Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Morten Høglund og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Siri A. Meling og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til Nordisk Råds og Ministerrådets betydning for kontakt og samarbeid mellom landene i Norden. Felles språk, verdier og like samfunnsmodeller legger et godt grunnlag for det nordiske samarbeidet. Gjennom sitt arbeid har Nordisk Råd og Ministerrådet i årenes løp gitt betydelige resultater: felles arbeidsmarked, passfrihet, opprettelse av Nordisk Investeringsbank, av Kulturfondet og nedbygging av grensehindre mellom landene, for å nevne noen. Samarbeidene er i stor grad basert på å betjene og involvere et bredt spekter av enkeltmennesker, store og små bedrifter og organisasjoner. Dette utgjør til sammen en betydelig politisk kapital og representere verdier som vi bør ta med oss i den løpende prosessen med å effektivisere arbeidet i Nordisk Råd og Ministerrådet for å tilpasse det til nye utfordringer.

Komiteen viser til at det nordiske samarbeidet forventes å få større betydning i et Europa som er i ferd med å bli regionalisert. Det vil dermed bli stadig viktigere for nordeuropeiske land å markere seg som en egen region. Tilhørighet til en slik region blir spesielt viktig for Norge som har valgt ikke å bli medlem av EU. Videre gjør vår geopolitiske plassering det viktig med en regional forankring i Europa, ikke minst med hensyn til å trekke EUs oppmerksomhet mot nordområdene, sikre en helhetlig forvaltning av store havressurser i nord, og takle globale miljøproblemer som i særlig grad berører nordområdene.

Komiteen har merket seg at samarbeidsministrene i 2005 la frem forslag til endringer i Ministerrådets struktur for å fremme en tydeligere prioritering og effektivisering av samarbeidet. Norge har som formannskapsland hatt ansvar for gjennomføring av reformene og i kraft av det hatt mulighet for å prege samarbeidet i den nye strukturen. En sentral utfordring for det norske formannskapet i regjeringssamarbeidet er å finne frem til den riktige balansen mellom å fremme og effektivisere samarbeidet mellom de nordiske landene, og samarbeidet med land utenfor Norden, først og fremst i våre nærområder. Denne delen av Nordisk Ministerråds virksomhet har økt i betydning.

Komiteen har merket seg at omlegging av samarbeidsstrukturer blant annet har gått på å redusere antall ministerråd fra 18 til 11, noe som har gitt gjenværende råd større saksfelt. Dette forventes å gi bedre samordning og fleksibilitet. Det samme gjelder arbeidet med å forenkle Nordisk Ministerråds budsjettarbeid. Komiteenvil her spesielt peke på nødvendigheten av å fremme åpenhet og gjennomsiktighet i budsjettprosessen, og i selve budsjettet, for at man i større grad skal kunne se hvilke politiske prioriteringer som ligger til grunn for budsjettene. Komiteen vil fremholde, som et godt eksempel, satsingen på mindre administrasjon på kulturområdet for å sikre at en større del av tilgjengelige budsjettmidler går til kulturformål.

Komiteen viser til at det nordiske samarbeidet kan revitaliseres langs flere akser. Ikke bare strukturelt, men også gjennom en tema- og innholdsmessig tilpasning til nye utfordringer som Norden står overfor. Komiteen vil her peke på nye utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet, beredskap for sivil krisehåndtering og tiltak mot internasjonal kriminalitet og terror. Det ville herunder være av interesse å finne frem til en mulig nordisk dimensjon i grensesnittet mellom kampen mot terror og menneskerettigheter. Et annet aktuelt område er å fokusere på levevilkår i nordområdene og å se nærmere på velferdsgapet mellom Norden og Russland. Det kan sammenlignes med tilsvarende gap mellom USA og Mexico og mellom Sør-Europa og Nord-Afrika. Komiteen viser videre til vedtak i Nordisk Råds utvalgsmøter i september i år etter forslag fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum:

"Nordisk Råd anbefaler Nordisk Ministerråd at den rettsvitenskapelige forskning styrkes i tilknytning til de nye mulighetene og utfordringene som åpner seg i havområdene i Nord, og at det i samarbeid med Arktisk råd arbeides for å få etablert et legalt regime i Arktis."

Komiteen har merket seg at det norske formannskapet i regjeringssamarbeidet har prioritert samarbeid i Europas nordområder, den nordiske velferdsmodellen og kunnskap, fornyelse og verdiskaping.

Når det gjelder nordområdene, har komiteen merket seg at formannskapsprogrammet fokuserer på strategien for arbeidet med klima og miljøgifter i Arktis, samt hva de nordiske land kan gjøre for å tilpasse seg klimaendringene. Norge tar over det toårige formannskapet i Arktisk råd i oktober 2006 og vil bli etterfulgt av et svensk og så et dansk formannskap. Dette betyr at formannskapet vil forbli innen Norden i seks år fremover, noe som gir mulighet for en langsiktig styring av virksomheten og markering av nordiske synspunkter.

Komiteen vil her spesielt peke på mest mulig forpliktende ordninger for finansiering av fellesprosjekter. En annen viktig sak er å gi Arktisk råd en permanent struktur for å kunne følge opp saker mellom ministermøtene, i første omgang i form av et midlertidig sekretariat i Tromsø. Komiteen vil oppfordre det norske formannskapet til å arbeide videre for en permanent struktur, og om nødvendig bidra til at dette arbeidet videreføres under det svenske og danske formannskapet.

Komiteen vil videre fremheve Barentssamarbeidet som en viktig del av samkvemmet i nord. Innsatsen mot spredning av smittsomme sykdommer og bedring av helsetilbudet i regionen generelt, miljøsatsning og folk-til-folk-samarbeid, er viktige mål for samarbeidet i denne regionen.

Når det gjelder den nordiske velferdsmodellen, har komiteen merket seg at den bygger bro over et tilsynelatende paradoks; vi har store offentlige sektorer og omfattende arbeidstagervern, samtidig har vi en relativt lav arbeidsledighet og en sterk økonomisk vekst. Den nordiske velferdsmodellen tiltrekker seg nå oppmerksomhet langt utenfor Nordens grenser. Komiteen viser til det nylig avsluttede Velferdsforskningsprogrammet til Nordisk Ministerråd. Komiteen imøteser en tilbakemelding i neste stortingsmelding om nordisk samarbeid om hvordan råd og anbefalinger, som springer ut av dette programmet, kan brukes for å fremme den nordiske velferdsmodellen.

Når det gjelder det norske formannskapets prioriteringer, vil komiteen peke på betydningen av å fokusere på den nordiske velfreds- og samfunnsmodellen som sådan, herunder hvordan definere, presentere og fremme denne modellen. Et for stort fokus på tradisjonelle sosialpolitiske temaer vil kunne virke fragmenterende i forhold til en slik overordnet tilnærming. Komiteen har merket seg at forskningsmidler over NordForsk kan brukes til å forske videre på den nordiske velferdsmodellen.

Når det gjelder satsingen på kunnskap, fornyelse og verdiskaping, viser komiteen til etableringen av NordForsk. Det er et selvstendig organ under Nordisk Ministerråd med ansvar for nordisk samarbeid innen forskning og forskerutdanning. De nasjonale forsk­ningsrådene og andre organer som finansierer forskning og universitetene, er sentrale aktører. Hensikten er å fremme forskning av høyeste internasjonale kvalitet.

Komiteen viser til den store betydningen av dette samarbeidet siden nordiske land sammen står betydelig sterkere innen forskning og innovasjon - og i konkurransen om europeisk forskningsfinansiering - enn hva hvert enkelt land gjør alene. At Nordisk Ministerråd vil bruke 1/8 av sitt kommende budsjett på forskning, burde dessuten være en inspirasjon for de enkelte lands nasjonale innsats på dette viktige og fremtidsrettede området.

Komiteen viser til at foruten å fremme prioriteringene som det norske formannskapet har, er det viktig å videreføre tidligere formannskapsinitiativer. Et sentralt område har vært å forbedre privatpersoners og næringslivets muligheter for grenseoverskridende virksomhet i Norden. Dette anses som en viktig oppgave da det kan ligge betydelige effektivitetsgevinster i å bygge ned grensehindringer i Norden. Dette gjelder spesielt for små og mellomstore bedrifter og gründere og bør ses i sammenheng med innsatsen for å utvikle Norden som en næringsregion.

Komiteen har merket seg at det i Nordisk Råd pågår en diskusjon om hvordan intensivere arbeidet med å fjerne grensehindringene mellom de nordiske land. Komiteen vil i den forbindelse peke på at Ministerrådet tidligere har hatt en egen rapportør som har kartlagt og foreslått tiltak for å fjerne slike hindre. Det norske formannskapet i 2006 har valgt en annen metode i dette arbeidet.

Komiteen vil understreke at arbeidet med å fjerne grensehindringer for de nordiske innbyggere er viktig. I den sammenheng vil komiteen fremheve betydningen av at formannskapet har en pådriverrolle i arbeidet. Videre mener komiteen en bør vurdere en institusjonalisering av dette arbeidet knyttet til en nordisk ombudsmann. Innbyggerne i Norden kan henvende seg hit for å få hjelp i konkrete saker, samtidig som ombudsmannen vil være en pådriver overfor de nordiske myndigheter for å løse opp i unødvendige og dårlig begrunnede grensehindringer. Komiteen mener Regjeringen må medvirke til at en slik utredning skjer.

Komiteen har merket seg at når det gjelder nærområdene, er samarbeidet med de baltiske land gått over i en ny fase. Det er nå fullt ut likeverdig i form og innhold, med en forsterket politisk dialog og bortfall av bistandspreget prosjektfinansiering. Komiteen anser dette som en gledelig utvikling som vitner om at Nordisk Ministerråd har vært med på å bryte ned gamle skillelinjer i Europa. Komiteen finner det videre gledelig at de baltiske landene kan delta på lik linje med de nordiske landene i rammeprogrammet Nordplus, som går på nettverkssamarbeid og korte studieopphold.

Komiteen vil understreke betydningen av samarbeidet med Russland, blant annet gjennom det nordisk-baltisk-russiske samarbeidet. Sosial- og helsespørsmål, en bærekraftig utvikling, en demokratisk samfunnsutvikling og ikke minst en fri presse, samt utvikling av en regulert markedsøkonomi bør stå sentralt. Komiteen har merket seg at samarbeidet med Russland også omfatter et eget Russlandsprogrammet som bl.a. omfatter et eget kunnskapsoppbyggings- og nettverksprogram.

Komiteen understreker betydningen av å følge opp arbeidet Nordisk Ministerråd har igangsatt i forhold til Hviterussland, spesielt med henblikk på å fremme menneskerettigheter og demokrati.