Dokument 8:90 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Eriksen, Gundersen og Sanner om skattemessig likebehandling ved opprettelse av gaveprofessorater ved universiteter og høyskoler

Jeg viser til brev fra finanskomiteen av 21. september 2006, der det bes om en uttalelse til det nevnte forslaget.

Etter skatteloven § 6-42 gis det, innenfor visse rammer, fradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring. For institusjoner som ikke helt eller delvis er statlige, har Finansdepartementet i sin praksis antatt at vilkåret om statlig medvirkning innebærer et krav om at staten må være representert i institusjonenes styre. Dette beror på en tolkning av bestemmelsen i skatteloven § 6-42. Departementet står derfor ikke fritt til å endre praksis på dette området.

Forslaget i Dokument 8:90 (2005-2006) innebærer at Regjeringen skal sørge for at det gis fradragsrett ved opprettelse av gaveprofessorater ved høyere utdanningsinstitusjoner som er akkreditert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), uten at det samtidig stilles krav om at staten må være representert i institusjonens styre. Dette forutsetter at NOKUT-akkreditering kan anses å oppfylle det lovfestede kravet om statlig medvirkning for de aktuelle utdanningsinstitusjonene.

NOKUT-akkreditering innebærer en faglig vurdering av om en høyere utdanningsinstitusjon fyller et gitt sett av standarder og kriterier, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-1 første ledd. Akkrediteringen skal baseres på evaluering foretatt av eksterne sakkyndige oppnevnt av NOKUT. Det er likevel ikke et krav for akkreditering at den aktuelle utdanningsinstitusjonen drives med noen form for deltagelse fra staten. NOKUT-akkreditering er derfor etter min oppfatning ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravet om statlig medvirkning i skatteloven § 6-42.

På bakgrunn av det ovennevnte antar jeg at et tiltak som foreslått i Dokument 8:90 (2005-2006) krever en lovendring, slik at kravet om statlig medvirkning avvik­les for de aktuelle utdanningsinstitusjonene.

Etter min mening er det ikke hensiktsmessig å gjennomføre endringer eller utvidelser av fradragsordningen etter skatteloven § 6-42 for enkelte grupper av tilskuddsmottakere. En generell avvikling av kravet om statlig medvirkning kan reise problemstillinger av administrativ og kontrollmessig art, og konsekvensene av en slik utvidelse av ordningen synes vanskelig å overskue. Jeg viser for øvrig til mitt svar av 10.05.2006 på skriftlig spørsmål nr. 803 av 26. april 2006 fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen.