Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om jordbruksoppgjøret i 2006, med forslag om endrede bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 og andre vedtak i forbindelse med oppgjøret. Sluttprotokoll fra forhandlingene, med beregnet utslag av avtalen på referansebruk og referat fra forhandlingsmøte 16. mai, følger proposisjonen som trykt vedlegg.

Den inngåtte jordbruksavtalen er basert på premissene i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000), Stortingets behandling av inneværende jordbruksavtale, Innst. S. nr. 263 (2004-2005), og Regjeringens politiske plattform, nedfelt i Soria Moria-erklæringen, jf. kap. 2.

1.1 Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 2006

Jordbruksforhandlingene i 2006 omfatter bevilgninger over statsbudsjettet for kalenderåret 2007 og omdisponeringer innenfor rammen for 2006. Videre er det forhandlet om målpriser for perioden 1. juli 2006-30. juni 2007.

Den inngåtte jordbruksavtalen er basert på premissene i St.meld. nr. 19 (1999-2000) om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000), Stortingets behandling av inneværende jordbruksavtale, Innst. S. nr. 263 (2004-2005), og Regjeringens politiske plattform, nedfelt i Soria Moria-erklæringen, jf. kap. 2.

St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon ble behandlet i Stortinget 9. mai 2000. I Innst. S. nr. 167 slutter flertallet i Næringskomiteen seg til hovedpunktene i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret skal baseres på de mål og retningslinjer som er trukket opp for landbrukspolitikken gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 19. Meldingen legger vekt på landbrukets samlede bidrag til samfunnsnytte på kort og lang sikt. Det er lagt vekt på en helhetlig politikk som omfatter hele verdikjeden og betydningen av økt forbrukerorientering av mat- og landbrukspolitikken.

I Soria Moria-erklæringen heter det om landbruksområdet innenfor næringspolitikken:

"Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere trygg mat og sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet. Landbruket er mangfoldig og omfatter jordbruk, skogbruk, beitebruk og reindrift, og den er viktig også for næringer som reiseliv, kultur og næringsmiddelindustri. Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende landbruk over hele landet."

1.2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 28. april. Statens tilbud ble lagt fram 6. mai. Den 16. mai ble Statens forhandlingsutvalg enige med representantene fra Norges Bondelag i Jordbrukets forhandlingsutvalg om en jordbruksavtale for 2006-2007.

1.2.1 Jordbrukets krav

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 28. april fram et felles krav om økte inntektsmuligheter med en presentert ramme på 1 720 mill. kroner. Kravet var fordelt med 1 380 mill. kroner i økte bevilgninger på kap. 1150 og 40 mill. kroner i målprisøkninger. I tillegg var det lagt til grunn en økning i jordbruksfradraget ved skattelikningen tilsvarende 300 mill. kroner og disponering av ledige midler tilsvarende 166 mill. kroner. Til grunn for kravet lå:

• – Kompensasjon for kostnadsveksten fra 2006 til 2007

• – Kronemessig lik utvikling med andre grupper fra 2006 til 2007

• – Ekstra lavinntektstillegg

• – At 80 pst. av økt arbeidsproduktivitet skal beholdes i jordbruket.

I tillegg til forslaget om økt jordbruksfradrag foreslo jordbruket også enkelte andre endringer i skattesystemet utenfor avtalen. Strukturprofilen i budsjettstøtten ble foreslått forsterket, blant annet gjennom å kreve at bunnfradraget i produksjonstilskuddene blir fjernet i løpet av 2 år. I tillegg foreslo jordbruket enkelte nye tilskuddsordninger bl.a. for å styrke beiting og driftsformer med svakest økonomi.

I fordelingen av kravet hadde jordbruket prioritert virkemidler som gir direkte inntektseffekt for den enkelte bonde. Samtidig krevde de en styrking av velferdsordningene. Storfekjøttproduksjonen og saueholdet var prioritert, både økonomisk og i virkemiddelutformingen. Jordbruket krevde videre konkrete og målrettede tiltak for å legge forholdene til rette for økt verdiskaping i landbruket særlig gjennom å styrke investerings- og finansieringsstøtten. Det ble også krevd endringer i kvoteordningen for melk.

1.2.2 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 6. mai. Tilbudet hadde en samlet ramme på 580 mill. kroner, fordelt med økte bevilgninger på kapittel 1150 tilsvarende 100 mill. kroner, en omdisponering av ledige midler på 135 mill. kroner, reduserte målpriser tilsvarende 80 mill. kroner, samt at det, utenfor avtalen, ble lagt til grunn en økning i jordbruksfradraget tilsvarende en inntektsverdi på 425 mill. kroner. Tilbudet ga grunnlag for en økning i jordbruksinntektene på 4 pst. Det ble også pekt på at forbedret markedsbalanse vil kunne gi ytterligere inntekstvekst.

En økning i jordbruksfradraget får inntektseffekt for de bruk som har næringsinntekt fra jordbruket over et visst nivå. I og med at en utvidelse av jordbruksfradraget utgjorde en vesentlig del av rammen for tilbudet, innebar det at familiebruk som henter inntekt fra jordbruket ble prioritert i tråd med Regjeringens politiske plattform i Soria Moria-erklæringen. Videre var det lagt vekt på tiltak for økt beiting med husdyr gjennom et nytt beitetilskudd, å prioritere distriktsjordbruket, velferdsordningene samt å bedre finansieringsordninger og å styrke kapitalsituasjonen i Landbrukets utvik­lingsfond. Videre ble det foreslått betydelig økte satsinger på økologisk jordbruk.

1.2.3 Det videre forløp av forhandlingene

I møte mellom partene 9. mai meldte Jordbrukets forhandlingsutvalg at tilbudet ga grunnlag for forhandlinger. Statens forhandlingsutvalg la fram en sonderingsskisse med utkast til sluttløsning mandag kveld den 15. mai. Etter videre sonderinger mellom partene ble det 16. mai holdt forhandlingsmøte. Her meddelte Norges Bondelag at de ønsket å gå videre i forhandlingene basert på sonderingsskissen, og avklaringer i sonderingene, med sikte på en forhandlingsløsning. Norsk Bonde- og Småbrukarlag meddelte at den framlagte skissen, og avklaringer i sonderingene, ikke ga grunnlag for forhandlingsløsning med denne organisasjonen. Med utgangspunkt i Hovedavtalens bestemmelser som regulerer hvordan en avtale skal følges opp når den inngås med bare én organisasjon, fortsatte staten forhandlingene med Norges Bondelag. I plenumsmøte på kvelden den 16. mai inngikk Statens forhandlingsutvalg og Norges Bondelag ny jordbruksavtale og avsluttet arbeidet med sluttprotokoll. Norges Bondelag har meddelt at organisasjonens styre har godkjent avtalen. Den inngåtte avtalen vil bli gjort gjeldende for alle produsenter i jordbruket.

1.3 Utviklingen i primærproduksjonen

1.3.1 Inntektsutviklingen

Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen, avgitt fra Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen omfatter inntekter fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer. Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggsnæringer er ikke med. Totalkalkylens normaliserte regnskaper vil derfor ikke gi et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede inntektsforhold.

Figur én viser vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk etter normaliserte regnskaper i Totalkalkylen. Totalkalkylen gjøres opp før skatt. Fra og med inntektsåret 2000 ble det innført et skattefradrag for jordbruket, som senere er utvidet. Dette kommer ikke inn i Totalkalkylen. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget er lagt til i figuren.

Beregningen av den underliggende inntektsutviklingen vil være avhengig av hvilke år en tar utgangspunkt i. For perioden 2002-2006 gir årets kalkyle en inntektsvekst i jordbruket på vel 13 pst. Dette er noe mer enn det som ble lagt til grunn for fjorårets avtale. Andre grupper vil ende på noe over 15,5 pst.

Spesielt for svin er det fortsatt et markedsoverskuddsproblem og derfor muligheter for inntektsøkning innenfor gjeldende rammebetingelser.

Antall bruk i drift, årsverk og inntekt i jordbruket i perioden 1996-2005.

Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea, Japan og Island har den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene.

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importbeskyttelsen (skjermingsstøtte). Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har endret seg lite de siste ti årene og var for 2004 på 68 pst. PSE-prosenten i gjennomsnitt for OECD var 30 pst. i 2004. Endringer i PSE-prosenten kan skyldes både endringer i det interne støttenivået og også valutakurser, men særlig vil endringer i verdensmarkedspriser ha stor betydning.

CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk for den implisitte skatt som pålegges forbrukerne som følge av landbrukspolitikken (negativ verdi fordi det er en overføring fra forbrukerne). Norges prosentvise CSE var i 2004 på -53 pst. I gjennomsnitt for OECD var CSE på -20 i 2004.

1.3.2 Areal- og sysselsettingsutvikling

I perioden 1989-2000 var det en økning i totalt jordbruksareal i drift på 4,8 pst. Denne utviklingen har nå flatet ut. For perioden 2000-2005 er totalt jordbruks­areal i drift estimert til å bli redusert med 0,7 pst.

Jordbruket sto for 3,4 pst. av samlet sysselsetting i 2005. Nedgangen i sysselsettingen de siste årene har vist en økende tendens. Statistisk sentralbyrå gjennomførte en ny undersøkelse av arbeidsforbruket i jordbruket i 2005. På grunnlag av resultatene fra denne, regner Budsjettnemnda for jordbruket nå med en årlig reduksjon i arbeidsforbruket på vel 4 pst.

1.3.3 Strukturutvikling og geografisk utvikling

Totalt antall jordbruksbedrifter har gått ned fra 99 400 til 53 200 (-46 pst.) i perioden 1989 til 2005. Fra 1999 til 2005 ble antall jordbruksbedrifter redusert med 24 pst. og en stadig større andel har over 200 dekar jord. Fra og med 1999 har det også vært en reduksjon i antallet jordbruksbedrifter mellom 200 og 300 dekar. Gjennomsnittlig antall dekar pr. jordbruksbedrift på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til 195 dekar i 2004. Arealet på jordbruksbedriftene som går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter ved salg eller utleie. Leid areal har økt med 50 pst. i perioden 1979-2005 og utgjorde ca. 4 mill. dekar, tilsvarende 38 pst. av arealet, i 2005.

Antall jordbruksbedrifter med melkeproduksjon er redusert med 30 pst. i perioden 1999 til 2005, og utgjorde i 2005 15 800 bedrifter. I samme periode er antallet samdrifter i melkeproduksjonen mer enn tredob­let. Antall etablerte samdrifter var ved utgangen av 2005 1 481 mot 432 i 1999. I 2005 var det i gjennomsnitt 2,3 deltagere i samdrifter med melkeproduksjon.

Det har gjennomgående vært en sterk strukturendring i alle produksjoner de senere årene. For korn har f.eks. gjennomsnittsarealet pr. jordbruksbedrift økt fra 153 dekar i 1999 til 192 dekar i 2005. Gjennomsnittlig antall verpehøner pr. bruk har økt fra omtrent 780 til 1 300 i samme periode. I 2005 var gjennomsnittlig besetningsstørrelse 46 for jordbruksbedrifter med purker, og har dermed økt med 40 pst. siden 1999. Gjennomsnittlig antall melkekyr pr. bruk økte fra 14 i 1999 til 17 i 2005.

Ifølge Budsjettnemnda for jordbruket har Vestlandet hatt svakest produksjonsutvikling for de fleste produksjoner de siste årene. Vestlandet har også størst reduksjon i arbeidsforbruk og er den eneste landsdelen med en viss reduksjon i både totalareal og areal av eng/beite. I perioden 1989-1999 var reduksjonen i antall jordbruksbedrifter relativt sett størst på Østlandet og i Nord-Norge. Fra 1999 til 2005 har den årlige prosentvise reduksjonen relativt sett vært størst i Nord-Norge og på Vestlandet.

1.3.4 Produksjons- og markedsutvikling

Brutto pristap som følge av markedsoverskudd er beregnet å øke for 2005 og 2006. Totalt brutto pristap for jordbruket inkluderer pristap i forhold til avtalepris og økt omsetningsavgift utover avgift ved markedsbalanse. Dette utgjorde til sammen omtrent 250 mill. kroner i 2004 og er beregnet til omtrent 490 mill. kroner i 2005 og 2006. Pristapet er beregnet til å være størst for svin i 2005 og 2006.

1.3.5 Nærings- og bygdeutvikling

Landbruks- og matdepartementet har en rekke virkemidler som skal bidra til næringsutvikling i landbruket. Noen forvaltes på sentralt nivå, andre fylkesvis eller lokalt i kommunene. Ordningene vedtas både i forbindelse med jordbruksforhandlingene og gjennom behandlingen av statsbudsjettet.

Tabellen gir en oversikt over ordninger som skal bidra til næringsutvikling i jord- og skogbruk. I tillegg kommer bevilgning til rentestøtte i 2005 med en låneramme på 700 mill. kroner. I proposisjonen er omtalt noen av ordningene, fordelt på det som er innenfor og utenfor jordbruksavtalen.

Innvilgingsrammer for næringsutvikling i 2005 (mill. kroner)

1.3.6 Likestilling og rekruttering

Den generelle samfunnsutviklingen gjør seg også gjeldende i landbruket ved at kvinner i og i tilknytning til landbruket nå i gjennomsnitt har høyere utdannelse enn menn. Kvinner på gårdsbruk har for første gang større lønnsinntekt enn menn i gjennomsnitt. Andelen kvinnelige personlige brukere var økende fra 1979 til 2001, i perioden etter har den vært stabil på ca. 13 pst. Størst andel kvinner finner vi på mindre bruk. Ca. 33 pst. av nye kvinnelige eiere og over 50 pst. av alle kvinnelige eiere er over 60 år. Når det gjelder fordeling mellom driftsformer, er det størst andel kvinner blant bønder med sau, geit og hest.

1.3.7 Miljø

Målet for landbruks- og matpolitikken på miljøområdet er en bærekraftig ressursforvaltning med et sterkt jordvern, bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfoldet.

Miljøvernforvaltningen og landbruksforvaltningen har overvåkingssystemer både for kulturlandskapet (3Q-overvåkingen) og forurensningsovervåking relatert til avrenning av næringssalter og plantevernmidler (JOVA-overvåkingen). 3Q er konsentrert til dagens aktive dyrkingslandskap (ca. 3,3 pst. av Norges areal) og omfatter i mindre grad utmarksarealer (høstingslandskapet). Direktoratet for naturforvaltning (DN) har mer spesifikk overvåking rettet mot biologisk mangfold, men overvåking av kulturlandskap og biologisk mangfold omfattes i liten grad av denne. I tillegg arbeider Statens landbruksforvaltning med et resultatkontrollsystem for miljøvirkemidlene. 3Q-overvåkingen hadde sitt første år hvor en registrerte endringer (bare fylkene rundt Oslofjorden) i 2005, og resultatene herfra viser at gjengroingen av kulturlandskapet også er betydelig selv innenfor et så kort tidsspenn som 5 år. Resultater for de andre landsdelene kommer fortløpende i de kommende årene.

Omtrent 30 000 jordbruksforetak har mottatt regionale miljøprogramtilskudd. Det vil si ca. 58 pst. av det totale antallet jordbruksforetak som mottar produksjonstilskudd. Det har vært en ca. 50-50 fordeling av midlene mellom forurensningstiltak og kulturlandskapstiltak. 16 av 18 regionale miljøprogram har tilskudd til skjøtsel og/eller beite av verdifulle naturtyper/landskap. Det gis støtte til 65 000 beitedyr på ulike inn- og utmarkstiltak, og det gis støtte til skjøtsel av ca. 500 000 dekar for å hindre gjengroing. Det gis videre støtte til i overkant av 1 400 setre.

Statens landbruksforvaltning (SLF) har på oppdrag fra avtalepartene i fjorårets jordbruksoppgjør evaluert ordningen med Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). SMIL-ordningen har virket i 2 år, så det er derfor tidlig å dra klare konklusjoner på hvordan kommunalisering vil komme til å fungere. Når det gjelder SMIL prioriteres ofte gjengroing og skogrydding som tiltak. Både tilskudd til organiserte beitelag og skogsrydding i SMIL er ofte lite korrelert med særlig viktige og verdifulle arealer og kulturlandskap.

1.3.8 Økologisk landbruk

Utviklingen i primærproduksjonen har stagnert eller gått tilbake fra 2004 til 2005. Ved utgangen av 2005 var 4,2 pst. av det totale jordbruksarealet økologisk eller er under omlegging mot 3,9 pst. i 2004. Antall økologiske driftsenheter har økt med 12 enheter til 2496. Det er tilbakegang av alle dyreslag bortsett fra ammekyr. Arealer til økologisk potet-, grønnsaker og frukt- og bærproduksjon er redusert. Arealer til økologisk korndyrking har hatt en liten økning. Trolig skyldes tilbakegangen i produksjonen langsom utvikling i markedet de siste årene, og følgelig usikkerhet knyttet til muligheten for å ta ut merpris. Tine har varslet at det fra 2007 ikke vil bli utbetalt merpris til melkeprodusenter utenfor Tines definerte klynger.

Det har vært en god utvikling i markedet for økologiske produkter i 2005.

Økologisk melkeproduksjon utgjør om lag 1,7 pst. av total melkeproduksjon. Tine er den største mottakeren av økologisk melk. Fra februar 2005 produserer Tine all sin kefir på økologisk melk. Alle økologiske melkeprodukter fra Tine har hatt en god økning. Andelen økologisk melkeproduksjon som når forbruker som økologisk produkt, har økt fra 25 pst. i 2004 til i underkant av 50 pst. i 2005.

Tall fra to av de store butikkjedene viser en økning i omsetning av økologiske produkter i butikk fra 2004 til 2005 på 30-40 pst. Melkeprodukter, kjøtt, frukt og grønt og barnemat er de kategoriene som øker mest i salg. Storhusholdningssegmentet utgjør en stadig viktigere del av omsetningen av økologiske produkter.

I løpet av 2005 har SLF støttet til sammen 11 såkalte helkjedeavtaler. Pr. april 2006 er det gitt støtte til 16 slike avtaler. Avtalene omfatter alle sentrale produksjonstyper, og de fleste store markedsaktører deltar. Tilbakemeldinger fra de aktører som er involvert i helkjedeavtaler, tyder på at dette har vært et viktig bidrag til den positive markedsutviklingen.

Fire butikkjeder har gått sammen om å gjennomføre en kampanje for økologiske produkter høsten 2006. Tiltaket er støttet med midler fra SLF. Gjennomføringen skjer i nært samarbeid med foredlings- og grossistledd.

1.4 Foredling og omsetning

Store deler av næringsmiddelindustrien er basert på norsk råstoff, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Hensynet til næringsmiddelindustriens utviklingsmuligheter, til forbrukerinteressene og til jordbrukets avsetningsgrunnlag gjør det viktig at industriens konkurranseevne styrkes. Ifølge tall fra SSB var produksjonsverdien i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri anslagsvis 134 mrd. kroner i 2004, inkl. fiskevarer og dyrefôr.

Prisene på matvarer steg klart mindre enn den generelle prisveksten gjennom 90-tallet. Fra juli 2001 t.o.m. mars 2006, steg matprisene 1,6 prosentpoeng mer enn konsumprisindeksen. Til tross for momsøkningen på mat i 2006 og økning i emballasjeavgiften, har matprisene fra desember 2005 t.o.m. mars 2006 bare steget 0,3 prosentpoeng mer enn konsumprisindeksen. De siste 12 månedene har matprisene steget med 0,9 pst., mens den generelle konsumprisveksten har vært 2,4 pst.

Husholdningenes andel utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vært fallende over lang tid, men er stabilisert siste 2 år. Av totale forbruksutgifter var andelen, iflg. SSBs forbruksundersøkelser, i perioden 2002-2004 11,9 pst. Herav gikk 10,6 pst. til matvarer.

Det er mange årsaker til høyere prisnivå og større prisvekst på mat i Norge enn i Sverige, bl.a. et høyere pris-/kostnads- og lønnsnivå, konkurranseforhold og utviklingen i råvareprisene. Jordbruksavtalene har gitt prisøkning på råvarene de siste årene. I perioden 2002 t.o.m. 2005 er målprisene økt tilsvarende 975 mill. kroner totalt. Det har lagt til rette for en økning i råvareprisene til industrien på om lag 1 1/2 pst. årlig i gjennomsnitt. I sum kan utslaget i forbrukerprisene på mat for disse årene anslås til om lag 1 1/4 pst.

1.4.1 Industri og konkurranseforhold

Den norske næringsmiddelindustrien blir i økende grad utsatt for internasjonal konkurranse gjennom import av landbruksvarer. Spesielt utsatt er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Verdien av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 5,2 mrd. kroner i 2005.

For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde/øke sin markedsandel innenfor dette voksende markedet. Dette vil også være viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsindustri. Om lag 13 pst. av norsk melkeproduksjon går til RÅK-industrien. Det er beregnet at denne RÅK-industrien gir avsetning fra over 5000 årsverk i jordbruket og 2000 årsverk i foredlingsindustrien.

Importen til Norge av RÅK-varer skjer i hovedsak fra EU. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et viktig element i konkurransevilkårene for industrien og avsetning for norske jordbruksprodukter. For de råvarene og ferdigvarene som er omfattet av RÅK-ordningen blir råvareprisforskjeller kompensert med utbetaling av tilskudd. Prisutjevning skjer i form av tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon) eller prisnedskriving av innenlandske jordbruksvarer som nyttes til fremstilling av ferdigvarer.

Landbruks- og matministeren har varslet at sporing på matområdet skal være et matpolitisk satsingsområde. Det er igangsatt et rammeprosjekt kalt "E-sporing", for gradvis utbygging av en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden. Systemet skal i første omgang omfatte landbasert matproduksjon og omsetning. Ambisjonen er at systemet skal være fullt operativt i 2010. EU er i ferd med å revidere regelverket for merking. Norge skal delta aktivt med innspill inn til dette arbeidet, og det er et prioritert arbeid fra Mattilsynet i 2006/07. Spørsmålet om opprinnelsesmerking blir et sentralt tema.

1.5 Importvernet og internasjonale forhold

1.5.1 WTO

Den såkalte Uruguay-runden med multilaterale forhandlinger om regelverk knyttet til handel resulterte i opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (World Trade Organisation - WTO) 1. januar 1995. Samtidig ble det etablert egne avtaler om landbruk (Landbruksavtalen) og om sanitære og plantesanitære forhold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken gjennom forpliktelser og rettigheter på tre områder: markedsadgang, internstøtte og eksportsubsidier. Inntil en ny landbruksavtale er ferdigforhandlet, vil Norge være bundet av forpliktelsene i dagens landbruksavtale.

Landbruksforhandlingene er en del av den brede forhandlingsrunden som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse i Doha i 2001. 1. august 2004 ble det vedtatt et rammeverk som la føringer for de videre forhandlingene for landbruksvarer, industrivarer inkludert fisk og forenkling av handelsprosedyrer.

Ministerkonferansen i Hongkong i desember 2005 innebar et skritt videre i forhandlingene ved at en kom til enighet om blant annet følgende:

• – Alle former for eksportstøtte skal elimineres innen utgangen av 2013.

• – Alle landbruksvarer skal fordeles i fire bånd etter hvor høye tollsatser de har. Ulike tollkutt skal foretas for de varer som havner i de enkelte bånd med utgangspunkt i at de høyeste tollsatsene skal reduseres mest. Enkelte produkter kan defineres som sensitive og gis lavere tollkutt.

• – For internstøtte skal medlemslandene deles inn i tre bånd etter størrelsen på internt støttenivå (absolutt nivå). Land med høyest støttenivå skal redusere sin internstøtte mest.

• – De minst utviklede landene (MUL) skal gis toll- og kvotefrihet for minst 97 pst. av alle sine varer inn til i-landenes markeder innen utgangen av 2008.

Målsettingene fra Hongkong om tallfestede forpliktelser for reduksjoner i tollsatser og internstøtte innen utgangen av april 2006 har forhandlerne ikke klart å oppfylle. Det er imidlertid enighet om å intensivere forhandlingene uten at det er satt en formell sluttdato.

1.5.2 Forholdet til EU/EUs landbrukspolitikk

Landbrukspolitikken er ikke er en del av EØS-avtalen, men utviklingen av EUs landbrukspolitikk har likevel betydning for norsk landbruk og næringsmiddelindustri på flere områder. Prisutviklingen på landbruksproduktene i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften til i første rekke RÅK-industrien, som er konkurranseutsatt både på hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Utformingen av EUs landbrukspolitikk har også betydning for graden av sammenfall i interesser mellom EU og Norge i internasjonale prosesser som WTO-forhandlingene.

I forbindelse med midtveis-evalueringen av Agenda 2000 ble det i juni 2003 vedtatt en ny omfattende reform av EUs landbrukspolitikk. Reformen ble innført fra 2005-2006 og det ble introdusert en ny produksjonsuavhengig støtte pr. bruk. Tidligere støtte pr. dyr og hektar blir overført til den nye ordningen. Støtten blir deretter fordelt ut på arealet på hvert bruk slik at støtteretter kan omsettes. En hovedhensikt med omleggingen er at markedspriser i større grad skal avgjøre hva bøndene vil produsere. Støtten pr. bruk skal også dekke verdier ved landbruket som ikke blir reflektert i produktprisen (ikke-handelsmessige forhold). Reformen innebærer at en større del av overføringene til landbruket i EU faller innenfor kategorien grønn støtte i WTO.

For å få utbetalt full støtte vil bøndene bli kontrollert i forhold til om de holder landbruksareal i god hevd og god miljøtilstand. De vil også på stikkprøvebasis bli kontrollert i forhold til lovkrav om miljø, matvarekvalitet, dyrevelferd og dyrehelse/folkehelse.

1.6 Hovedtrekk i avtalen

Avtalen følger opp Soria Moria-erklæringen bl.a. gjennom å:

• – sikre utøvere i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. I tillegg legger avtalen til rette for en nivåheving i inntektene.

• – prioritere bønder som henter en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården og fra annen primærnæringsvirksomhet (jf. utvidelsen av jordbruksfradraget)

• – styrke distrikts- og strukturprofilen på kap. 1150, og legge til rette for at investeringsvirkemidler og tilgang til økt melkekvote fordeles på flere foretak

• – styrke miljøprofilen, herunder tiltak for kulturlandskapet

• – stimulere til økt beiting med husdyr

• – styrke satsingen på økologisk jordbruk

• – forbedre kapitaltilgangen ved investeringer og generasjonsskifter ved økte rammer for investeringstilskudd

• – forbedre avløserordningene ved sykdom og for ferie og fritid.

Avtalens hovedprofil skal legge til rette for en attraktiv jordbruksnæring som produserer trygge kvalitetsvarer, tjenester og fellesgoder samfunnet etterspør.

Det er av stor betydning å utforme en politikk som gir tilstrekkelig konkurransekraft på hjemmemarkedet, både i volummarkedet, i nisjemarkeder og gjennom alternativ næringsutvikling. Det er et nødvendig grunnlag for et aktivt landbruk over hele landet. Fortsatt produktivitetsframgang vil derfor være nødvendig.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en fortsatt variert bruksstruktur. Bestemmelsene om kvotetak i melkeproduksjon og bestemmelsene for samdrifter videreføres. Samtidig endres flere virkemidler med betydning for strukturutviklingen, jf. opplisting over. Videre innebærer avtalen at det skal foretas en egen gjennomgang og vurdering av strukturutviklingen i norsk landbruk i de senere tiårene. Det skal også foretas en gjennomgang av ordningen med kjøp og salg av melkekvoter.

1.6.1 Grunnlagsmaterialet

Årets totalregnskap viser en marginal reduksjon i inntekter pr. årsverk i jordbruket fra 2004 til 2005. Fra 2005 til 2006 budsjetterer Budsjettnemnda for jordbruket (BJF) med en inntektsvekst i jordbruket på knapt 3 pst., tilsvarende 4 700 kroner pr. årsverk (inkl. verdien av jordbruksfradraget ved ligningen). Fjorårets avtale skulle legge til rette for en inntektsvekst på knapt 6 pst. Sterkere kostnadsvekst enn forutsatt, spesielt i energikostnadene, er en hovedårsak til lavere vekst.

Budsjettnemndas materiale viser at arealbruken er stabil, eller svakt synkende, etter en periode med økning. Produksjonsvolumene er stabile eller svakt økende, og det er en viss reduksjon i driftskostnadsvolumene. Fortsatte forbedringer i kostnadsutviklingen både i jordbruket, i omsetningsorganisasjonene og i de videre omsetningsledd, vil ha stor betydning både for industriens konkurransekraft og for utbetalingsprisene til råvareprodusentene.

1.6.2 Jordbruksfradraget

Skatt er ikke forhandlingstema i jordbruksoppgjøret. Gjennom brev fra finansministeren, datert 5. mai 2006, ble avtalepartene gjort kjent med at Regjeringen tar sikte på å øke jordbruksfradraget innenfor en provenyramme på 283 mill. kroner i budsjettet for 2007. En provenyramme på 283 mill. kroner tilsvarer en inntektsverdi før skatt for jordbruket på 425 mill. kroner. Med BFJs anslag på 60 300 årsverk i 2007 gir utvidelsen av fradraget en gjennomsnittlig verdi på vel 7 000 kroner pr. årsverk.

I brev datert 12. mai 2006 orienterte finansministeren om utformingen av det utvidede jordbruksfradraget:

"Finansdepartementet vil komme tilbake til den endelige utformingen av jordbruksfradraget i forbindelse med statsbudsjettet til høsten. Endringene vil imidlertid inneholde følgende elementer:

• – En økning av det generelle fradraget fra 36 000 kroner til 45 000 kroner.

• – En økning i det prosentvise fradraget for næringsinntekt utover det generelle fradraget (i dag 19 prosent) til om lag 32 pst.

• – En økning i det maksimale fradraget som i dag er på 71 500 kroner til om lag 141 000 kroner."

I sluttprotokollen viser partene til at det er en tilsiktet effekt at jordbruket får nytte av fradraget med grunnlag i at foretakene genererer positiv næringsinntekt. Etter vanlige rutiner vil Skattedirektoratet ta hensyn til det utvidete fradraget ved utskriving av forskuddsskatt for 2007. Regjeringen viser videre til at jordbruksfradraget er et WTO-legalt virkemiddel.

Partene har lagt provenyrammen på 283 mill. kroner, tilsvarende en inntektsverdi før skatt på 425 mill. kroner, og innretningen på fradraget til grunn for jordbruksavtalen og den videreutformingen av virkemidlene i den.

1.6.3 Rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Brutto inntektsmuligheter i markedet begrenses bl.a. av markedsmulighetene i et avgrenset hjemmemarked og målprisene. Partene har i utgangspunktet lagt til grunn uendrede brutto inntektsmuligheter i 2007, før virkning av årets oppgjør.

Avtalen er basert på anslag for utviklingen i kostnadene, samt arbeidsforbruk og anslag på inntektsvekst for andre grupper, jf. tabell under. Prognosene for 2007 er hentet fra Budsjettnemnda for jordbruket, Teknisk beregningsutvalg og Statistisk sentralbyrå. Videre er det lagt inn 270 mill. kroner til nivåheving i inntektene ut over anslaget på lik prosentvis utvikling som for andre grupper.

Oppbygging av økonomisk ramme

Finansieringen av rammen går fram av tabellen nedenfor.

Finansiering av rammen

Utslaget av rammen utgjør om lag 14 100 kroner pr. årsverk på årsbasis. Inkludert kostnadsøkning og BFJs prognose for produktivitetsutvikling fra 2006 til 2007, legger det grunnlag for en inntektsvekst på vel 6,5 pst.

Inkludert omfordeling innenfor budsjettrammen og økt utnyttelse av jordbruksfradraget, viser referansebruksberegningene årsutslag mellom 12 400 og vel 40 000 kroner pr. årsverk. Et gjennomsnittsutslag på brukene som er representert i referansebrukssystemet kan anslås til om lag 17 000 kroner pr. årsverk.

Avtalepartene har lagt vekt på at næringsmiddelindustriens konkurranseevne skal opprettholdes som følge av avtalen. Bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien tar hensyn til svingninger i volumer, internasjonale råvarepriser og valutakurser. Med grunnlag i prinsippet om råvarepriskompensasjon og forbruksprognoser fra Statens landbruksforvaltning reduseres bevilgningen med 14 mill. kroner.

Avtalen innebærer at målprisen for svinekjøtt reduseres med 1,00 kr/kg og at råvareprisen på matmel reduseres med 2 øre/kg som følge av økning i matkorntilskuddet. Målprisene på korn endres ikke. Målprisøkningen på melk tas ut på ikke smakssatte produkter, og øvrige produktgrupper skjermes for økningen. For øvrig økes målprisene noe på sauekjøtt, egg og i grøntsektoren innenfor en samlet ramme for målprisøkninger på 40 mill. kroner.

1.6.4 Miljø

Gjennom avtalen forsterkes kulturlandskapstiltakene, særlig med sikte på å hindre gjengroing, og stimulere til økt beiting. Avtalen innebærer derfor bl.a.:

• – I nasjonalt miljøprogram etableres det et nytt beitetilskudd, innenfor en samlet bevilgning på 125 mill. kroner.

• – Bevilgningen til regionale miljøprogram økes med 50 mill. kroner og beiting gis ekstra prioritet.

• – Bevilgningen til Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) økes med 10 mill. kroner.

1.6.5 Næringsutvikling og Landbrukets utviklingsfond

Midler til utviklingstiltak og ny næringsutvikling er viktig for et framtidsrettet, effektivt og attraktivt jordbruk. I avtalen gjøres følgende endringer:

• – Fondet samles på kap. 1150 fra 1. januar 2007. Av hensyn til kapitalsituasjonen i fondet er bevilgningen økt med 10 mill. kroner. I tillegg tilføres fondet 166 mill. kroner av ledige midler.

• – Samlet innvilgningsramme økes med 48 mill. kroner i 2007.

• – Rammen for investeringsvirkemidler (fylkesvise BU-midler) økes med 45 mill. kroner, verdiskapingsprogrammet for mat reduseres med 15 mill. kroner, skog/bioenergi økes med vel 20 mill. kroner og rammen for kommunale miljøtiltak (SMIL) økes med 10 mill. kroner.

• – Den særskilte avgrensingen av melk-/storfeprogrammet fjernes. Det skal ikke være nedre grense for søknadsbehandling eller støttebeløp og ulike eierformer skal sidestilles.

• – Det etableres tak for investeringsstøtte på 600 000 kroner pr. søknad, unntatt for Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen.

• – Det etableres et utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge innenfor en ramme på 25 mill. kroner for 2007.

1.6.6 Distrikts- og strukturprofil

Strukturprofilen på direkte tilskudd (kap. 1150) styrkes med om lag 100 mill. kroner (driftstilskudd melk, tilskudd til husdyr og arealtilskudd). Det vises videre til endringene under Landbrukets utviklingsfond over, endringene i kvoteordningen for melk og utvidelsen av jordbruksfradraget. Den geografiske differensieringen styrkes bl.a. ved at bevilgningene til distriktstilskudd økes med vel 20 mill. kroner. Tilskudd til regionale miljøprogram økes med 50 mill. kroner.

1.6.7 Andre hovedpunkter

Bevilgningen til tiltak for økologisk jordbruk økes med om lag 25 mill. kroner i 2007. Et større satsingsprogram for økologisk sauehold, prisnedskriving for økologisk korn og særlig prioritering av økologisk melkeproduksjon, både med hensyn på tilskudd og tilgang på produksjonskvoter, er en del av dette. Det legges til grunn, som en forutsetning for økningene for økologisk jordbruk, at det offentlige, direkte og indirekte, bidrar til å øke forbruket av økologiske matvarer.

Som følge av avtalen gjennomføres forslagene fra en arbeidsgruppe som har utredet et "Helhetlig kvalitetssystem i norsk matproduksjon". Tiltakene skal bidra til å styrke norsk matproduksjon i en skjerpet internasjonal konkurranse, herunder utnytte synergieffekter bl.a. knyttet til bedre samordning med Mattilsynets oppgaver. KSL-sekretariatet og stiftelsen Matmerk slås sammen, "Godt norsk" avvikles og det skal utvikles en ny merkeprofil i tett samarbeid med merkebrukerne og øvrige aktører. Kompetanseutviklingsmidlene (KIL) skal forvaltes av den nye organisasjonen.

Budsjettnemnda for jordbrukets sekretariat har beregnet utslaget av avtalen på referansebrukene, som er basert på Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) driftsgranskinger. Verdien av gjeldende jordbruksfradrag er lagt inn som beregnet av BFJ i grunnlaget før endring. Tabell 6.6 i proposisjonen viser både det isolerte utslaget, målt i brutto inntektsøkning pr. årsverk, av de foreslåtte pris- og tilskuddsendringene, og samlet effekt inkludert utvidelsen av jordbruksfradraget. Forbedring av markedsbalansen vil kunne gi forbedringer i resultatet for flere av referansebrukene, spesielt i svineholdet.