Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og fung. leder Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og Jan Fredrik Vogt, fra Høyre, Cathrin Bretzeg, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser til St.meld. nr. 24 (2005-2006) og har merket seg at departementet mener det bør bli vurdert å stille visse kompetanse- og ressursmessige krav til de virksomheter som skal behandle klareringssaker.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at etter ei samla vurdering er departementet av den oppfatning at ei justert vidareføring av dagens modell er den beste løysinga. Desse medlemene har vidare merka seg at med samling av fylkesmennene si klareringsstyresmakt blir det 16 færre klareringsstyringsmakter. Desse medlemene har også merka seg at dersom departementa i tillegg innskjerper sin delegeringspraksis, vil ein kunne oppnå ei tilnærma halvering av talet på klareringsstyresmakter i forvaltninga, samtidig som sektorprinsippet blir varetatt.

Desse medlemene viser til at det Regjeringa her legger opp til, med ei justert vidareføring av dagens modell, er i tråd med det fleirtalet i samband med behandlinga av Ot.prp. nr. 59 (2004-2005) meinte at departementet i ein periode skulle forsøke, jamfør Innst. O. nr. 87 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som en uhensiktsmessig situasjon at det, som i dag, er 68 klareringsmyndigheter. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å redusere dette antallet myndigheter til et minimum, slik at det blir en mest mulig lik og profesjonell behandling av denne type saker. Disse medlemmer ønsker derfor å gå inn for en felles klareringsmyndighet, samlet hos NSM, men mener særegne forhold med Etterretningstjenestens organisasjon fører til at de i tillegg må opprettholde sin klareringsmyndighet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette en felles klareringsmyndighet underlagt NSM, samt å opprettholde en egen klareringsmyndighet for Etterretningstjenesten, gjeldende for Etterretningstjenesten særskilt."

Komiteens medlem fra Høyre mener Regjeringens forslag går i riktig retning, men mener at hensynet til likebehandling og rettssikkerhet taler for en ytterligere innstramming i forhold til det Regjeringen foreslår, primært til to klareringsmyndigheter, en sivil og en militær. Dette medlem viser i denne sammenheng til at forslaget om to klareringsmyndigheter fikk støtte fra blant andre LO, NHO, Oslo kommune, Trondheim kommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Politidirektoratet, Forsvaret, Forsvarets etterretningstjeneste, Post- og teletilsynet og ca. halvparten av departementene i høringsuttalelsene til Ot.prp. nr. 59 (2004-2005). Dette medlem viser videre til flertallets merknad i Innst. O. nr. 87 (2004-2005), jf. Ot.prp. nr. 59 (2004-2005):

"Eit anna fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner på bakgrunn av faglege og samfunnsmessige utviklingstrekk, samt høyringsinstansane sine syn, at det primært bør vera to klareringsorgan, eit for militær og eit for sivil sektor."

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen samle klareringsmyndigheten i to organ, ett sivilt og ett militært."