A. Nordic Dørfabrikk er Norges største dørprodusent. Vi er etablert i Lyngdal kommune i vestre del av Vest-Agder. Bedriften har 140 ansatte, hvorav 30 % kvinner, Lyngdal har 7 500 innbyggere og Nordic er den nest største private bedriften.

Nordic vurderer Skandinavia som sitt hjemmemarked og er den nest største produsenten av klassifiserte innerdører med en markedsandel på ca. 18%. Nordic er etablert i Sverige med produksjon og salgskontor, samt iDanmark med salgskontor.

Nordic har lokale private eiere. Bedriften har investert ca. 120 mill. kr siden 1993. Eierne har latt bedriften beholde all inntjening for å kunne utvikle denne til å få en nødvendig størrelse og markedsposisjon, samt gjennom tunge investeringer å nå et høyt teknologisk nivå.

B. "Faktafeil".

Ved gjennomgang av det materiell vi har fått tilgang til, undres vi over at Innovasjon Norge kan ha et godt nok og korrekt grunnlag for å fatte en beslutning om å gi lån og tilskudd til en ny dørfabrikk i Årdal.

Jeg vil peke på følgende:

• – Vår bransjeforening NTL får i april dette år henvendelse fra Innovasjon Norge med ønske om opplysninger om det norske dørmarkedet Hvorfor dette - når analyse skulle vært foretatt langt tidligere?

• – Innovasjon Norge har lagt mest vekt på den samfunnsøkonomiske siden i sin vurdering. Det påpekes at prosjektet ikke er bedriftsøkonomisk forsvarlig uten den totale finansieringspakken. I den samfunnsøkonomiske vurderingen legges det stor vekt på verdiskapning for omkringliggende komponentindustri og at kun deler av vareinnsatsen er import. Realiteten er at nesten 100% av råvarene er importert. Hvilken komponentproduksjon foregår i Årdal? Det hevdes at aluminium er den viktigste komponenten i klassede dører. Dette er helt ukjent for oss.

• – Det hevdes at bransjen er moden og i stor omstilling. Det merker vi som er etablert og vi har iverksatt mange tiltak. Etablering i Sverige og Danmark. Store, kostnadskrevende investeringer i Lyngdal. Dette for å møte fremtiden. Hva er hensikten med ytterligere å legge press på den etablerte industri gjennom store statlige tilskudd?

• – Det er uttalt at en ny dørfabrikk i Årdal er innovasjon. Hva menes med dette når vi i lang tid i Norge og Skandinavia har hatt produksjon av tilsvarende produkter? Nordic har kontinuerlig utvikling av nye produkter og satser mye på den mest avanserte teknologi som er tilgjengelig.

• – I brev frå KRD er det uttalt at 250 personer må gå fra Hydro. Med ringvirkninger hevdes dette å utgjøre 600 arbeidsplasser. Slik vi forstår det er det korrekte tallet 135 personer. I møte med næringsministeren, ble det hevdet at de visste det var feil, men at det hadde ingen betydning.

• – Det hevdes at Dooria er det eneste realistiske alternativet i Norge til å være med i fremtiden. Vi føler utfra tidligere gitte opptegninger at en slik påstand faller på sin egen urimelighet. Nordic har drevet innovasjon og er den bedrift i Skandinavia som de seneste årene har hatt den høyeste investeringstakten i ny teknologi. I tillegg er Nordic etablert i alle de tre skandinaviske land og er av de få som har oppnådd Skandinaviske samarbeidsavtaler med entreprenører og byggevarekjeder.

• – Innovasjon Norges regelverk eller retningslinjer tilsier at prosjekter som skal støttes skal være innovative, ikke konkurransevridende og etablert industri skal hensyntas. Årdal-prosjektet berøres negativt på alle disse områdene. Nordic har vært og er den innovative aktøren innen dette produktområdet og er fullt på høyde med markedsleder i Europa - VestWood hva gjelder godkjenning, sertifikater etc. Det blir patetisk når sentrale politikere i diskusjonsprogram i NRK hevder at de trodde det ikke det fantes denne type produksjon i Norge fra før. Eller at det må kunne oppfattes som innovasjon siden det ikke finnes dørproduksjon i Årdal fra før.

• – IN"s retningslinjer sier også noe om at en skal vurdere konkurranseforhold og konkurransevridning. Det konstateres at produktene er i et modent nivå og at konkurransen er betydelig og at det derfor vil fremtvinge seg strukturelle endringer. Dette er selvsagt riktig, men skal det brukes offentlige midler for å forsterke og fremskynde denne prosessen? Eller skal man la de etablerte produsentene som må bruke egne midler styre denne prosessen selv? Stor offentlig støtte til en ny aktør kan umulig være riktig!

Konsekvenser:

• – Markedet er overmodent og for tiden preget av et særdeles høyt aktivitetsnivå. Det finnes selv i dag i Skandinavia en produksjonsmessig overkapasitet. Markedet har følgelig ikke behov for ny produksjonskapasitet. Det pågår en strukturell endring. Men det kan da umulig være riktig å bruke offentlige midler for å påvirke en slik prosess. Det blir sterk konkurransevridning.

• – Direkte offentlig støtte på ca. 20 mill. kr, samt annen støtte i det omfang som tilbydes i Årdal vil helt klart påvirke den øvrige etablerte industri. En nyetablering vil med antydede lån og støtteordninger lett kunne gi et fortrinn eksempelvis i produksjonslønnskostnader på 5 % målt mot annen etablert industri. Når snitt resultat før skatt i bransjen i Skandinavia ligger fra 0 - 8 %, bør det fortelle hva denne type støttetiltak vil kunne medføre.

• – En bedrift med som antydet etter hvert 100 ansatte og med markedets mest moderne teknologi vil trolig kunne tilføre et nytt volum med verdi på 175 - 200 mill. kr. Dette utgjør nær 10 % av det totale markedet for denne type produkter (ytterdører + klassifiserte dører) i Skandinavia. Dette volumet må taes fra de andre etablerte produsentene da det ikke kan forventes ytterligere vekst i markedet. Erfaringsmessig vet vi hva som skjer i et marked med produksjonmessig overkapasitet. Prisene faller og produsenter faller fra. På mange måter er det hva vi må leve med, men en slik prosess skal ikke framskyndes gjennom offentlig støtte.

• – Nordic vil selvsagt påvirkes på samme måte, økt konkurranse og lavere marginer. Resultatet kan lett bli færre arbeidsplasser i Lyngdal.