Vedlegg: Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsrådentil justiskomiteen, datert 17. oktober 2006
Jeg viser til brev av 26. september d.å. vedlagt blant annet ovennevnte forslag.
Det er et overordnet mål for regjeringen å bekjempe alle former for menneskehandel både nasjonalt og internasjonalt. Vi presiserte dette målet i Soria Moria-erklæringen. Regjeringen vil følge opp dette gjennom en ny handlingsplan mot menneskehandel som skal presenteres i løpet av høsten. Regjeringen ønsker gjennom denne handlingsplanen å sikre økt oppmerksomhet og styrket innsats i kampen mot menneskehandel både nasjonalt og internasjonalt.
Den nye handlingsplanen vil bygge på kunnskap fra prosjekter og satsninger som er gjennomført nasjonalt og internasjonalt. Siden det i Norge først og fremst er avdekket handel med kvinner og unge jenter utnyttet i prostitusjon vil innsatsen i stor grad fortsatt rettes mot kvinner og mindreårige som utnyttes i prostitusjon eller for andre seksuelle formål. Barn som ofre for menneskehandel har særskilte behov for beskyttelse og bistand og regjeringen vil derfor legge særlig vekt på å styrke innsatsen mot denne gruppen. Regjeringen ønsker videre å styrke innsatsen mot menneskehandel i form av tvangsarbeid og organhandel. Dette er områder som til nå har hatt liten oppmerksomhet i Norge. Det er særlig den internasjonale innsatsen som ønskes styrket innen disse områdene.
Regjeringen anerkjenner det arbeidet som allerede er iverksatt mot menneskehandel, bla gjennom to tidligere handlingsplaner. For å sikre kontinuitet og forutsigbarhet i arbeidet vil derfor mange tiltak fra de tidligere planene bli videreført samtidig som nye tiltak og virkemidler blir presentert. I tråd med internasjonale anbefalinger vil menneskerettigheter og likestilling være overordnede perspektiver i regjeringens styrkede innsats mot menneskehandel. For regjeringen er det viktig at innsatsen for å bekjempe menneskehandel blir koordinert og samordnet på en god måte og at ofrene sikres bistand og beskyttelse. Arbeidet med å utarbeide en ny handlingsplan er derfor forankret i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet.
Forslagsstillerne fremmer flere forslag i Dok. nr. 8:86 (2005-2006) som berører så vel Helse og omsorgsdepartmentet, Forsvarsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet som Justis- og politidepartementets ansvarsområde. Etter samråd med de nevnte departementer vil jeg fortløpende gi følgende uttalelser til de forslag som er fremmet:
a. Etablere oppsøkende, lavterskel terapitilbud som prøveprosjekt i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim
Menneskehandel innebærer grove brudd på ofrenes menneskerettigheter. Å ta vare på ofrene er derfor et av hovedmålene i regjeringens videre arbeid på dette området. Regjeringen ønsker å sikre ofrene for menneskehandel et koordinert tilbud om bistand og beskyttelse, tilpasset den enkeltes situasjon og behov.
Tilgang til helsetjenester og sosialhjelp vil være grunnleggende bestanddeler i en helhetlig oppfølging. Regjeringen ønsker å styrke den oppsøkende virksomheten i prostitusjonsmiljøene, bl.a. i samarbeid med organisasjoner og offentlige tjenester som driver oppsøkende virksomhet for å gi mulige ofre informasjon om tilbud og rettigheter som de har, samt hjelp til å komme i kontakt med det øvrige tjenesteapparatet. De etablerte prostitusjonstiltakene i norske byer har de senere årene satt i gang en rekke prosjekter for å etablere kontakt med kvinner og menn som prostituerer seg på inne- og utemarkedene. Arbeidet foregår oppsøkende og har som mål å informere om tjenestetilbudene, tilby hjelp og bistand. Erfaringene viser at de oppsøkende teamene avdekker mange og svært ulike behov for informasjon og hjelpetjenester.
Når det reises spørsmål om etablering av et oppsøkende lavterskeltilbud om terapi, er det viktig å ta utgangspunkt i erfaringer fra prostitusjonstiltakene. De viser blant annet: Tilbud om lett tilgjengelig og tilpasset helsehjelp har vist seg å være den viktigste innfallsporten både til direkte kontakt og til kontakt videre med hjelpeapparatet. Det gjelder ikke minst utenlandske prostituerte som ofte kommer fra land med stor fattigdom. Tallene fra blant annet PRO Senterets klinikk i Oslo viser at det gjennom den oppsøkende helsetjenesten og lavterskeltilbudet om helsehjelp ved senteret avdekkes en betydelig mengde problemer både av helsemessig og annen karakter.
Rapporter fra prostitusjonstiltakene viser også at tilbudet må konsentreres om de helseproblemene som brukerne selv legger vekt på. Dette dreier seg primært om problemer knyttet til seksuell helse. Det gjelder ikke minst utenlandske prostituerte. Disse er i første omgang er opptatt av å få helsehjelp til fysiske helseproblemer. Personalet må ha god kunnskap om prostituertes levekår og prostitusjonsrelaterte helseproblemer. Utenlandske prostituerte representerer mange forskjellige nasjonaliteter og kulturer. For at det oppsøkende arbeid skal skape tillit i miljøet er det derfor helt avgjørende at man i de enkelte prostitusjonstiltakene benytter seg av kulturformidlere som kan formidle og forklare kultursensitive budskaper mellom de utenlandske prostituerte og sosial- og helsearbeiderne. Disse erfaringene vil ligge til grunn for arbeidet med en fornyet handlingsplan mot menneskehandel.
b) Opprette egne grupper med særlig ansvar å arbeide med prostitusjonsmiljøene i byer hvor prostitusjon finnes
Ettersom det i Norge først og fremst er identifisert ofre for menneskehandel i prostitusjonsvirksomhet har myndighetene gitt støtte til organisasjoner og offentlige etater som arbeider i prostitusjonsmiljøene i de store byene. Gjennom de etablerte prostitusjonstiltakene er det i de senere årene satt i gang en rekke prosjekter, for å etablere kontakt med kvinner og menn som prostituerer seg på inne- og utemarkedene. Arbeidet er oppsøkende og har som målsetting å informere om tjenestetilbudene, samt tilby hjelp og bistand.
Regjeringen ønsker å styrke den oppsøkende virksomhet i prostitusjonsmiljøene gjennom ytterligere samordning og styrking av oppsøkende team i prostitusjonsmiljøene i Oslo. Erfaringer fra arbeidet i Oslo skal danne grunnlag for styrking av den oppsøkende virksomheten i andre byer.
c) Legge til rette for at trafikkerte prostituerte gis mulighet for opphold i Norge
Bestemmelser i utlendingsloven åpner allerede i dag for at oppholdstillatelse kan gis til utlendinger som har vært ofre for menneskehandel. En del kvinner blir derfor i dag anerkjent som flyktninger og får asyl i Norge, og noen får opphold på humanitært grunnlag. Dette gjelder i hovedsak kvinner som risikerer forfølgelse ved retur til hjemlandet, og hvor forfølgelsesrisikoen knytter seg til at kvinnene tidligere har vært utsatt for prostitusjon under tvang, men har brutt med dette. Utlendinger som i Norge fortsatt er i prostitusjon etter å ha blitt trafikkert til Norge, har ikke fått asyl og heller ikke uten videre opphold på humanitært grunnlag. Det er gode grunner for dette. Innvilgelse av permanent opphold til denne gruppen vil kunne virke mot sin hensikt ettersom en slik ordning kan virke forlokkende på bakmenn og føre til at utenlandske kriminelle miljøer får et sterkere fotfeste i landet. Her er det viktig å benytte andre virkemidler for å hjelpe ofrene for menneskehandel.
Regjeringen arbeider imidlertid med å revidere den såkalte refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel. Denne har hittil vært lite benyttet. I dag innebærer denne ordningen blant annet at personer som er utsatt for menneskehandel og som ikke har lovlig opphold i landet og derfor er forpliktet til å forlate landet, kan gis midlertidig opphold i Norge på minimum 45 dager. Oppholdet gis i dag i form av en utsatt utreisefrist og ikke i form av ordinær oppholds- og arbeidstillatelse. Revisjonsarbeidet tar sikte på å legge bedre til rette for og være et bedre tilbud til ofrene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider for tiden med en instruks til Utlendingsdirektoratet som innebærer at det kan gis midlertidig arbeidstillatelse til antatte ofre for menneskehandel med en varighet av tre måneder, og at ny midlertidig arbeidstillatelse av ett års varighet skal kunne utstedes i tilfeller der utlendingen har brutt med miljøet bak menneskehandelen og der politietterforsking/straffesak er innledet. Instruksen har nylig vært på høring. Formålet med instruksen er å tilrettelegge for at offeret skal kunne bryte med miljøet bak menneskehandelen og for å yte politimyndighetene bistand i forbindelse med politietterforskning og straffesak. Ved opphøret av tillatelsen skal utlendingsmyndighetene vurdere om permanent oppholds- og arbeidstillatelse skal innvilges etter de alminnelige bestemmelsene.
d) Øke støtten til de frivillige organisasjonene som driver oppsøkende virksomhet rettet mot prostitusjonsmiljøene.
Samarbeidet mellom offentlige etater og organisasjoner som driver oppsøkende virksomhet i prostitusjonsmiljøene har vist seg svært hensiktmessig for å nå frem til ofrene for menneskehandel. Regjeringen ønsker derfor en ytterligere styrking og samordning av denne virksomheten.
a) Alle som avtjener førstegangstjenese og elever på ungdomstrinnet må se filmen "Lilja 4-ever". Det utarbeides et debattopplegg som kan brukes etter visning av filmen, og danne grunnlag for etisk refleksjon rundt hva det vil si å kjøpe seksuelle tjenester.
Etterspørsel etter kvinner og barn for seksuell utnyttelse danner grunnlaget for menneskehandel og opprettholder det kriminelle sexmarkedet. Gjennom en bredt anlagt treårig informasjonskampanje vil regjeringen søke å bidra til økt kunnskap om hva menneskehandel innebærer for enkeltindivid og samfunn, samt øke kunnskapen om sammenhengen mellom prostitusjon og menneskehandel. Regjeringen ønsker gjennom kampanjen å påvirke holdninger hos menn til å ta avstand fra kjøp av seksuelle tjenester. Målet er å bidra til å hindre førstegangskjøp og stoppe fortsatt etterspørsel gjennom holdningsendring hos etablerte kunder.
Gjennomføring av de ulike tiltakene i kampanjen er basert på et samarbeid mellom ulike parter. Det er etablert en kompetansegruppe med representanter for myndighetene, frivillige og offentlige organisasjoner og næringslivet. Målet er å få til samarbeid om tiltak som er relevante for de ulike virksomhetene. Det er avtalt samarbeid med Forsvaret om informasjonstiltak ved Krigsskolen, samt med Utdanningsetaten i Oslo og Opplæringsetaten i Trondheim om tiltak rettet mot elever i videregående skoler. Natteravnene vil møte mennesker med informasjon på gaten kvelds- og nattetid.
Forsvarsdepartementet har gitt Forsvaret i oppdrag å undervise i temaet menneskehandel. Det er imidlertid Forsvaret som utformer det konkrete innholdet i undervisningen. Forsvarsdepartementet vil likevel, på oppfordring fra justiskomiteen, be Forsvaret om å vurdere forslaget om å bruke filmen "Lilja 4-ever" i undervisningsøyemed for personell som avtjener førstegangstjenesten.
b) Det lages et tilpasset holdningsskapende opplegg for alle personer som skal tjenestegjøre for Norge i utlandet slik at disse bedre kjenner konsekvensene som prostitusjon og menneskehandel medfører for de som rammes.
Forsvaret skal bidra til gjennomføringen av FNs og NATOs innsats for å bekjempe menneskehandel gjennom utdanning på alle nivåer for både sivilt og militært personell ved militære utdanningsinstitusjoner og gjennom opplæringsprogram i forkant av deltakelse i internasjonale operasjoner. Norge vil aktivt støtte FN-sekretariatets innsats for å forebygge uakseptable holdninger og atferd blant alle kategorier personell i FN-ledede operasjoner. Norsk sivilt FN-personell, inkludert politi, vil bli gitt opplæring for å hindre at de støtter opp under menneskehandel. Dette er mål som vil bli nedfelt i regjeringens nye handlingsplan mot menneskehandel, men er også ved siden av nedfelt i Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet.
I løpet av høsten vil Forsvaret også igangsette et opplegg for e-læring om menneskehandel. Gjennom dette vil alle som skal delta i internasjonale operasjoner få en orientering om hvordan menneskehandel kan avdekkes. Målet er at norske soldater skal kunne bidra til å redusere omfanget av menneskehandel i operasjonsområdet.
Det er for øvrig etablert et samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet for et utdanningsopplegg ved krigsskolene om menneskehandel. Opplegget har som mål å heve kunnskapsnivået om menneskehandel for de krigsskoleutdannede for at de skal kunne undervise i temaet for rekrutter.
Det er null-toleranse i Forsvaret når det gjelder kjøp av seksuelle tjenester. Forsvaret legger stor vekt på de etiske aspekter ved all sin virksomhet. Det kan også nevnes at forsvarsministeren nylig har presentert en handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse i forsvarssektoren. 23 ulike tiltak skal sette ytterligere kraft bak arbeidet med holdninger, etikk og ledelse.
Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremlegge for Stortinget en vurdering av forbud mot kjøp av seksuelle tjenester i Norge. Representanter for kvinneorganisasjoner, hjelpeapparatet og byer som har utfordringer med prostitusjon, bes inkludert i utredningsarbeidet
I 2004 kom rapporten "Sexkjøp i Sverige og Nederland. Reguleringer og erfaringer" utarbeidet av en arbeidsgruppe på oppdrag fra Justisdepartementet. Regjeringen har signalisert at den er åpen for å vurdere spørsmålet på nytt dersom erfaringene fra våre naboland tilsier det. Regjeringen vil videre, som et ledd i arbeidet med ny straffelov, vurdere menneskehandelsbestemmelsen (jf. § 224) på nytt når det gjelder begrepsbruk og erfaringer med bestemmelsen siden den trådte i kraft. Andre bestemmelser som er relevante i forbindelse med menneskehandel, bl.a. § 203 om kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år, vil også bli gjennomgått som ledd i arbeidet med spesiell del til ny straffelov.
Stortinget ber regjeringen fremme forlag som gjør det mulig å benytte kommunikasjonskontroll og hemmelig ransaking av saker etter hallikbestemmelsen i straffelovens § 202 og i saker etter bestemmelsen om menneskesmugling i lovens § 224 første til fjerde ledd.
Saker som viser seg å være menneskehandelssaker fremstår ofte i første omgang som menneskesmugling og/eller halliksaker. For å lette avdekking og sikre inngang i menneskehandelssaker vil regjeringen vurdere endringer i lovverket for å sikre politiet adgang til å benytte særskilte etterforskingsmetoder som telefonavlytting m. m. også i menneskesmuglings- og halliksaker. Dette arbeidet skal gjøres av det utvalget som skal etterkontrollere reglene for inngripende etterforskingsmetoder ("Det nye metodeutvalget").
Stortinget ber Regjeringen endre utlendingloven slik at det blir mulig å bortvise en person ved grense dersom det er begrunnet mistanke om at formålet med oppholdet i Norge er prostitusjon
Stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal har tidligere ved skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren spurt om det vil være aktuelt å vurdere en slik lovendring. Arbeids- og inkluderingsministeren svarte da følgende ved brev av 02.11.2005 til Stortingets Presidentskap:
"Utlendingsloven inneholder ikke i dag noen særskilt hjemmel for bortvisning av utlendinger som skal drive prostitusjon. Bortvisning kan derfor bare skje dersom et av de alminnelige vilkårene for bortvisning foreligger, for eksempel at utlendingen mangler gyldig pass eller annet godkjent reisedokument eller at vedkommende mangler lovlig grunnlag for å oppholde seg i riket. I enkelte særskilte situasjoner kan det også anses nødvendig å bortvise prostituerte utfra hensynet til offentlige orden (jf. utlendingsloven § 27 første ledd bokstav j).
I et brev fra Oslo politidistrikt av 26.5.2005 til Politidirektoratet foreslo politidistriktet at det utformes en særskilt hjemmel for å bortvise utlending som selger seksuelle tjenester, eller som med grunn kan mistenkes for å ville gjøre det. Dette forslaget ble avvist under den forrige regjeringen. Problemet med et slikt tiltak er særlig at det vil bli vanskeligere å få de prostituerte til å samarbeide med politiet om å ta bakmennene i saker som gjelder menneskehandel.
Oslo politidistrikt har sammen med Rogaland politidistrikt på nytt tatt opp spørsmålet om bortvisning av prostituerte i forbindelse med høringssvar til forslaget til ny utlendingslov. Politidirektoratet har kommentert dette på følgende måte i sin oppsummerende høringsuttalelse av 1.7.2005:
"Politidirektoratet er imidlertid av den oppfatning at de bortvisningsgrunner som allerede ligger i utvalgets forslag er tilstrekkelige. Utenlandske […] prostituerte vil i stor grad kunne bortvises med hjemmel i disse, og det er etter Politidirektoratets mening ikke ønskelig å utvide hjemlene i den retning de nevnte politimestrene ønsker. Tematikken har blant annet en side til bekjempelse av organisert kriminalitet med internasjonale forgreninger."
Jeg deler Politidirektoratets vurdering av at det ikke er ønskelig å utvide hjemlene for bortvisning av utenlandske prostituerte. Det er derfor ikke aktuelt å foreta slike endringer i utlendingsloven som har blitt foreslått av Oslo politidistrikt og Rogaland politidistrikt."
Inntil videre vil jeg slutte meg til denne vurdering. Dersom det senere imidlertid skulle komme nye kunnskaper og vurderinger av spørsmålet, herunder i forbindelse med gjennomgang av ovennevnte rapport fra 2004: "Sexkjøp i Sverige og Nederland", eller i forbindelse med lovarbeid, ser jeg ikke bort fra at spørsmålet om endring av regler om bortvising på grensen av personer som har til hensikt å prostituere seg i Norge, kan tas opp på nytt.