Vedlegg 2: Brev fra Nærings- og handelsdepartementetv/statsråden til næringskomiteen, datert9. oktober 2006
Jeg viser til henvendelse fra Stortingets næringskomite av 9. oktober 2006 vedrørende ovennevnte.
Hvordan vil salget av BaneTele påvirke konkurransesituasjonen i det norske telemarkedet.
Jeg vil understreke at avtalen med Bredbåndsalliansen er en industriell løsning hvor Bredbåndsalliansen tilfører Bane Tele 625 millioner kroner gjennom en emisjon hvor det utstedes nye aksjer og statens eierandel utvannes. Staten selger ingen aksjer.
BaneTele er det eneste landsdekkende alternativet til Telenor når det gjelder transport av tung data og teletrafikk. BaneTeles likviditet og egenkapital er, slik jeg har vurdert det, ikke tilstrekkelig til å kunne gjennomføre nødvendige investeringer i et bredbåndsmarked i sterk utvikling. Et partnerskap med tilførsel av både kapital og industriell kompetanse er nødvendig for å utvikle BaneTele videre til et konkurransedyktig bredbåndselskap.
Løsningen med Bredbåndsalliansen representerer et verdifullt samspill mellom ulike nettverkseiere, med et langsiktig kommersielt perspektiv. Den vil knytte BaneTeles nettverk på hovedstrekninger sammen med det regionale og lokale nettverket som eierne av Bredbåndsalliansen er i ferd med å bygge. Den samordnede løsningen representerer et bredere alternativ til Telenor. Den vil gi BaneTele muligheter til å tilby leverandører av bredbåndstjenester gode nettjenester i et landsdekkende samordnet nett, og vil således styrke konkurransen i det norske telemarkedet.
Er salg av BaneTele til Bredbåndsalliansen det alternativ som best vil styrke konkurransen i det norske telemarkedet?
Partnerskapet som foreslås gir mulighet for å videreutvikle BaneTele til et frittstående og konkurransedyktig bredbåndsselskap med regional distribusjonskraft. Forslaget vil styrke BaneTeles grunnlag for å kunne spille en aktiv rolle i utviklingen innen bredbåndsmarkedet, som en innholdsuavhengig leverandør på kommersielt grunnlag.
Den fremforhandlede avtalen vil gi BaneTele en finansiell plattform for videre utvikling som selskapet til nå ikke har hatt. Løsningen gir samordning av BaneTeles betydelige stamnett med lokale distribusjons- og aksessnett i viktige deler av landet. BaneTele kan fortsatt tilby åpne løsninger og videreutvikle samarbeidet med store norske tjenesteleverandører som i dag er blant selskapets viktigste kunder. Løsningen innebærer at BaneTele vil kunne tilby landsdekkende infrastrukturtjenester til alle på en åpen basis.
De aktuelle alternativene ville enten gi BaneTele en mindre selvstendig rolle eller et snevrere geografisk utgangspunkt.
Hvilke momenter ligger i helhetsvurderingen som gjorde at Bredbåndsalliansen ble ansett å være det mest interessante samarbeidsalternativet?
Sentrale punkter i helhetsvurderingen var interessentenes verdsetting av BaneTele, statens langsiktige muligheter for en kontrollerende eierandel og de langsiktige industrielle mulighetene. Det er statens strategiske og kommersielle interesser som har styrt prosessen med å finne en god industriell løsning. Regjeringen vurderte at løsningen med Bredbåndsalliansen klart best møtte statens ønsker om en kontrollerende eierandel og ga de beste bestemmelsene i en aksjonæravtale. Gjennom en samordning med lokal- og regionalnettet som er under utbygging i regi av eierne i Bredbåndsalliansen, ser Regjeringen et betydelig potensial for å realisere målene om en landsdekkende og innholdsuavhengig leverandør av bredbåndstjenester i åpne løsninger. Regjeringen har også lagt vekt på at den fremforhandlede avtalen vil tilføre BaneTele betydelig finansiell kapasitet. Det var således både eiermessige, industrielle og finansielle momenter som lå bak regjeringens prioritering av Bredbåndsalliansens tilbud i sluttforhandlingene.
Løsningen som ble fremforhandlet med Bredbåndsalliansen, ivaretar statens verdier og kontrollmuligheter på en god måte samtidig som det gir et godt industrielt grunnlag for å videreutvikle BaneTele. Løsningen innebærer samordning av infrastruktur og samarbeid med selskaper som har mange kunder i dag. BaneTele får en betydelig bedret situasjon gjennom tilførsel av kapital, og statens ansvarlige lån innfris. Staten vil ha sanksjonsmuligheter, gjennom retten til å kjøpe seg opp til 67 pst. dersom omforente industrielle mål ikke realiseres.
Hvordan vil det nye eierskapet i BaneTele påvirke de målsettinger staten har for selskapet?
Regjeringen har vurdert det som viktig for en videreutvikling av selskapet at det kommer inn en aktør med industriell kompetanse på eiersiden i BaneTele. Samtidig innebærer den løsningen som er fremforhandlet med Bredbåndsalliansen at staten vil fortsette som betydelig eier og opprettholde sitt engasjement gjennom en mindre eierandel i en ny og større virksomhet. Statens behov for kontroll med viktige beslutninger i et sammenslått selskap sikres gjennom en aksjonæravtale i tillegg til det som følger direkte av eierandelen.
Var det profesjonelle kriterier som lå til grunn for at man valgte å gå til sluttforhandlinger med bare en interessent?
Regjeringen valgte å sluttforhandle med Bredbåndsalliansen fordi det var den eneste aktøren som kunne møte kravet om minst 50 prosent statlig eierskap, likeverdig styrerepresentasjon og fordi det ble vurdert som det mest interessante i forhold til statens langsiktige målsettinger for en industriell løsning. Dette alternativet tilførte BaneTele betydelige finansielle ressurser og gir ut fra regjeringens vurdering et godt utgangspunkt for utviklingen av en samordnet infrastruktur for bredbånd i Norge.
Før sluttforhandlingene hadde alle interessentene hatt rimelig anledning til å fremsette sitt beste bud gjennom flere runder. Dette gjaldt både for verdien av BaneTele, finansiell og industrielle forhold ved løsningen, statens eierandel og innholdet i en aksjonæravtale. Verdisettingen av statens egenkapital i de ulike løsningsforslagene ble vurdert å være av samme størrelsesorden før det ble innledet sluttforhandlinger.
I proposisjonen står det: "BaneTele har ikke hatt en tilfredsstillende økonomisk utvikling de siste årene." Hva er årsaken til denne utviklingen?
BaneTele sitter på en god teknisk kompetanse, men mangler den nødvendige markedsmessige posisjonen og tilknytningen til aksessnettet for å utvide kundebasen. BaneTele har ikke hatt stor nok økonomisk inntjening til å finansiere investere tilstrekkelig i tilgang til aksessnettet, og selskapet har derved ikke kunne tilby helhetlige løsninger. Selskapet har hatt lav egenkapitalandel og således vært belastet med høye lånekostnader som ytterligere har svekket finansieringsevnen. Gjennom alliansen med Bredbåndsalliansen får BaneTele tilgang til utvidet nett, kundetilgang, kompetanse og industrielle eiere.
I proposisjonen står det: "Det medfører betydelig kostnader å drive det omfattende nettet som BaneTele disponerer. Det er behov for ytterligere investeringer, både for å utvide nettet og for å sikre nødvendig kvalitet. " Hvor store investeringer er det behov for de kommende år?
BaneTele hadde i 2005 bruttoinvesteringer på 120 mill kr. En god del av dette er kundedrevne investeringer knyttet til inngåtte avtaler. For å oppgradere kvaliteten og kapasiteten i nettet er det særlig behov for å bedre BaneTeles tilknytning til sluttbrukernettet. Styret anslo høsten 2004 kostnadene ved å bygge 150 hovedkoplingspunkter til 60 millioner kroner. For å bli en landsdekkende ende-til-ende leverandør mente styret at det burde bygges 400 slike hovedkoplingspunkter jfr St.prp. nr. 35 2004-2005. Den kapitaltilførselen på 120 millioner kroner som Stortinget vedtok våren 2005 ga ikke rom for å gjennomføre disse investeringen.
Den foreslåtte industrielle løsningen med Bredbåndsalliansen vil få betydning for BaneTeles investeringsbehov. Dette vil avhenge av en konkret gjennomgang av BaneTeles nett og det nettet som eierne av Bredbåndsalliansen har, og som først kan bli gjennomført etter at en avtale er underskrevet. Jeg vil peke på at en avtale med Bredbåndsalliansen vil tilføre BaneTele 625 millioner kroner i ny kapital. Selv om en del av dette vil bli brukt til å redusere og nedbetale gjeld, vil selskapet vesentlig få utvidet sin investeringskapasitet ved den løsningen som er fremforhandlet med Bredbåndsalliansen.
Hva er målene for inntekstvekst de neste årene?
Det er satt et milepælsmål om at omsetningen samlet for årene 2007 og 2008 skal være minst 1,4 milliarder kroner. Det innebærer en gjennomsnittlig økning på 17 – 18 prosent fra inntektsnivået selskapet har hatt i perioden 2004-2006, hvor inntektene til BaneTele har stagnert til tross for en betydelig trafikkvekst.
Hvor stor vekst i trafikkvolum forventer man?
Som for markedet ellers ventes det en betydelig trafikkvekst i BaneTeles nett de kommende årene. Sterk konkurranse og prisfall gjør likevel at inntektsveksten blir klart mindre enn trafikkveksten.
Avtalen med Bredbåndsalliansen innebærer at det de første årene må investeres betydelige midler i samordning med kraftselskapenes nett. Det vil således ta tid før det industrielle samarbeidet ventes å gi sterk effekt på trafikkvolumene. Løsningen gir imidlertid BaneTele finansiell kapasitet til å gjennomføre nødvendige investeringer.
Styret i BaneTele skriver i sitt brev til NHD 26. mai at avtalen med Bredbåndsalliansen ikke er en god industriell løsning fordi dette blant annet ikke vil føre til økt volum i BaneTeles nett. Styret påpeker at andre alternativer vil gi et helt annet trafikkvolum umiddelbart. I Fairness Opinion fra Danske Securities vises det til at Bredbåndsalliansen bare kjøper kapasitet tilsvarende det BaneTele kan levere for 45 mill, og at 13 mill av dette allerede blir kjøpt av Bredbåndsalliansen. I Dagens Næringsliv 7. juni 2006 påstås det at en annen budgiver ville kunne bidratt med volum på flere hundre millioner kroner i BaneTeles nett. Hva er Regjeringens vurdering av dette punktet i kritikken fra styret når det gjelder valg av best mulig industriell løsning?
Regjeringen har vært opptatt av at BaneTele skulle videreutvikles som en selvstendig leverandør av bredbåndstjenester som la til rette for åpne løsninger rettet mot alle som har behov for bredbåndskapasitet. Andre løsninger ville kunne gitt BaneTele større trafikkvolum og inntekter på kort sikt, men ville innebære mindre selvstendighet og snevrere utviklingsmuligheter for selskapet. Den statlige eierinnflytelsen ville vært klart mindre ved en slik løsning. Regjeringen var således uenig med styret i hva som var best mulig industriell løsning på lengre sikt.. Den foreslåtte løsningen setter høye ambisjoner for utviklingsretning for selskapet. Den gir en betydelig finansiell styrking av selskapet. Industrielt gir dette muligheter for å gjennomføre strategiske satsinger som vil utvikle selskapet. En løsning med Bredbåndsalliansen innebærer at BaneTele inngår et forpliktende samarbeid og samordning av aktiviteten mot bredbåndsvirksomheten i viktige deler av kraftsektoren. Handelsbanken påpeker i sin endelige vurdering at : "Løsningen tilfredsstiller statens rammer for prosessen. BaneTele får nå en meget sterk plattform til å vokse videre både som uavhengig kapasitetsleverandør og som leverandør av tjenester knyttet til internett og datakommunikasjon for bedriftsmarkedet. Løsningen innebærer dermed en god langsiktig industriell satsing."
Regjeringen legger vekt på at det fusjonerte selskapet bør ha en høy statlig eierandel. Hva er statens bidrag til utviklingen av selskapet gjennom eierskap, og hva er begrunnelsen for et vesentlig statlig eierskap i BaneTele?
BaneTele representerer en viktig infrastruktur for telekommunikasjon og bredbåndsoverføringer. Regjeringen ser det som viktig at slik infrastruktur kan utnyttes til å skape åpne og innholdsuavhengige løsninger. Staten er gjennom avtalen sikret en langsiktig eierandel på 50 pst eller mer i BaneTele. Gjennom denne eierandelen og særskilte bestemmelser i en aksjonæravtale kan staten påvirke de strategiske valgene til selskapet slik at de er forenlig med samfunnsmessige mål. Ved å opprettholde en høy eierandel vil staten også ta del i den fremtidige inntjeningen i selskapet. Jeg mener dette er viktig. Den fremforhandlede avtalen gir imidlertid også staten mulighet til å gå ut av avtalen og sikrer staten en minstepris for dette.
Staten fulgte ikke anbefalingen fra Handelsbanken og Danske om at det burde forhandles nærmere med en annen kandidat enn Bredbåndsalliansen. Hvorfor ønsket ikke Regjeringen å undersøke denne muligheten nærmere?
Rådgiverne har ikke hatt et unisont syn på dette. Staten la større vekt en enkelte av rådgiverne på at BaneTele kunne videreføres som et selvstendig alternativ, og at staten kunne sikre seg kontrollerende eierinnflytelse med likeverdig styrerepresentasjon gjennom bestemmelser i aksjonæravtalen. Statens juridiske rådgiver advokatfirmaet Bahr rådet departementet til å prioritere Bredbåndsalliansen i sluttforhandlingen.