Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen, Karin Yrvin, og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til brev fra Miljøverndepartementet til komiteen av 10. november 2006, som er vedlagt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, deler departementets vurderinger og konklusjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 (2003-2004) "Rovvilt i norsk natur", jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004) der de daværende regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk et forlik med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om rovviltforvaltningen. Disse medlemmer legger dette forliket til grunn for sin rovviltpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at etter at rovdyrforliket ble inngått, har bestanden av ulv i Sverige økt betydelig, og viser her til brev fra miljøvernministeren til energi- og miljøkomiteen, datert 7. april 2006. Det må antas at den betydelige økningen i den svenske ulvebestanden etter hvert kan føre til en tilsvarende økning også i den norsk/svenske grensebestanden.

Selv om grenseflokkene etter rovdyrforliket ikke skal inngå i det nasjonale bestandsmålet for ulv, mener disse medlemmer at målsettingen med et nasjonalt bestandsmål og lokal forvaltning av rovdyrbestanden blir svekket, dersom det er de norsk/svenske grenseflokkene som utgjør mesteparten av ulvebestanden i Norge, og ikke det nasjonale bestandsmålet. Det vil innebære at størstedelen av ulvebestanden i Norge vil være utenfor nasjonal forvaltning. Disse medlemmer mener at i så fall vil en viktig forutsetning ved inngåelse av rovviltforliket være endret. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak dersom grensebestandene av ulv med Sverige overstiger bestandstallet på det tidspunkt rovdyrforliket ble inngått.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremme forslag til tiltak, dersom grensebestanden av ulv med Sverige overstiger bestandstallet eller at belastningen er mer konsentrert enn på det tidspunkt rovdyrforliket i Stortinget ble inngått."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at de rekordstore rovdyrbestandene enkelte steder i landet til tider medfører høyt konfliktnivå mellom ønskene hos lokalbefolkningen og lokaldemokratiet på den ene siden og myndigheter og naturvernorganisasjoner på den andre.

Disse medlemmer ønsker å påpeke nødvergerettens viktige funksjon for å øke trygghet i forbindelse med jakt, og i andre situasjoner når rovdyr blir for nærgående. At det i deler av Østfold, Akershus og Hedmark til dels er helt slutt med jakt med hund, må anses som en trussel mot livskvaliteten til de som tidligere har utøvd slik jakt i de nevnte områdene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om endring av § 11 i Viltloven, Nødvergeparagrafen, i tide for at lovens ikrafttredelse kommer før eller sammenfaller med 1. mai 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til brev fra Regjeringen datert 23. november 2007 om skadefelling, hvor det heter: "Etter at lisensfellingsperioden og kvotejakten er over, og i god tid før neste beitesesong, vurderer Direktoratet for naturforvaltning om det er behov for ekstraordinære uttak av rovvilt." Med årets høye tapstall i mange områder forutsetter disse medlemmer at slikt uttak blir gjennomført også våren 2007.

Disse medlemmer ønsker å understreke at trygg bruk av naturen er en grunnleggende verdi og en forutsetning for god livskvalitet for befolkningen i norske utmarkskommuner. Denne tryggheten er etter disse medlemmers oppfatning nå i ferd med å bli svekket. Disse medlemmer viser til behovet for å legge til rette for fleksibel forvaltning av rovdyrpolitikken, og å legge til rette for stimulering til reell regionalpolitisk medbestemmelse. Disse medlemmer mener lokale vurderinger og lokale forhold i altfor liten grad blir tatt hensyn til når offisiell rovdyrstrategi fastsettes. Lokale fagfolk og lokale myndigheter må i større grad tas med i drøftinger. Disse medlemmer vil understreke at det er et stort behov for større tillit, mer samarbeid og bedre kommunikasjon mellom alle partene i rovdyrforvaltningen. Det er særlig viktig at lokalsamfunnet får bidra mer aktivt. Disse medlemmer mener det bare er på en slik måte man kan dempe konfliktnivået mellom folk i rovdyrutsatte områder og myndighetene.

Disse medlemmer er skeptiske til etablering av seks store rovdyrregioner, og mener dette ikke i særlig grad vil føre til økt lokal medbestemmelse. Disse medlemmer har tillit til folkevalgte på lokalt nivå, og at disse klarer å forvalte rovdyr på en måte som ivaretar befolkningens interesse. Disse medlemmer mener videre at beslutninger fattet av rovviltnemnder bør være endelige, så lenge uttak er innenfor nasjonale måltall.

Disse medlemmer viser til den vedtatte St.meld. nr. 15 (2003-2004), med bestandsmål som betyr økt forekomst av store rovdyr i Norge. Redusert konfliktnivå var et høyt prioritert mål med den nye forvaltningen. Disse medlemmer mener disse to målene neppe er forenlige, og i alle fall innebærer en formidabel utfordring. Skal man lykkes i dette arbeidet, kreves som et minimum en forvaltning som legger til rette for og stimulerer til lokal deltagelse og reell regionalpolitisk medbestemmelse.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen i fremleggelsen av den varslede lovproposisjonen om Biomangfoldutvalgets NOU om "Bevaring av naturmangfoldet", legge frem de nødvendige endringer for å styrke lokaldemokratiets medbestemmelse i rovdyrforvaltningen."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2006-2007), der dette medlem viste til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2007 om å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til bestandsovervåkning og registrering av rovdyr.

Dette medlem mener en økt innsats på dette området vil gi sikrere estimat på rovdyrbestandens størrelse og gi nødvendig informasjon om utviklingen. I enkelte tilfeller og områder kan dette gi tidligere måloppnåelse og muligheter for regulering av bestanden. Det vil etter dette medlems vurdering virke konfliktreduserende.