Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Brenden, Engseth, Kalstø, Stoltenberg og Torsvik, medlemmene fra Høyre, Benkow, Brunæs, Knutzen og Widvey, medlemmene fira Fremskrittspartiet, Alvheim og Ytterhorn og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Røyseland, har merket seg at endringen som foreslås i folketrygdloven vil bedre tilpasningen i en tid med økt internasjonalisering og økte internasjonale forpliktelser. Flertallet viser til Innst. O. nr. 76 (1988-1989) (Ot.prp.65 (1988-1989)) og de respektive partiers merknader til denne. De endringer i lov om folketrygd som ble gjort den gang hadde bl.a. til hensikt å gjøre regelverket mer tilgjengelig, unngå utstrakt skjønnsbehandling og hindre dobbelpensjonering.

Flertallet vil peke på at EØS-avtalens regelverk om trygderettigheter innebærer en utvidelse og forenkling av arbeidet på dette felt. Pensjonsansvaret samordnes med samtlige av landene i EØS-området og flertallet har merket seg at dette felles regelverk gir lite rom for tilpasninger på bilateral basis.

Flertallet vil understreke at endringene fører til betydelige administrative fordeler og forenklet saksbehandling. Flertallet har også merket seg at departementet har anslått besparelsen på sikt å ligge mellom 100 og 300 mill. kroner.

Flertallet har merket seg at et av målene med endringene som foreslås er å hindre dobbelpensjonering. Flertallet slutter seg til de forslag til endringer departementet foreslår, med unntak av medlemmet fra Kristelig Folkeparti som går mot de endringer som gjelder pensjonspoeng for omsorgsarbeid, og viser til merknader om dette.

Flertallet har ellers merket seg de endringer som foreslås for beregning av tilleggspensjon med overkompensasjon. Flertallet vil be departementet sørge for at trygdeetaten orienterer de personer som heretter i motsetning til tidligere vil oppfylle betingelsene for overkompensasjon om den mulighet de har til å få omregnet sine pensjoner.

Komiteens medlemmer fira Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, Sortåsløkken, Viken og Widnes, har merket seg at Regjeringen på bakgrunn av EØS-avtalen framlegger endring i lov om folketrygd slik at rettigheter for familiemedlemmer bosatt i utlandet blir svekket.

Disse medlemmer viser til at det har vært bred politisk enighet om at folketrygden skulle være vårt sosiale sikkerhetssystem og at den skulle omfatte alle. EØS-avtalens bestemmelse om fri flyt av arbeidskraft og lettere adgang til etablering, fører til at deler av folketrygdens rettigheter må vurderes på nytt.

Disse medlemmer viser til at i tillegg til de ordinære opptjeningsreglene har folketrygden betydelig innslag av pensjonsrettigheter uten opptjening etter vanlige regler. Dette gjelder ordninger for garantert tilleggspensjon til personer som er blitt uføre før fylte 24 år, og den nye ordningen med pensjonspoeng for omsorgsarbeid.

Disse medlemmer går imot at pensjonsrettigheter knyttet til folketrygden skal bortfalle som følge av EØS-avtalen.

Disse medlemmer er redd for at tilpasningen til EØS sitt regelverk skal føre til et svekket trygdesystem, og at det blir sosial støtte som må utfylle de oppgavene lov om folketrygd tidligere har ivaretatt.

Disse medlemmer vil også peke på at rettighetene blir ytterligere svekket ved at det ikke blir plikt for administrasjonen til å følge opp den enkeltes rettigheter, slik at det er fare for at mange ikke får de ytelsene de har krav på. Dette vil i første rekke gå utover de svakeste.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot de forslag til endringer i lov om folketrygd som er fremmet i Ot.prp.nr.99 (1991-1992).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg de endringer som foreslås når det gjelder pensjonspoeng for omsorgsarbeid.

Dette medlem finner det rimelig at bare personer som er pensjonstrygdet i Norge har rett til å opparbeide pensjonspoeng for omsorg for små barn. Dette betyr at ektefeller av utlendinger som arbeider i Norge og som selv bor i utlandet med små barn ikke vil ha rett på pensjonspoeng for omsorgsarbeid. Nordmenn som oppholder seg i utlandet vil bare bli berørt av dette når de ikke har fullt medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet.

Dette medlem slutter seg også til at når det gjelder pensjonspoeng for pleie av eldre og funksjonshemmede skal det i tillegg stilles krav om at den pleietrengende er pensjonstrygdet eller får pensjon fra folketrygden.

Dette medlem viser ellers til de endringer som foreslås når det gjelder betydningen av pensjonspoeng for omsorgsarbeid i forhold til uførepensjon når uførhet inntreffer i omsorgsperioden. Forslagene innebærer at en person som ikke har tjent opp pensjonspoeng før omsorgsperioden starter, ved beregning av uførepensjon bare får medregnet fremtidige pensjonspoeng fram til yngste barn fyller 7 år.

Dette medlem vil understreke betydningen av det ulønnede omsorgsarbeid som utføres i hjemmet. Innføring av pensjonspoeng for slikt omsorgsarbeid innebar en oppgradering av dette arbeidet.

Dette medlem vil peke på at det er stor sannsynlighet for at de fleste som blir uføre under en omsorgsperiode, ville blitt yrkesaktive når omsorgsperioden var slutt. Dette gjelder enten vedkommende var yrkesaktiv forut for omsorgsperioden eller ikke. Dette medlem mener derfor disse må få beregnet uførepensjonen på grunnlag av opptjening av 3 pensjonspoeng fram til pensjonsalder. På denne bakgrunn går dette medlem imot lovendringen på dette området, og vil stemme mot innstillingens §8-4 nr. 3 nytt siste ledd og §84 nr. 4 nytt siste ledd.