5.2 Departementets vurderinger og forslag

Garantert tilleggspensjon til personer som er født uføre eller som er blitt uføre i ung alder, er innført på bakgrunn av norske forhold og med tanke på personer som oppholder seg her hele sitt liv. Det kan derimot reises spørsmål om hensiktsmessigheten av at denne og andre ytelser som ikke bygger på avgiftsinnbetaling, uten videre utbetales i utlandet i lengre perioder, f.eks når stønadsmottakeren flytter til utlandet for godt. Det må videre tas i betraktning at man kan få rett til denne pensjonen også på grunnlag av kortere opphold i Norge. Et eksempel kan belyse dette forholdet:

En familie med en "født ufør" flytter til Norge i forbindelse med familieforsørgerens arbeid. Den uføre er 25 år ved ankomsten til Norge, og oppholdet her blir av 4 års varighet. Det gis ingen utenlandsk ytelse. Norsk uførepensjon kan her tilstås etter ett år i Norge, jfr folketrygdloven §8-1 nr 3 bokstav b. Det tilstås i dette tilfellet 33/40 av full pensjon, som tilsvarer kr 71.850 pr år (G = kr 36.500). Denne pensjonen utbetales også etter flytting til utlandet og ut vedkommendes liv. Til sammenligning utgjør full minstepensjon for enslig kr 58.583 pr år, og utbetales utenlands bare dersom vedkommende har 20 års botid i yrkesaktiv alder.

Sett i et internasjonalt perspektiv, innebærer nåværende regler om tilleggspensjon til unge uføre at folketrygden påføres store forpliktelser sammenliknet med utenlandske ordninger, der tilsvarende pensjonsopptening vanligvis ikke forekommer. Dette innebærer igjen at en større grad av gjensidighet ikke kan oppnås gjennom trygdeavtaler, men må etableres gjennom interne regler.

Sosialdepartementet finner det i den forbindelse lite aktuelt å foreslå innstramminger i adgangen til å få tilleggspensjon for unge uføre under opphold i Norge. Dette gjelder også i "innflyttertilfellene", der det i stor utstrekning bare blir aktuelt med større eller mindre delpensjoner fastsatt etter de generelle reglene om avkorting på grunn av utenlandsopphold i yrkesaktiv alder (jfr eksemplet ovenfor).

Departementet har derimot kommet til at tilleggspensjon til unge uføre ikke bør gisetter flytting. Som nevnt er ordningen nært knyttet til Norge og norske samfunnsforhold og gir uttrykk for et samfunnsansvar overfor dem som har hatt liten eller ingen mulighet til å opptjene rettigheter på vanlig måte. Ved utflytting forsvinner den direkte tilknytningen til Norge og norsk samfunnsliv, og de forpliktelser overfor samfunnet som knytter seg til opphold her, opphører. Blant annet gjelder dette plikten til å betale skatt og trygdeavgift av inntekt.

For ordens skyld bemerkes at forslaget ikke vil hindre enhver utbetaling av denne tilleggspensjonen i utlandet. En rekke utenlandsopphold er likestilt med opphold i riket. Dette er tilfelle hvor vedkommende opprettholder sitt fulle medlemskap i folketrygden, enten som direkte følge av bestemmelsene i folketrygdloven §1-2 eller etter søknad om frivillig medlemskap etter loven §1-4. En annen viktig gruppe hvor ytelser fortsatt vil bli gitt, er tilfellene hvor pensjonisten oppholder seg i Norge i en så stor del av året at vedkommende er å anse som bosatt.

Heller ikke i utflyttingstilfellene vil forslaget medføre en absolutt hindring for at det gis ytelser fra folketrygden. Tilleggspensjon som bygger på pensjonsgivende inntekt vil fortsatt bli gitt. Videre kan det utbetales grunnpensjon og særtillegg dersom de generelle vilkårene for dette er oppfylt. Det kreves da etter loven minst 20 års botid i riket i yrkesaktiv alder. Dette vilkåret kan være lempet i trygdeavtaler med andre land (inkludert EØS-avtalen).

Sosialdepartementet foreslår etter dette at tilleggspensjon til unge uføre bare skal utbetales til personer som oppholder seg i riket eller som opprettholder sitt fulle medlemskap i folketrygden under utenlandsopphold. Ytelsene til personer som ikke er medlemmer av folketrygden under utenlandsopphold vurderes helt ut etter de vanlige opptjeningsregler og reglene for utbetaling av ytelser utenlands.

Dette foreslås gjennomført ved at det i folketrygdloven §§7-3 nr 3 og 8-4 nr 3 tredje ledd tilføyes bestemmelse om at de særlige ytelsene til unge uføre bare gis under opphold i riket eller dermed likestilte perioder i utlandet. Det vises til lovutkastet.