Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Kåre Fostervold, Øyvind Korsberg og Tove Nyhus, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til proposisjonen og til brev fra næringsministeren til næringskomiteen datert 19. juni 2006 og 9. oktober 2006 (vedlagt).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om integrasjonsavtale og aksjeeieravtale med Bredbåndsalliansen AS om deleierskap i BaneTele AS, som omtalt i St.prp. nr. 74 (2005-2006). Flertallet gir videre sin tilslutning til at statens eierandel i BaneTele AS reduseres til 50 pst.

Flertallet er tilfreds med og slutter seg til Regjeringens vurdering av at staten bør sikre og ta del i den verdiutviklingen som ligger i en vellykket videre utvikling av selskapet. Dette tilsier at en høy statlig eierandel opprettholdes. Staten vil da også kunne bidra til samarbeid som gir mer effektiv samordning av eksisterende infrastruktur.

Gjennom den framforhandlede løsningen som sikrer staten en langsiktig eierandel på 50 pst. eller mer i BaneTele, samt de særskilte bestemmelsene som er nedfelt i aksjonæravtalen, kan staten etter flertallets mening sikre en utvikling i selskapet som er forenlig med statens mål. Flertallet vil i den forbindelse understreke viktigheten av at BaneTeles må benyttes videre til å utvikle et landsomfattende åpent og leverandøruavhengig stamnett.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, har merket seg at aksjeeieravtalen inneholder milepæler for Nye BaneTele som skal nås innen en treårsperiode, og at dersom milepælene ikke nås, har staten rett til å kjøpe 17 pst. aksjer fra Bredbåndsalliansen til redusert pris, slik at staten får full kontroll gjennom 67 pst. eierskap.

Dette flertallet imøteser at Regjeringen ved utløpet av treårsperioden gir Stortinget en redegjørelse om utviklingen i selskapet, herunder hvorvidt milepælene anses nådd.

Dette er en rett som etter flertallets, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mening, bør benyttes dersom milepælene ikke nås.

Flertallet er enig i Regjeringens vurdering av at en majoritetsposisjon best vil sikre statens interesser som eier. Den valgte løsningen var den som klart best møtte ønsket om offentlig eierskap, og som ga de beste bestemmelsene i en aksjonæravtale. Flertallet ser det ikke som aktuelt å redusere statens eierandel i selskapet ytterligere, slik aksjeeieravtalen åpner for. Flertallet vil understreke at et slikt eventuelt framtidig vedtak forutsetter Stortingets samtykke.

Flertallet føler seg trygg på at den valgte løsning for selskapet utgjør det beste alternativet for videre utvikling av selskapet. Flertallet vil i den forbindelse vise til at Handelsbanken i sin innstilling framhever at den framforhandlede løsning med Bredbåndsalliansen gir BaneTele et meget sterkt finansielt fundament, og at staten sikres en god innflytelse på utviklingen av selskapet gjennom 50 pst. eierskap samt en aksjeeieravtale som gir nødvendig innflytelse i viktige beslutninger i selskapet. Flertallet vil videre vise til at Handelsbanken vurderer den verdi av BaneTele som er oppnådd i transaksjonen, til å være meget god for staten. Flertallet vil også vise til at Danske Corporate Finance framhever at prisen er god i forhold til de indikative bud som ble mottatt i salgsprosessen sommeren 2005 da staten utforsket et salg av 100 pst. av selskapet.

Flertallet finner at avtalen med Bredbåndsalliansen legger bedre til rette for en langsiktig industriell utvikling enn de alternative løsningene ville kunne gjøre. Gjennom en samordning med lokal- og regionalnettet som er under bygging i regi av eierne i Bredbåndsalliansen, er det et betydelig potensial for å realisere målene om en landsdekkende og innholds-uavhengig leverandør av bredbåndstjenester i åpne løsninger.

Flertallet mener den valgte løsning styrker konkurransen i det norske telemarkedet. De aktuelle alternativene ville enten gi BaneTele en mindre selvstendig rolle eller et snevrere geografisk utgangspunkt.

Flertallet har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å legge grunnlaget for å styrke konkurransen i det norske telemarkedet og mener Regjeringens foreslåtte løsning ikke vil bidra til dette. Spesielt er det viktig, etter disse medlemmers oppfatning, å legge til rette for styrket konkurranse i infrastrukturmarkedet.Disse medlemmer mener at emisjonsprosessen av BaneTele burde ha vært stoppet for å ha tid til å utvikle en mer målrettet strategi for selskapet både i forhold til rollen i bredbåndsutbyggingen og i forholdet til spørsmålet om en landsdekkende konkurrent i telemarkedet. Disse medlemmer tviler på om Bredbåndsalliansen er rett aktør for å styrke konkurransen i infrastrukturmarkedet og viser til at Bredbåndalliansen har syv energiselskaper som eiere, som konkurrerer med hverandre og er monopolister i sine lokalsamfunn på bredbåndssektoren. Disse medlemmerviser også til at det daværende styret i BaneTele heller ikke kunne stille seg bak den valgte salgsprosessen og valg av partner. Disse medlemmer merker seg også at statsråd Eriksen trosset sine egne rådgivere og de ansatte i BaneTele ved valg av Bredbåndsalliansen, og at budet fra Bredbåndsalliansen opprinnelig var 200 mill. kroner lavere enn det beste budet. I sluttforhandlingene oppjusterte Bredbåndsalliansen sitt bud med 200 mill. kroner uten at de to andre tilbyderne fikk muligheten til å oppjustere sine bud.

Disse medlemmer viser til at Telenor har en dominerende posisjon i infrastrukturmarkedet. Situasjonen med svak konkurranse i det norske telemarkedet gir etter disse medlemmers oppfatning seg utslag i et tilbud med lav overføringskapasitet til høye priser sammenliknet med våre naboland. For Telenors konkurrenter i tjenestemarkedet er det avgjørende at Telenor får konkurranse i infrastrukturmarkedet. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte Regjeringens forslag om emisjon for BaneTele AS til Bredbåndsalliansen AS, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en børsnotering og delprivatisering av BaneTele."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at det skal legges til rette for konkurranse om bredbåndstjenestene i det norske markedet. Telenor er i dag en betydelig aktør som i praksis ikke har reell konkurranse i å tilby landsdekkende bredbåndstjenester. BaneTele er ifølge Nærings- og handelsdepartementet den eneste aktøren i tillegg til Telenor som tilbyr landsdekkende transport av tung data og teletrafikk.

For å styrke BaneTele og å skape bedre konkurranse i bredbåndssektoren viser disse medlemmer til kapitaltilførselen på 120 mill. kroner som ble vedtatt i forbindelse med St.prp. nr. 35 (2004-2005) og til nedsalgsfullmakten som ble fremmet av regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer mener at et finansielt styrket BaneTele vil vært en egnet partner for virksomheter som vil utfordre Telenors enevelde på landsdekkende bredbånd.

Disse medlemmer mener at salgsprosessen ble gjennomført på en lite profesjonell måte fra Regjeringen sin side. Det kan synes som om Regjeringen har vektlagt eierkonstellasjonene bak Bredbåndsalliansen foran forbrukerhensyn og industrielle hensyn i sin avgjørelse. I brev til næringskomiteen datert 9. oktober 2006 understreker departementet prioriteringen av Bredbåndsalliansen som foretrukket partner begrunnet i muligheten for et fortsatt statlig eierskap på mer enn 50 prosent. Ved å overkjøre sine rådgivere og se bort fra det sittende styrets anbefalinger har Regjeringen valgt en løsning som trolig ikke er den industrielt beste for selskapets fremtid, ei heller for forbrukerne. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at Regjeringens håndtering av salgsprosessen medførte at hele styret gikk av i protest og at Regjeringen valgte å gi eksklusivitet til en budgiver med et tilbud som lå 200 mill. kroner under høyeste bud. Disse medlemmer merker seg også at den valgte løsning ikke hadde støtte fra de ansatte i BaneTele.

Disse medlemmer mener at Regjeringen må gå nye runder for å avklare hva som er den beste løsningen for selskapet og for brukerne av bredbåndsløsninger. Den valgte løsningen vil ikke bringe med seg betydelig økt trafikk i nettet som valg av andre partnere ville gjort og Regjeringen ser ut til å ha lagt større vekt på et ideologisk ønske om statlig eierskap enn kvaliteten på løsningen for BaneTele og bredbåndsmarkedet.

Disse medlemmer mener at Regjeringen i denne saken verken har gjort forsøk på å godtgjøre hvilke fordeler samfunnet vil få av fullt offentlig eierskap av BaneTele, ei heller om slike eventuelle samfunnsmessige fordeler kan realiseres på andre måter enn å begunstige én kjøper framfor de andre i selve salgsprosessen.

Disse medlemmer vil gå mot Regjeringens forslag til foreliggende avtale.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en god industriell løsning for nedsalg i og partnerskap for BaneTele uten at statlig eierskap vektlegges som kriterium ved valg av løsning."