Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Innovasjon Norges vedtak av 1. februar 2006 om å gi tilskudd til Dooria AS til oppstart av dørfabrikk i Årdal. Det er en rekke små og mellomstore dørprodusenter i landet, og mange distributører og virksomheter som importerer dører inn i det norske markedet fra land med lave produksjonskostnader. Dører er en internasjonal varegruppe, og konkurransen fra utlandet er toneangivende i det norske markedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 250 (2003-2004) hvor det blant annet heter at

"Stortinget ber Regjeringen ta aktivt del for å legge grunnlag for ny næringsdrift i Årdal og Høyanger. Nedtrappingen gjør det nødvendig med vesentlige tiltak for å etablere ny virksomhet som kan bidra og sikre sysselsettingen og bosettingen i de to kommunene."

Stortingets anmodning ble fulgt opp med bevilgninger på 100 mill. kroner fra staten som ble stilt til disposisjon for omstilling i Årdal og Høyanger over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og gjennom Innovasjon Norge.

Flertallet viser til at komiteen har ønsket å få belyst tre hovedproblemstillinger gjennom høringen:

• 1. Nærings- og handelsdepartementets befatning med søknaden fra Dooria AS, i forhold til behandlingen i Innovasjon Norge og i forhold til SIVA’s rolle.

• 2. Styret i Innovasjon Norges begrunnelse for hvorfor det har endret mening mellom førstegangs og andregangs behandling av søknaden fra Dooria AS.

• 3. Markedet for denne typen produkter, og mulige uheldige strukturelle virkninger av statens rolle i saken.

Når det gjelder NHD’s befatning med saken, viser flertallet til at høringen bekreftet at NHD gjennom hele prosessen har behandlet saken og forholdt seg til Innovasjon Norge, på vanlig måte. Normal prosedyre innebærer at departementet holdes orientert om aktuelle prosjekter, men uten at departementet går inn og vurderer de enkelte prosjekter.

Flertallet viser til statsråd Eriksens redegjørelse under høringen, hvor han blant annet uttalte:

"Første gang Nærings- og handelsdepartementet ble orientert om Dooria-prosjektet var, meg bekjent, under den forrige regjeringen, i august 2005. (…) Den 19. desember 2005 fikk vi oversendt brevet fra Innovasjon Norge til Dooria hvor det framgikk at Innovasjon Norge, med foreliggende forutsetninger - jeg understreker, med foreliggende forutsetninger - ikke kunne støtte Dooria. Det ble altså fattet et avslag på foreliggende grunnlag.

Tidlig i januar 2006 ble departementet orientert om at Innovasjon Norge hadde hatt et møte med Dooria og Hydro Aluminium. Jeg hadde også møte med Årdal kommune, hvor de informerte om omstillingsarbeidet. Jeg kommenterte da brevet fra Innovasjon Norge, med utgangspunkt i at det i brevet ble åpnet for ny vurdering hvis prosjektet ble forbedret. Jeg kommenterte også SIVAs rolle.

Jeg vil også gjerne nevne brevet som gikk fra Kommunal- og regionaldepartementet til Innovasjon Norge 25. januar 2006. I brevet ble retningslinjene for bruken av de statlige omstillingsmidlene presisert. Det står i brevet at det legges vekt på at Innovasjon Norge på selvstendig grunnlag må gjøre en faglig vurdering av enkeltprosjekter. De må avveie mellom bedrifts- og samfunnsøkonomiske hensyn. (…)

I denne perioden har det selvfølgelig vært muntlig kontakt mellom administrasjonen i Innovasjon Norge og departementet. Jeg har personlig hatt et behov for å være godt oppdatert i denne saken.

For meg og Regjeringen var og er omstillingen i Årdal en viktig sak, men jeg vil understreke at jeg ikke har hatt kontakt med styret i denne saken.

Den 1. februar 2006 fikk Nærings- og handelsdepartementet beskjed fra Innovasjon Norge om at styret hadde vedtatt å støtte Dooria-prosjektet. Det videreformidlet jeg under mitt besøk i Årdal i siste halvdel av februar. Etter dette har kontakten mellom departementet og Innovasjon Norge om denne saken dreid seg om henvendelser fra Stortinget, media og andre interessenter.

Styreleder Steinar Olsen i Innovasjon Norge bekreftet i høringen at det ikke var gjort forsøk på å påvirke til eller instruere om en spesiell løsning fra NHD eller regjeringen."

Flertallet viser til at den dokumentasjonen som er unntatt offentlighet, samt den lukkete delen av høringen, underbygger denne forståelsen og finner det godtgjort at statsrådens og departementets håndtering av saken er skjedd i henhold til gjeldende praksis og regelverk.

Når det gjelder spørsmålet om styrets ulike konklusjoner i de to rundene med behandling av søknad fra Dooria AS, har flertallet merket seg statsrådens understreking av at første avslag var basert på en vurdering av de foreliggende forutsetninger, og følgelig ikke nødvendigvis innebar en fullstendig avvisning av prosjektet. At styret etter at endringer og ytterligere opplysninger forelå fant å ville støtte prosjektet, er en helt legitim beslutning og innen rammen av styrets fullmakter.

Flertallet viser til at styrets leder i den lukkede del av høringen gjorde det klart at det nye og positive vedtaket fullt ut var styrets beslutning.

Flertallet viser til Innovasjon Norges brede erfaring ved tildeling av næringsstøtte og selskapets uavhengige stilling og finner ikke grunnlag for å stille spørsmål ved de faglige vurderinger styret har foretatt. Flertallet vil understreke viktigheten av at selskapet foretar slik tildeling basert på markedsanalyser og rene økonomiske vurderinger og deler statsrådens vurdering av viktigheten av at Innovasjon Norge er organisert slik at politiske myndigheter ikke har mulighet for å overstyre selskapets styre i enkeltsaker.

Flertallet finner ikke grunnlag for å så tvil om styret har opptrådt i tråd med gjeldende retningslinjer.

Høringens tredje problemstilling gjelder en vurdering av markedet for produksjon av dører mv. Flertallet viser til at Innovasjon Norge har vurdert prosjektet som samfunnsmessig lønnsomt. Dette er basert på en forutsetning om hele Norden som marked. Alternativet til å etablere fabrikken i Årdal var etablering i Sverige eller Finland.

Flertallet har merket seg uttalelsene under høringen fra administrerende direktør Knut Arild Løvdal i Dooria AS som understøtter en slik forståelse:

"De siste årene har Dooria hatt god vekst og god salgsutvikling, og vi har derfor behov for å øke produksjonskapasiteten innen en del av dørsegmentene som vi produserer. Dooria var i gang med å vurdere en etablering i Sverige eller i Finland da vi ble kontaktet av Årdal Framtid AS, som er et utviklingsselskap, eid av Årdal kommune og Hydro. De bad oss om å vurdere Årdal som alternativ lokalisering for ny fabrikk. I lag med dem fant vi en løsning som gjør at Dooria blir et mer norsk konsern enn det har vært fram til nå, helt i tråd med våre eieres ønsker."

Og videre:

"Mer enn 50 pst. av produksjonen i Årdal vil være produksjon som vi flytter til Årdal fra utenlandske underleverandører til Dooria, eller fra våre datterselskap i Sverige. Om lag 70 pst. av produksjonen i Årdal vil gå til eksport. Dersom Dooria ikke hadde bygd ny fabrikk i Årdal, ville en slik produksjonsenhet ha blitt etablert i Sverige eller i Finland.

Dooria ville uansett solgt disse dørene til sine norske kunder. Den eneste forskjellen er at de industri- og kompetansearbeidsplassene som nå blir etablert i Årdal, hadde blitt lagt til Sverige eller til Finland".

Flertallet har forståelse for at en kapasitetsutvidelse på det norske dørproduksjonsmarkedet fører til usikkerhet for andre etablerte dørprodusenter som for eksempel Bindalsbruket. Flertallet forutsetter imidlertid at beslutningen om å etablere en dørfabrikk i Årdal er tuftet på en helhetsvurdering av situasjonen på dørmarkedet. Videre forutsettes det at den offentlige støtten til virksomheten i Årdal er forenlig med EØS-regelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i lov om Innovasjon Norge slås fast i § 1 at selskapets formål er "(…) å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet".

I sakens dokumenter går det frem at Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal baseres på at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men at det ikke ville være bedriftsøkonomisk lønnsomt uten den finansieringspakken som er forutsatt. I styrenotat av 1. februar 2006 står det følgende i konklusjonen:

"(…) Administrasjonen i Innovasjon Norge vil presisere at den fremlagte innstillingen var begrunnet i at prosjektet er vurdert å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Prosjektet er videre vurdert bedriftsøkonomisk forsvarlig, hensyn tatt til den finansieringspakken som er forutsatt (…)" Innovasjon Norge opplyser på sine nettsider at "(…) et prosjekt som har som mål å ta markedsandeler fra dagens aktører sjelden [vil] kunne defineres som et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt".

I Innovasjon Norges samfunnsøkonomiske analyse av prosjektet går det frem at det nordiske markedet, etter Innovasjon Norges mening, i fremtiden sannsynligvis vil ha noen få dominerende inter-nordiske dørleverandører, kanskje ikke flere enn to-tre. Innovasjon Norge skriver videre at:

"Dooria etter vår vurdering [er] eneste norske alternativ. (…) Vår vurdering er således at konkurransevridningseffekten av Dooria Årdal isolert sett inn mot andre norske bedrifter er begrenset og at restrukturering i denne industrien uansett vil skje som følge av økende importkonkurranse."

Disse medlemmer konstaterer at dette synet bestrides av Bindalsbruket AS og Nordic AS, som i dag er Norges største produsenter av dører. Alexandra Plahte fra Bindalsbruket AS uttalte følgende under høringen:

"I forhold til strukturering i bransjen, mener vi, som vi har vært inne på her, at bransjen allerede er strukturert. Det er faktisk kun noen få store hovedprodusenter i Norge. Vi synes det er underlig når vi vet at det er en bransje med små økonomiske marginer, og vi vet at inntjeningspotensialet for en ny aktør er minimalt. Da synes vi det er underlig at i stedet for å satse på de leverandørene som allerede er der, at man velger å etablere på nytt, for det er ikke kapasitetsproblemer i bransjen."

Svein Ove Risnes fra Bindalsbruket uttalte videre at:

"Når det gjelder klassifiserte dører, som Dooria også har planer om, er det klart at det da blir seks produsenter i Norge. Nordic og Bindalsbruket er pr. i dag de største i Norge av produserende, og vi går på de samme kundene."

I denne forbindelse har disse medlemmer merket seg følgende uttalelse fra statsråd Odd Eriksen under høringen:

"Beslutningen til Innovasjon Norge bygger på en totalvurdering, og i den vurderingen ligger det ikke en forutsetning om at dørfabrikker i Norge skal legges ned på grunn av en mulig etablering av en dørfabrikk i Årdal."

Disse medlemmer viser til at Innovasjon Norge under høringen bekreftet at de ikke fikk gjennomført en ekstern markedsanalyse eller konsekvensutredning for bransjen i forkant av styrets vedtak. Innovasjon Norge har heller ikke benyttet seg av muligheten til å innhente informasjon fra bransjen direkte, med unntak av telefonisk kontakt med Norske Trevarefabrikkers Landsforbund 13. januar 2006, og brevveksling med samme forening i begynnelsen av april 2006 - to måneder etter styrets avgjørelse.

Disse medlemmer mener at Innovasjon Norges saksbehandling på dette punktet har vært kritikkverdig, og mener dette er forhold departementet har ansvar for å kvalitetssikre gjennom de overordnede retningslinjene og gjennom den løpende dialogen som finner sted.

Om lag halvparten av det som selges av dører i Norge importeres, og prispresset fra utenlandske leverandører er svært stort. Disse medlemmer har merket seg at de største bedriftene i Norge de senere årene har gjennomført betydelige investeringer for å møte konkurransen, med liten eller ingen offentlig støtte. Disse medlemmer finner derfor grunn til å være bekymret for at den offentlige støtten til Årdal-prosjektet kan gi uheldige strukturelle effekter og medføre negative ringvirkninger for andre lokalsamfunn i Norge. Det er etter disse medlemmers mening grunnlag for å stille spørsmålstegn ved den samfunnsøkonomiske analysen som ligger til grunn for vedtaket om å gi offentlig støtte.

Disse medlemmer viser til at Innovasjon Norge i brev av 18. april 2006 til Nærings- og Handelsdepartementet skriver at "spørsmålet om å bevilge støtte til Doorias planlagte dørfabrikk i Årdal har vært en vanskelig sak å ta stilling til", og at "styrets tvil knyttet seg til flere forhold, herunder prosjektlønnsomhet, det faktum at prosjektet representerer en relativt omfattende investering i en "moden" bransje, konkurranseforhold mv." Disse forholdene, som disse medlemmer har fått innsikt i gjennom avslagsbrevet av 19. desember 2005 fremstår som klart problematiske. Disse medlemmer konstaterer at styret ved andregangs behandling av saken, den 1. februar 2006, likevel finner det riktig å støtte prosjektet.

På spørsmål under høringen om departementet driver med løpende kvalitetssikring av behandlingsprosessen i Innovasjon Norge, eventuelt med utgangspunkt i enkeltsaker, svarte ekspedisjonssjef Jan Farberg Følgende:

"(…) vi foretar ingen kvalitetssikring av enkeltbeslutninger, og heller ikke ved denne har vi foretatt noen kvalitetssikring i etterkant. Hvis vi skal gjøre noen kvalitetssikring, må det gjøres av systemene og ikke av enkeltsaker."

Departementsråd Per Sanderud svarte videre:

"Ja, det er klart at det vil det være dialog med selskapet og departementet hvis det kommer opp tilfeller hvor vi mener det har vært en utilfredsstillende behandling. Da er det naturlig å ha en dialog om det. Det har det ikke vært i denne saken, det kan jeg være konkret om."

Disse medlemmer mener det har klare uheldige sider at det ikke eksisterer noen mulighet for å etterprøve enkeltbeslutninger fattet av styret i Innovasjon Norge. I denne forbindelse har disse medlemmer merket seg statsrådens uttalelse om at statsråden ikke har vært i kontakt med Innovasjon Norges styre angående denne saken, men at

"i denne perioden har det selvfølgelig vært muntlig kontakt mellom administrasjonen i Innovasjon Norge og departementet. Jeg har personlig hatt et behov for å være godt oppdatert i denne saken."

Disse medlemmer legger ut fra dette til grunn at statsråden går god for at Innovasjon Norge har fulgt gjeldende retningslinjer i denne saken, og tar dette til etterretning. Disse medlemmer stiller imidlertid spørsmål ved om systemet og det eksisterende regleverk for behandling av slike saker på en god nok måte ivaretar kravet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet og sikrer at offentlig støtte ikke gir uheldige strukturelle virkninger. Det at vesentlige deler dokumentasjonen i behandlingen av slike prosjekter er unntatt offentlighet gjør det vanskelig for offentligheten å bidra til kvalitetssikring av om Innovasjon Norge fatter beslutninger på grunnlag av korrekt og dekkende informasjon. Dette ville på en helt annen måte kunne prøves hvis det eksempelvis forelå krav om innhenting av eksterne fagutredninger som kunne offentliggjøres. Disse medlemmer viser her spesielt til behovet for prøvbare markedsanalyser og konsekvensutredninger. I forhold til Årdal-prosjektet er det i hovedsak mangelen av slike analyser som danner grunnlag for bekymring. Disse medlemmer finner det derfor positivt at statsråden under høringen signaliserte at statsråden vil se på de rutinene og den måten det jobbes på, slik at en kan unngå lignende situasjoner eller lignende tilfeller i framtiden. Disse medlemmer vil på dette grunnlag be om at Regjeringen går gjennom det eksisterende regelverk for behandling av slike saker, med sikte på å sikre at systemet på en tilfredsstillende måte ivaretar behovet kontroll med, og etterprøvbarhet av, beslutninger og beslutningsgrunnlag i Innovasjon Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag

"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå regleverket for behandling av saker i Innovasjon Norge, med sikte på å sikre at systemet på en tilfredsstillende måte ivaretar behovet for overvåking og etterprøvbarhet av beslutninger og beslutningsgrunnlag i Innovasjon Norge."

I departementets regelverk slås det fast at

"Når et prosjekt får offentlig støtte fra mer enn én kilde, må støtten fra de ulike kilder kumuleres slik at den samlede offentlige støtten ikke overskrider de tillatte støttegrenser for de ulike formål."

I denne saken er det en pakke med flere ulike elementer av støtte fra flere aktører, der støtten fra Innovasjon Norge kun er en del av den totale pakken. Disse medlemmer har merket seg at departementet stiller seg helt og fullt bak vurderingen av at den samlete offentlige støtte er innenfor EØS-regelverket, og tar dette til etterretning.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har bevilget totalt 100 mill. kroner til omstillingen i Årdal og Høyanger. Midlene skal sikre ny næringsvirksomhet og et bredere næringsgrunnlag. Det har vært et bredt politisk ønske om å bidra i omstillingsprosessen i kommunen. Første halvdel av midlene ble bevilget i revidert statsbudsjett 2004. Stortinget forutsatte at Innovasjon Norge og SIVA skulle delta aktivt i omstillingsarbeidet. Andre halvdel ble bevilget i 2005. Midlene ble begge gangene bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Disse medlemmer vil understreke at en ikke er kritiske til denne støtten til Årdal-samfunnet, men at disse medlemmer har funnet grunn til å stille spørsmål ved valget av prosjekt.