Vedlegg 9: Brev fra Trenor Bindalsbruket AS til Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden, datert 22. mars 2006
Alle parter er enige om at det er viktig og verdifullt for lokalsamfunnet i Årdal at det skapes og sikres nye arbeidsplasser etter nedleggelse av Söderberglinjen hos Hydro. Målsetningen må dog være å sikre at etablering av nye arbeidsplasser i Årdal ikke medfører tap av minst like mange arbeidsplasser andre steder i landet.
Vi ønsker med denne henvendelsen å vise hvordan etablering av en dørfabrikk i Årdal vil medføre dramatiske utilsiktede konsekvenser for sysselsetningen på landsbasis. Alternative og bedre løsninger synes også å foreligge.
Bindalsbruket AS er lokalisert på Terråk i Bindal kommune i Nordland fylke.
Bedriften er en ren dørfabrikk etter nedleggelse av trelastbruket for noen år siden, og sysselsetter 120 arbeidstakere (110 årsverk).
Bindalsbruket AS er total-leverandør av dører til det norske markedet og har en årsomsetning på ca. kr 100 mill. Bedriften er eier og en del av Trenor-Gruppen, som består av Bindalsbruket AS, Rana Trevare AS (vindusfabrikk) og Johs. Monsen Snekkerfabrikk AS (vindusfabrikk).
Trenor-Gruppen omsetter for ca. kr 220 mill.
Bindalsbruket ble etablert i 1915, er en hjørnesteinsbedrift i Bindal kommune og den største industriarbeidsplass i regionen.
Kommunen har ca. 1750 innbyggere, og utviklingen i folketallet er negativ. Kommunen er definert som ensidig industrikommune, og har ingen annen industri.
Hovedarbeidsplassene i kommunen er Bindal kommune og Bindalsbruket. Øvrige arbeidsplasser finnes hovedsakelig innen landbruket, der det er en stadig nedgang.
Resultatene for Bindalsbruket de siste tre år 2005, 2004 og 2003 er på hhv.: + 2,9 mill, - 2,5 mill og -1,8 mill. De siste 10 årene har resultatene ligget nær null, og svingt noe mellom pluss og minus. Bindal kommune er hovedaksjonær med 51 % i Bindalsbruket AS.
Kommunen og lokalsamfunnet er helt avhengig av at bedriften går økonomisk bra og derved sysselsetter arbeidstakere, som igjen opprettholder et bosetningsgrunnlag i kommunen.
Omsetningen av dører i Norge består av ca. 50% import, mens øvrige markedsandeler fordeler seg på norske produsenter.
Bindalsbruket har ca. 7,7 % andel av totalmarkedet, tilsvarende ca. 15 % av leveransene fra norske produsenter. Det eksporteres dører i svært liten grad fra Norge.
Dørbransjen har i lang tid vært preget av for høy produksjonskapasitet og hard konkurranse med svært pressede priser, på tross av at byggemarkedet i Norge har hatt stor vekst siden 2004.
Det er mange små og mellomstore dørprodusenter i landet, og mange distributører og virksomheter som importerer dører inn i det norske markedet fra land med lavere produksjonskostnader. Dører er en svært internasjonal varegruppe, og konkurransen fra utlandet er toneangivende i det norske markedet. De økonomiske marginene som råder i bransjen avspeiler dette.
I hht. prognosene forventes nybygg-sektoren å reduseres fremover. Situasjonen i norsk dørindustri blir da enda vanskeligere.
En ny stor dørfabrikk har ikke noen fornuftig plass i dette bildet. Kostnadsnivået i Norge er så høyt at lønnsom eksport av noen betydning ikke vil være mulig, og ny kapasitet vil i all hovedsak måtte gå på bekostning av eksisterende bedrifter.
Bindalsbruket har i løpet av de siste tre årene gjennomført et større investeringsprogram i bygninger og maskiner, med ny produksjonsteknologi og kapasitetsøkning som resultat.
Årdal vil etter nedleggelsen av Söderberg-linjen fortsatt ha lav arbeidsledighet. Hydro alene vil fortsatt sysselsette ca. 800 arbeidstakere. Etablering av en ny dørfabrikk med ca. 50-60 ansatte, og med mulig utvidelse til 100, vil sette samtlige 120 ansatte på Bindalsbruket i fare.
Bindal kommune som geografisk område har pr. utgangen av 4.kvartal 2004, 404 årsverk, jf. SSB"s offisielle database.
Ved utgangen av 2005 hadde Bindal kommune 2,8 % arbeidsledighet. Dersom 110 årsverk blir borte på Bindalsbruket vil arbeidsledigheten gå opp til 30 %.
Et slikt scenario vil for Bindal kommune bety stort bortfall av skatteinntekter, langt mindre penger til kommunale tjenester og ytelser, kommunale oppsigelser, redusert folketall, mindre innbyggertilskudd, enda mindre penger til servicetilbud, og skadelidende innbyggere. Konsekvensen vil være fraflytting og rasering av lokalsamfunnet.
Sysselsettingsproblemet i Årdal vil utvilsomt kunne løses med andre typer virksomheter enn en dørfabrikk, og med langt mindre konsekvenser for sysselsetting andre steder:
- Ett eksempel er gjenvinning fra solcelleproduksjon, som tidl. Forskningssjef Knut Henriksen i firma Metallkraft i Kristiansand arbeider med overfor Hydro. Det bør kunne bli en bedrift med 130-150 arbeidsplasser. Hydro"s anlegg kan passe for virksomheten, som ellers trolig etableres i utlandet. Dette prosjektet vil ikke skape sysselsetningsulemper i Norge, og produktene skal eksporteres. Se Vedlegg 2 (Artikkel i Dagens Næringsliv 17.03.06, side 18).
Det må gjøres en konsekvensutredning, spesielt om sysselsettingsproblematikken, for et så kontroversielt prosjekt som en ny, stor dørfabrikk i Norge. Dørbransjen er ikke kjent med at noe slikt er gjort.
For Bindalsbruket er det nærliggende å trekke sammenlikninger med 1970-årene og etableringen av Løvenskiold Vækerø"s dørfabrikk i Nome i Telemark. Prosjektet raserte mange konkurrenter og arbeidsplasser, og fabrikken måtte etter få år selges pga. tapsbringende drift. En stor, svensk dørprodusent kjøpte fabrikken og la den ned kort tid etter. Se Vedlegg 3.
Bindalsbruket må tåle å leve i en konkurranseutsatt bransje, men konkurransen må skje på like vilkår med langsiktige, forutsigbare rammebetingelser.
Vi ser at Årdalsprosjektet vil gi en sterk konkurransevridning, og at det er et grep som uansett vil skape vesentlig større problemer, i langt mer sårbare lokalsamfunn, enn det sysselsettingsproblem det er ment å skulle løse.
Det vil være feil å ikke bruke nødvendige ressurser og tid på å finne en bedre løsning for Årdal enn den påtenkte dørfabrikken.
Det som er anført ovenfor er en detaljbeskrivelse som vedrører Bindalsbruket.
Tilsvarende utfordringer og konsekvenser vil gjelde for de bedrifter som har henvendt seg til oss og er omhandlet i erklæring i Vedlegg 1.
En del dørfabrikkers betydning for sysselsetting i sine respektive kommuner er omtalt i Vedlegg 4.