Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til forslaget i Dokument nr. 8:86 (2005-2006).
Komiteen deler i likhet med forslagsstillerne bekymringen over at antallet prostituerte som lever under uverdige forhold og som utsettes for menneskehandel, er et betydelig og økende internasjonalt problem. Komiteen legger til grunn at utgangspunktet for ethvert tiltak som har til hensikt å forebygge negative sider ved prostitusjon, må ta utgangspunkt i det enkelte menneskes rett til respekt, at man møter den enkelte prostituerte som det enkeltmennesket hun eller han faktisk er, med sin unike livshistorie, egenskaper og erfaringer.
Komiteen har merket seg at Regjeringen har bebudet en ny handlingsplan mot menneskehandel, og Regjeringens forslag til tiltak og virkemidler mot menneskehandel vedrørende dette vil bli presentert i handlingsplanen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det like lite som det finnes en typisk "mønsterborger", finnes en "typisk prostituert".
Komiteen understreker at det er viktig for den enkelte prostituertes syn på egenverdi at de møtes med verdighet, ikke bare gjennom et godt utbygd hjelpeapparat, men også i den måten politikere, politi og andre fører debatten på. Komiteen registrerer dessverre at visse deler av debatten om prostitusjon ser ut til å bære mer preg av renovasjonstankegang enn hvordan vi kan gjøre livssituasjonen bedre for dem som av ulike grunner har havnet i prostitusjon. Komiteen støtter statsrådens brede og prinsipielle tilnærming til spørsmålet, gitt i svarbrev til komiteen, men også i den offentlige debatt. Komiteen viser til at Regjeringen signaliserer at den vil videreføre mange av de tiltak det var bred enighet om i Stortinget ved behandlingen av de to foregående handlingsplanene. Komiteen støtter Regjeringens understreking av at det sikres god kontinuitet, koordinering og samordning av tiltakskjeden samtidig som nye tiltak og virkemidler blir presentert.
Komiteen legger til grunn at det nødvendige utgangspunktet må være å finne frem til de kvinnene som opplever at de er i en reell tvangssituasjon for å forebygge menneskehandel. Komiteen viser til at det må utformes ulike strategier da det er betydelige ulikheter mellom rekrutteringen av eksempelvis nigerianske og øst-europeiske prostituerte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at de østeuropeiske prostituerte er i en mye tydeligere tvangssituasjon, med bakmenn til stede i Norge, enn andre. Disse medlemmer har også merket seg at politiet sier at det er lettere å identifisere både disse kvinnene og bakmennene. Disse medlemmer anmoder derfor Regjeringen om å sørge for at det etableres et nærmere politisamarbeid mellom Norge og Italia, da det er på det rene at de fleste agentene for de nigerianske prostituerte befinner seg i Italia. Disse medlemmer viser til at det vil være naturlig å etablere et slikt særskilt samarbeid med politiet der, da de har vunnet erfaringer som vi også kan dra nytte av i Norge.
Disse medlemmer viser også til at UDI nylig besøkte Nigeria, hvor flere signaler tyder på at myndighetene har iverksatt et omfattende arbeid for å gjøre noe med problematikken gjennom at de blant annet
-
– forsøker å forstyrre infrastrukturen til agentene som rekrutterer prostituerte
-
– har innført et opplegg for å ta imot kvinnene når de kommer tilbake
-
– har opprettet et eget organ som har ansvar for dette arbeidet
-
– har bygget opp et eget hjelpeapparat
-
– har startet et opplysningsarbeid for at europeere skal forstå hva kvinnene reiser hjem til.
Disse medlemmer viser til at en betalt hjemreise alene ikke vil dekke det behovet som kvinnene har for hjelp. Kvinnene møter ingen forståelse for sin retur hos familien dersom den innebærer at de ikke lenger kan bidra økonomisk. Disse medlemmer viser til at fattigdom er hovedårsaken til emigrasjonen for nigerianere generelt og prostituerte spesielt. Disse medlemmer har merket seg at Oslo-politiet antar at det forblir et høyere antall nigerianske prostituerte i Oslo enn det kundegrunnlaget skulle tilsi, grunnet at forholdene i de alternative landene er så dårlige at de foretrekker å bli her selv om de tjener mindre. Disse medlemmer viser til at tildeling av arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge for disse ikke nødvendigvis medfører mindre prostitusjon, da arbeidsmarkedet i Norge høyst sannsynlig ikke greier å absorbere dem det gjelder til annet inntektsgivende arbeid som tilsvarer de summene de sender hjem til Nigeria. Regler om oppholdstillatelse i Norge vil på sin side kunne bidra til større tilstrømning.
Komiteen anmoder også Regjeringen om å utvide fokuset i prostitusjonsarbeidet til i større grad enn i dag også å dreie seg om mannlige prostituertes situasjon og behov. Komiteen har merket seg at tallene for antallet gutteprostituerte kan være betydelig høyere enn det tilsvarende tallet for jenter midt i tenårene. Komiteen viser videre til at det er svært lite forskning knyttet til prostitusjon utført av gutter og menn, og at det etablerte hjelpeapparatet er enda dårligere utbygd enn det er for kvinnelige prostituerte.
Komiteen viser til forslagsstillernes påpekning av at de prostituerte er en sammensatt gruppe mennesker, dvs. enkeltmennesker med svært ulike erfaringer, behov og ønsker for seg selv og sitt liv. Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning av at hjelpetilbudet til de prostituerte er for lite koordinert, og at den enkelte prostituerte må møtes på en mer helhetlig måte enn tilfellet er i dag. Komiteen understreker betydningen av at hjelpetilbudet må være brukerrettet og viser for øvrig til departementets svarbrev til komiteen.
Komiteen viser i denne sammenheng til det positive arbeidet i mange av landets storbyer knyttet til hjelpetiltak til denne gruppen.
Komiteen viser i denne sammenheng til det positive arbeidet i PRO-senteret og Pion, samt Oslo kommune med innføringen av en egen arbeidsformidlingstjeneste for å få prostituerte over i annet arbeid.
Komiteen understreker betydningen av at potensielle sexkjøpere bevisstgjøres med sikte på å øke den etiske bevisstheten knyttet til dette. Komiteen har for eksempel merket seg at representanter for støtteapparatet og de prostituerte har registrert at det er færre kunder ute i perioder hvor menneskehandel har vært offentlig debattert. De prostituerte har også fått spørsmål om bakgrunnen for at de er i Norge, og om de er ofre for menneskehandel. Komiteen antar at dette kan tyde på at forholdene de prostituerte lever under heller ikke er likegyldig for enkelte av kundene. Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen i forlengelsen av dette iverksetter tiltak for å øke kunnskapen om menneskehandel og prostitusjon både i skolen og Forsvaret. Komiteen understreker samtidig betydningen av at dette opplæringsarbeidet må ta innover seg den bredden det er på sexmarkedet, med sikte på å etablere adekvate skoleringsopplegg som tar innover seg de store ulikhetene som tross alt finnes. Komiteen understreker også på dette punktet betydningen av at man ikke ekskluderer mannlige prostituerte og kvinnelige kjøpere av seksuelle tjenester fra verken debatten eller de strategier som det offentlige for fremtiden utformer.
Komiteen er av den oppfatning at prostitusjon først og fremst må bekjempes med sosialpolitiske virkemidler, og ikke kriminalpolitiske.
Komiteen har merket seg at Regjeringen varsler at den i forbindelse med gjennomgangen av straffeloven blant annet vil foreta en vurdering av hensiktsmessigheten av også å kriminalisere den enkelte kjøper av seksuelle tjenester av noen som er over 18 år. Komiteen har også merket seg at Regjeringen vil vurdere menneskehandelsbestemmelsen (jf. § 224) på nytt når det gjelder begrepsbruk og erfaringer med bestemmelsen siden den trådte i kraft. Komiteen avventer Regjeringens forslag basert på blant annet erfaringer gjort i andre land som har innført tilsvarende lovgivning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber imidlertid Regjeringen også vurdere hvorvidt det å gjøre medvirkning i form av å kjøpe tjenester fra en person man har grunn til å tro er offer for menneskehandel er straffbart. Disse medlemmer viser igjen til at offentlig debatt kan synes å ha bidratt til at kjøpere av seksuelle tjenester øker aktsomheten i forhold til om den enkelte prostituerte har vært utsatt for ulovlig menneskehandel, og antar at det kan være fornuftig at myndighetene på denne måten signaliserer at de stiller krav til dømmekraften også til kjøpere av seksuelle tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen vurderer endringer i lovverket for å sikre politiet adgang til å benytte særskilte etterforskningsmetoder som telefonavlytting m.m. også i menneskesmuglings- og halliksaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at politiet mener at en aktiv praktisering av hallikparagrafen i praksis er et godt alternativ for å uroe miljøet for derigjennom å holde deler av sexhandelen borte fra Norge. Disse medlemmer viser imidlertid til forslagsstillernes påpekning av at politiet ofte opplever at det kan være vanskelig å skaffe tilstrekkelig bevis for å reise sak etter straffelovens bestemmelser om menneskehandel grunnet de lovmessige begrensningene knyttet til bruk av ekstraordinære etterforskningsmetoder, som for eksempel kommunikasjonskontroll.
Disse medlemmer viser til at den økte risikoen for å krenke personvernet må tas i betraktning i arbeidet med å videreutvikle bruken av forebyggende metoder. Disse medlemmer viser til at det etter gjeldende lovverk er en klar forutsetning om at bruk av romkontroll skal godkjennes av en domstol i hvert enkelt tilfelle, og skal være tidsavgrenset. Disse medlemmer har merket seg at "Det nye metodeutvalget" skal foreta en vurdering av dette, men legger til grunn at det er ønskelig å sørge for en mer effektiv bekjempelse av menneskehandel og at Regjeringen må fremme forslag som kan bidra til dette. Disse medlemmer har også merket seg personvernspørsmålet som oppstår i sammenheng med at tiltalte gjennom sin rett til kontradiksjon blant annet får tilgang til all kommunikasjonskontroll, og ikke bare det som politiet i utgangspunktet har funnet relevant for saken, og de konsekvenser det kan få for de kontrollertes rettssikkerhet. Disse medlemmer ønsker derfor at det i metodeutvalgets vurdering blir ihensyntatt hvordan disse hensynene best kan balanseres, slik at politiet har effektive virkemidler samtidig som de berørte parters personvern blir tilstrekkelig ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til forslagsstillernes påpekning av at flere utenlandske kvinner kommer til Norge utelukkende med prostitusjon som formål, og at en endring i utlendingsloven som åpner for bortvisning, vil kunne gjøre det vanskeligere å drive menneskehandel.
Disse medlemmer viser til at en målrettet bruk av visumreglene kan være en vei å gå, og disse medlemmer har merket seg at flere politidistrikt har etterspurt en slik mulighet. Disse medlemmer ber om at Regjeringen i forbindelse med gjennomgangen av lovgivningen om eventuell kriminalisering av sexkjøp og utlendingsloven fremmer forslag om dette.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng blant annet til Finland, der man uttrykkelig har lovregulert at man kan bortvise personer som har kommet for å prostituere eller tigge. Disse medlemmer viser til at bestemmelsen her fungerer til tross for bevisspørsmålet. Disse medlemmer viser videre til at det på bakgrunn av den kraftige økningen av antall utenlandske prostituerte i Norge, ikke er noen grunn til å tro at dette kommer til å gå over av seg selv og at dette fenomenet nærmest fremstår som en forretningsidé for organiserte utenlandske miljøer. Disse medlemmer viser også til at det norske prostitusjonsmarkedet derfor må sees på som en del av et internasjonalt marked, og tiltakene må ihensynta dette.