Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av opplæring i grunnskolen. Formålet har vært å belyse i hvilken grad forholdene blir lagt til rette for at opplæringen i grunnskolen kan gjennomføres i tråd med opplæringslovens bestemmelser, og hvordan opplæringen blir fulgt opp på kommunalt og statlig nivå.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse ble gjennomført i 2004 og 2005 og at Kunnskapsløftet ble innført i norske skoler høsten 2006.

Et av hovedmålene med denne reformen er å bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever. Komiteen legger til grunn at Kunnskapsløftet vil møte mange av de utfordringene som Riksrevisjonen påpeker. Komiteen viser til at Riksrevisjonen i stor grad bruker ressurstilgangen i skolen som forklaringsfaktor. Komiteen ser det som avgjørende at skolen blir satt i stand til å gjennomføre Kunnskapsløftet på en god måte.

Komiteen legger til grunn at elevene i grunnskolen skal ha et forsvarlig opplæringstilbud. Dette innebærer at opplæringstilbudet skal være utformet slik at alle elever får tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Tilpasset opplæring er et viktig prinsipp i den norske skolen og er nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf. Loven krever at gruppene som elevene organiseres i, ikke skal være større enn det som er pedagogisk forsvarlig. Hva som er pedagogisk forsvarlig, er en skjønnsmessig vurdering som primært kan vurderes i tilknytning til konkrete situasjoner.

Kommunene har som skoleeier ansvar for opplæringssystemet i sin kommune. Det innebærer at grunnskolene må tilføres nødvendige ressurser, at det etableres et forsvarlig system som sørger for at lover og regler overholdes, og at eventuelle avvik avdekkes og følges opp. Kommunesektoren må også legge forholdene til rette for at Kunnskapsløftet som et samlet storting har vedtatt, kan gjennomføres. Komiteen legger videre til grunn at innføringen av Kunnskapsløftet denne høsten gir et sterkt fokus på skolen. Sentrale elementer i Kunnskapsløftet er å sikre bedre tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for hver enkelt elev. Det innføres nye læreplaner i alle fag og alle trinn hvor det fokuseres sterkere på konkrete kunnskapsmål.

Komiteen peker på at norske lærere er viktige ressurspersoner når fagkunnskap og nye opplæringsmetoder skal utvikles. Lærerrollen har utviklet seg i takt med utviklingen i skolen og samfunnet for øvrig. Skolen er det naturlige stedet hvor lærerne samarbeider og utvikler nye opplæringsmetoder. Opplæringsloven slår fast at opplæringen skal tilpasses den enkelte elev, lærling og lærekandidat. Jo tidligere man starter med tilpasset opplæring, desto større muligheter er det for å hindre at elever sakker akterut. Komiteen har merket seg at departementet er kritisk til at en i undersøkelsen i for stor grad bruker ressurstilgang som forklaringsfaktor. Departementet påpeker at når Riksrevisjonen i stor grad baserer sin vurdering av forutsetningene for å kunne gi et forsvarlig opplæringstilbud på rektorenes vurdering av egen arbeidssituasjon, så er det en fare for at andre - nødvendige, men ikke hver for seg tilstrekkelige - forutsetninger vurderes for overfladisk. Riksrevisjonen mener på sin side at undersøkelsen har et tilstrekkelig bredt perspektiv og omfang og henviser til at undersøkelsen er belyst gjennom spørreundersøkelser, intervjuer, dokumentgjennomgang og analyser av eksisterende statistikk.

Komiteen har med interesse merket seg at i undersøkelsen vurderer 90 prosent av rektorene sine lærere til å ha tilstrekkelig kompetanse i det emnet/faget vedkommende underviser i. Videre har man merket seg at 85 prosent av rektorene vurderer at omfanget av lærertimer er tilstrekkelig for å sikre et forsvarlig opplæringstilbud i praktiske-estetiske fag. Når det gjelder om omfanget er tilstrekkelig i teoretiske fag mener 22 prosent av rektorene at dette ikke er tilfelle. Videre mener hele 44 prosent av rektorene at elever uten spesialundervisning, men med behov for ekstra hjelp i skolen har færre eller mange færre lærertimer til styrkingstiltak for disse elevene.

Komiteen har merket seg at det etter rektorenes vurdering synes å være kompetanseutfordringer når det gjelder tilrettelegging og gjennomføring av tilpasset opplæring.

Komiteen vil peke på at ressurser i form av blant annet økt lærerinnsats er av betydning for resultatene og at ressurser er en av faktorene som innvirker på skolens evne til å utføre sine oppgaver. Komiteen vil understreke at lærerens kompetanse er en minst like viktig faktor for elevenes læringsutbytte.

Komiteen har merket seg at det i samarbeidsheftet "Kompetanse for utvikling" mellom fagmiljøer, KS og statlige myndigheter, er full enighet om behovet for sterkere skoleledelse og et økt fokus på pedagogikk og undervisning.

Komiteen viser også til rapporten SINTEF, IFIM, 2004 "Å ville utvikle skolen: skoleeiers satsing på ledelse og rektors rolle". Rapporten viser at der ledelsen arbeider systematisk med å utvikle skolen etter lokale tilpasninger, mener lærerne selv at de har et godt arbeidsmiljø, gode muligheter for faglig utvikling og muligheter til å påvirke egen arbeidssituasjon.

Komiteen har merket seg med bekymring at Riksrevisjonens undersøkelse viser at opplæringstilbudet ved en rekke skoler ikke er tilfredsstillende, og at elever uten spesialundervisning, men med behov for ekstra hjelp er spesielt risikoutsatt. Komiteen finner det kritikkverdig at mange skoler ikke gjør vurderinger av om undervisningen er godt nok tilrettelagt for å nå målene for opplæring slik de er pålagt. Komiteen viser til at det i begrenset grad gjennomføres tilsyn med sentrale bestemmelser i opplæringsloven og at departementet ikke er tilfreds med effektiviteten i tilsynet slik det har vært drevet. Undersøkelsen viser også at staten mangler tilstrekkelig kunnskap om hvor godt skolene ivaretar kravet om tilpasset opplæring, på hvilke grunnlag spesialundervisning tildeles, hvilke resultater det gir, og årsaken til at det er store variasjoner mellom kommuner i omfanget antall elever med spesialundervisning.

Komiteen vil understreke det ansvar departementet har for tilsynssystemene og at disse er etablert og at regelverket ikke er uklart.

Komiteen er enig i Riksrevisjonens vurdering av at tilsyn med enkeltskoler må vektlegges, som et supplement til systembasert tilsyn.

Komiteen vil peke på at svakheter med den informasjonen staten har om tilstanden i grunnskolen, og begrenset tilsyn med sentrale bestemmelser i opplæringsloven kan hindre statens mulighet til å identifisere utviklingsbehov og iverksette nødvendige tiltak for å påvirke elevenes læringsutbytte.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil prioritere økt lærertetthet og sørge for at elevene på barnetrinnet får flere timer og mer undervisning.

Komiteen mener det vil være behov for en grundigere undersøkelse av opplæringen i grunnskolen når Kunnskapsløftet har fått virke en tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyde med Riksrevisjonens grundige undersøkelse av opplæringen i grunnskolen og mener at det empiriske grunnlag er godt ettersom 20 prosent av rektorene i den norske skolen har besvart spørsmålene fra Riksrevisjonen.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonens avsløringer er alvorlige og at de står i kontrast til den satsning på grunnopplæringen som er signalisert fra sentrale myndigheter.

Disse medlemmer mener de store differansene i ressurssituasjonen mellom skolene og kommunene, tyder på at finansieringssystemet ikke legger opp til at alle skal få lik mulighet til utdanning. Disse medlemmer mener det er nødvendig å fokusere på finansieringssystemet slik at skoler kan finansieres direkte fra staten gjennom differensiert stykkpris - en finansiering som gir forsvarlig opplæring, uavhengig av kommunenes politiske prioriteringer. Disse medlemmer mener den store variasjonen i kommunenes utgifter til utstyr og materiell skyldes at mange lokalpolitikere prioriterer andre formål enn skole. Disse medlemmer viser til at et stykkprisfinansieringssystem langt på vei ville hindret en slik forskjellsbehandling mellom skoler og kommuner.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens funn om mangelfulle kartlegginger av grunnskolene og mener at skoleeier og kommune sammen må sørge for at dette blir prioritert for å kunne vurdere om skolene har et forsvarlig opplæringstilbud. Disse medlemmer viser til at mye av denne kartleggingen ble ivaretatt gjennom nasjonale prøver og www.skoleporten.no. Disse medlemmer viser til at også departementet viser til skoleporten.no som et viktig informasjonstiltak og undres derfor over at nettstedet ikke er oppdatert med informasjon fra skoleåret 2005-2006.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens funn om statens ansvarsfraskrivelse og fylkesmennenes mang­lende undersøkelser av grunnskolene. Disse medlemmer understreker at begge disse aktørene er gitt ansvar gjennom loven og mener det er bemerkelsesverdig at dette ansvaret blir oversett. Disse medlemmer vil vise til at det er nødvendig å etablere nødvendige kontrollrutiner som vil avsløre brudd på opplæringsloven også ved den enkelte skole. Særlig viktig er slik kvalitetskontroll i en situasjon hvor skoleeier og skolene har fått en mer selvstendig rolle i forhold til innholdet i tilpasset opplæring. Disse medlemmer ser at det kan være en fare for at også Kunnskapsløftet blir en sparereform, hvor den enkelte elev vil bli taperen. Disse medlemmer mener dette vil være i sterk kontrast til formålet ved Kunnskapsløftet og de sentrale politiske føringene på utdanningsområdet. Disse medlemmer mener det er nødvendig med et tilstrekkelig kontrollapparat for å sikre at elevene gis det tilbud og den tilrettelegging de skal ha krav på.

Disse medlemmer ser at dette best ville blitt ivaretatt av et eget nasjonalt kvalitets- og akkrediteringsorgan. Så lenge kontrollkompetansen ligger hos fylkesmannen, må dette arbeidet systematiseres og prioriteres.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets modell med foreldrestyrte skoler i kombinasjon med et nasjonalt kvalitets- og akkrediteringsorgan og mener at en slik modell ville sikret kvalitet i større grad enn dagens system.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener Riksrevisjonen i sin undersøkelse ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til innføringen av Kunnskapsløftet og at undersøkelsen derfor blir mangelfull på enkelte punkter.

Disse medlemmer har merket seg at Kunnskapsdepartementet i sitt brev av 11. mai 2006 gir uttrykk for at rapporten trekker slutninger om forutsetningene for å gi en forsvarlig opplæring på et noe snevert grunnlag. Disse medlemmer mener det vil være behov for en grundigere undersøkelse av opplæringen i grunnskolen når Kunnskapsløftet har fått virke over tid.