusert på innovasjon, omstilling og nyskaping. Det er nødvendig å styrke innovasjonsaktiviteten i virkemiddelapparatet. Det er helt avgjørende at de ulike deler av virkemiddelapparatet samarbeider mer reelt enn i dag. Brukerne bør møtes med adekvat bistand uansett hvilken del av virkemiddelapparatet de henvender seg til. Om det innebærer at de må henvises videre, må ikke brukerne slippes før saken tas under behandling ved kontoret de er henvist til. Saksbehandlerne som møter brukerne må ha en minimumsoversikt over hva de andre delene av virkemiddelapparatet kan tilby.

• – Tilgang på arbeidskraft er en utfordring for norske bedrifter. Mange av de som i dag er i arbeidsfør alder og som går på ulike trygdeordninger, ønsker å komme over i arbeid. De må få muligheten til det. Regelverket for å ta inn arbeidskraft fra utlandet må forenkles, og det må settes i verk tiltak for mer aktiv rekruttering av kompetent arbeidskraft fra utlandet. Utenlandske utdanninger må lettere bli godkjent i Norge.

• – Kommunene er viktige bidragsytere for å legge til rette for næringsvirksomhet. Det er viktig at kommunene stimuleres gjennom inntektssystemet til å legge til rette for næringsvirksomhet. Ved at kommunene får beholde en større andel av selskapsskatten, stimuleres de til å oppmuntre til nærings­etablering som igjen vil skape merinntekter til samfunnet. En større andel av selskapsskatten må tilfalle kommunene.

Forslagsstillerne viser til at tidligere nærings- og handelsminister Børge Brende våren 2005 la frem en tilstandsrapport om regjeringens innovasjonspolitikk, "Innovasjonsløftet". Rapporten inneholder en rekke tiltak som var iverksatt eller ble foreslått i forslaget til statsbudsjett for 2006 lagt frem av regjeringen Bondevik II, men det er fortsatt en rekke utfordringer som må tas tak i for å sikre innovasjonsevnen til norske bedrifter.

Forslagsstillerne mener at forslagene som er referert i dokumentet må følges opp i en egen melding til Stortinget, samt at meldingen også må bygge på følgende forslag fremmet og behandlet av Stortinget i sesjonen 2005-2006:

• – Dokument nr. 8:12 (2005-2006) om innføring av plikt til forenklet kunngjøring av offentlige innkjøp under grensen for anbudsplikt.

• – Dokument nr. 8:28 (2005-2006) om å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift.

• – Dokument nr. 8:40 (2005-2006) om utvidelse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd.

• – Dokument nr. 8:60 (2005-2006) om å opprette et forenklet regelverk for små aksjeselskaper.

• – Dokument nr. 8:64 (2005-2006) om regler som sikrer konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter.

• – Dokument nr. 8:70 (2005-2006) om å innføre en ordning som sikrer at merverdiavgiftssystemet ikke hindrer statlige virksomheter i å kjøpe fra dem som kan levere de beste varene og tjenestene.

• – Dokument nr. 8:78 (2005-2006) om innføring av "Green Card-ordning" for arbeidssøkere med behov for særskilt tilrettelegging av arbeidsplassen.

På denne bakgrunn fremmes det i dokumentet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding, senest innen utgangen av vårsesjonen 2007, med en samlet strategi for å sikre små og mellomstore bedrifter bedre rammebetingelser. Denne strategien må sikre norske små og mellomstore bedrifter minst like gode rammebetingelser som tilsvarende bedrifter har i land det er naturlig å sammenligne seg med, og bør omfatte bl.a. skatter og avgifter, forenkling, forskning og utvikling (FoU), tilgang på arbeidskraft, prosedyrer for offentlige innkjøp, øvrig virkemiddelapparat mv."

Det vises til dokumentet for en nærmere redegjørelse for forslaget.