Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Sammendrag

Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten fremstår i dag i hovedsak som et rent og rikt havområde der økosystemenes struktur, funksjon, produktivitet og biologiske mangfold er godt bevart. For å opprettholde miljøverdiene og ressursgrunnlaget i området må aktiviteter og verdiskaping skje innenfor bærekraftige rammer.

Forvaltningsplanen skal legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og goder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Planen skal klargjøre de overordnede rammene for aktivitet i havområdet og legge til rette for sameksistens mellom ulike næringer som fiskeri, sjøtransport og petroleumsaktivitet innenfor de rammer hensynet til økosystemene setter. Forvaltningsplanen fokuserer på de miljømessige rammebetingelsene for en bærekraftig utnyttelse av havområdene. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmål omkring næringsmessige ringvirkninger og verdiskaping på land i egne prosesser.

Regjeringen har som mål at:

  • – forvaltningen av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal legge til rette for bærekraftig bruk av områdene og ressursene til beste for regionen og samfunnet som helhet,

  • – forvaltningen skal sikre at aktivitetene i området ikke truer naturgrunnlaget og dermed mulighetene for fortsatt verdiskaping i fremtiden,

  • – forvaltningen skal legge til rette for næringsvirksomhet som er samfunnsøkonomisk lønnsom, og som i størst mulig grad bidrar til verdiskaping og sysselsetting i regionen,

  • – virksomhet innenfor planområdet skal forvaltes i sammenheng, slik at ulike næringer tilpasses hverandre, og den samlede virksomheten tilpasses hensynet til miljøet,

  • – høsting av levende marine ressurser skal bidra til verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunnet,

  • – levende marine ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte gjennom en økosystembasert tilnærming,

  • – petroleumsvirksomheten skal bidra til verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunn,

  • – det skal legges til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i området innenfor rammer og krav til helse, miljø og sikkerhet som er tilpasset hensynet til økosystemene og annen virksomhet,

  • – det skal legges til rette for sikker og effektiv sjøtransport som tar hensyn til miljøet og bidrar til fortsatt verdiskaping i regionen.

Regjeringen har lagt vekt på det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen, og det er utarbeidet et felles faktagrunnlag for vurderingene av havområdet, både når det gjelder de naturmessige, miljømessige, næringsmessige og samfunnsmessige forhold. Konsekvensene av aktiviteter som kan påvirke miljøtilstanden, ressursgrunnlaget eller mulighetene for å drive annen næringsaktivitet i havområdet, er utredet. Dette gjelder først og fremst fiskerier, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk. I tillegg er konsekvensene av ytre påvirkninger som langtransporterte forurensninger, utslipp fra landbasert virksomhet, klimaendringer og påvirkning fra aktiviteter i Russland vurdert. Regjeringen vil de nærmeste årene styrke forskningen på havområdet gjennom en strategisk satsing innenfor forsk­ningsprogrammer i Forskningsrådet.

Regjeringen har som mål for de berørte havområdene å sikre at miljøtilstanden opprettholdes der den er god, og at den forbedres der det er identifisert utfordringer. Petroleumsvirksomhet i havområdet er underlagt skjerpede krav til utslipp. Aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller biologiske mangfold. Truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer så raskt som mulig. Utilsiktet, negativ påvirkning på slike arter som følge av virksomhet i området, skal reduseres så langt det lar seg gjøre innen 2010.

I perioden frem til 2020 vil utfordringer knyttet til langtransportert forurensning og risiko for akutt oljeforurensning være de mest sentrale på forurensningsområdet, og det skal etableres et forum for samarbeid om miljørisiko knyttet til akutt oljeforurensning i havområdet. På lengre sikt enn 2020 antas det at menneskeskapte klimaendringer vil utgjøre den viktigste påvirkningen på alle de sentrale delene av økosystemet. Regjeringen vil sette i gang en utredning om konsekvensene av klimaendringer for havområdet, som skal knyttes nært til eksisterende forskning og overvåking, blant annet gjennom Arktisk råd.

Opphoping av miljøgifter i organismer i arktiske strøk er en helt sentral utfordring, og Regjeringen vil styrke det internasjonale kjemikaliearbeidet gjennom kunnskapsoppbygging om effekter av helse- og miljøfarlige kjemikalier, og gjennom nye initiativer i internasjonale fora som Stockholm-konvensjonen.

Det er gjennomført en rekke forebyggende tiltak innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap i forbindelse med sjøtransporten i området, som må ses i sammenheng med den generelle utviklingen i retning av stadig strengere miljøkrav for sjøtransporten for å sikre den som miljøvennlig transportmåte. Regjeringen har iverksatt et arbeid med å etablere nye påbudte seilingsleder for sjøtransport om lag 30 nautiske mil fra kysten, og Regjeringen vil så snart som mulig søke FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) om etablering av seilingsleder.

Regjeringen vil videreføre og styrke annet forebyggende arbeid, samt beredskapen mot akutt forurensning i området.

Regjeringen peker på at det er omfattende områder i Barentshavet syd hvor det kan foregå petroleumsvirksomhet innenfor gjeldende krav. Ut fra en vurdering av de særskilt verdifulle og sårbare områdene som er identifisert, og ut fra en vurdering av risikoen for akutt oljeforurensning samt forholdene til fiskeriene, vil Regjeringen etablere rammer for petroleumsvirksomheten i disse områdene.

Når det gjelder høsting av levende marine ressurser vil Regjeringen arbeide for å øke andelen av kommersielt utnyttede bestander som kartlegges, overvåkes og høstes i tråd med formaliserte forvaltningsstrategier (forvaltningsmål). Videre ser Regjeringen det som viktig å arbeide for at det etableres føre-var-gytebiomasser for alle bestander som utnyttes kommersielt, særlig bestander som er under gjenoppbygging. Kontrollen med at høsting skjer i samsvar med etablerte kvoter skal styrkes.

Regjeringen vil styrke overvåkingen av fiskeressursene i havområdet og arbeide for at ulovlig, urapportert og uregulert fiske blir stoppet, og at det internasjonalt ikke kan omsettes eller landes ulovlig, urapportert og uregulert fisk. Arbeid med å sikre tilfredsstillende beskyttelse av korallrev i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten vil bli styrket - blant annet med en sektorovergripende nasjonal handlingsplan for ko­rallrev. Regjeringen vil videre prioritere økt kunnskap om risiko forbundet med introduserte arter.

Regjeringen vil gjennom nært samarbeid med Russland arbeide for at hele Barentshavområdet sikres en helhetlig forvaltning, og det foreslås å styrke samarbeidet på en rekke punkter - særlig i tilknytning til den nye norsk-russiske havmiljøgruppen under Den norsk-russiske miljøvernkommisjon.

Regjeringen tar sikte på å påbegynne arbeidet med tilsvarende forvaltningsplaner for Norskehavet og Nordsjøen, og erfaringene fra forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten vil danne utgangspunkt for dette arbeidet.

Det foreslås at Norsk Polarinstitutt - i samråd med berørte myndigheter - jevnlig skal sammenstille rapporter om det faglige oppfølgingsarbeidet med forvaltningsplanen, første gang i 2010. Et formalisert, løpende overvåkingsarbeid skal skje gjennom en egen overvåkingsgruppe under ledelse av Havforskningsinstituttet og et forum for risiko under ledelse av Kystverket. Miljøverndepartementet vil koordinere Regjeringens styring med arbeidet og med den forvalt-ningsmessige oppfølgingen av rapportene, basert på at ansvaret for å treffe tiltak hører til de enkelte fagdepartementene. Regjeringen vil løpende vurdere behovet for oppfølging og oppdatering av planen, inkludert behovet for nye tiltak, og en tar sikte på å oppdatere hele planen i 2020 for perioden frem mot 2040.

Det er i meldingen gitt en detaljert gjennomgang av de ulike elementene i dagens forvaltning av havområdet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Disse er gjenstand for omfattende regulering internasjonalt og nasjonalt i form av internasjonale avtaler, regelverk, retningslinjer, planer, programmer og økonomiske virkemidler. Det er et omfattende internasjonalt regelverk på plass for å sikre biodiversitet og for å forebygge forurensning.

Etablering av påbudte seilingsleder vil være et sentralt virkemiddel for regulering av skipstrafikken, og vil bidra til å redusere risikoen for akutt oljeforurensning fra skip. Territorialfarvannet ble 1. januar 2004 utvidet fra 4 til 12 nautiske mil, og det ble samtidig fastsatt påbudte seilingsleder i territorialfarvannet på strekningen Vardø-Nordkapp for fartøy med forurensende last.

Den forventede trafikkøkningen for fremtidig transport av petroleum og petroleumsprodukter fra Russland medfører behov for å regulere trafikken lengre ut fra kysten enn det som er tilfellet i dag. Regjeringen har besluttet at Norge i løpet av våren 2006 skal søke FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) om etablering av påbudte seilingsleder omkring 30 nautiske mil fra kysten utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø-Røst. I utarbeidelsen av den nøyaktige plasseringen av seilingsleden blir det i tillegg til sikkerhets- og miljøhensyn tatt hensyn til petroleumsvirksomhet og de mest intensive fiskeriområdene. I seilingsledene vil det være regler for ut­øvelse av fiskeri- og petroleumsvirksomhet.

Det er etablert et myndighetssamarbeid mellom Norge og Russland - både innen sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning - for å forebygge akutte oljeutslipp og etablere en sterkere beredskap i nordområdene.

Forvaltningen av Barentshavområdet er i dag spredt på flere sektorer. Det er behov for å styrke en koordinert overvåking og resultatoppfølging av området på tvers av disse sektorene. Regjeringen ønsker i tillegg å styrke samarbeidet med Russland.

Regjeringen vil:

  • – etablere en bredt sammensatt rådgivende gruppe for overvåking av Barentshavet, og som skal ledes av Havforskningsinstituttet og arbeide innenfor eksisterende kompetansefordeling,

  • – etablere et forum for samarbeid om miljørisiko knyttet til akutt forurensning i havområdet for å styrke arbeidet med miljørisikovurderinger, og som skal ledes av Kystverket,

  • – etablere et faglig forum med ansvar for oppfølging og koordinering av det samlede faglige arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og som legges til Norsk Polarinstitutt,

  • – etablere en referansegruppe for arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet,

  • – innføre et samordnet overvåkingssystem med indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, herunder intensivere overvåkingen av forurensning i de marine økosystemene,

  • – gjennom MAREANO-programmet arbeide for at havbunnen og dens biologiske, fysiske og kjemiske miljø i det sørlige Barentshavet fra Lofoten til grensen mot Russland kartlegges innen 2010,

  • – bidra til langsiktig styrking av kunnskapsgrunnlaget om sjøfuglbestandene gjennom sjøfuglprogrammet SEAPOP,

  • – videreutvikle kartleggingen av risikoutvikling i området,

  • – øke innsatsen på forskning omkring forhold som er viktige for oppfølgingen av forvaltningsplanen,

  • – vurdere å utrede ytterligere konsekvenser av økte CO2-nivåer i havet og atmosfæren,

  • – innen 2008 sikre at det faglige arbeidet knyttet til planen kan formidles på en mer koordinert måte enn i dag gjennom videre utvikling av eksisterende IT-verktøy,

  • – legge frem en mer overordnet handlingsplan for forvaltnings- og miljøsamarbeidet i Nordområdene (Nordområdestrategi),

  • – gjennom nordområdedialoger med utvalgte land blant annet bidra til å fremme forståelse for og kunnskap om den norske helhetlige tilnærmingen til bærekraftig forvaltning av ressursene i Barentshavet, samt innhente erfaringer med helhetlig ressursforvaltning i andre land,

  • – ta initiativ overfor andre kyststater i det nordatlantiske området for å utvikle miljøstandarder for de felles havområdene og styrke forståelsen for bærekraftig forvaltning av de marine ressursene i Barentshavet,

  • – særlig styrke samarbeidet med Russland på alle nivåer og områder.

Miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er ifølge meldingen i hovedsak god. Hovedutfordringene i perioden frem mot 2020, ved siden av langtransportert forurensning, er knyttet til håndtering av risiko for akutt oljeforurensning i området og videreutvikling av de ulike leddene i en økosystembasert ressursforvaltning.

Arbeid med etablering av en seilingsled om lag 30 nautiske mil fra kysten er nå igangsatt, det er viktig at dette blir gjennomført så snart som mulig.

Regjeringen mener det er viktig å gå varsomt frem med ny petroleumsvirksomhet i området. Særlig verdifulle og sårbare områder har ut fra naturfaglige vurderinger vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i hele havområdet, og mulige skadevirkninger her kan få langvarige effekter. Dette omfatter områdene fra Lofoten til og med Tromsøflaket, Eggakanten, kysten av Finnmark, iskanten, polarfronten og kystsonen omkring Bjørnøya og resten av Svalbard. Regjeringen mener det må være høyere aktsomhet ved aktivitet i disse områdene. Ut fra en vurdering av de særlig verdifulle og sårbare områdene og risikoen for akutt oljeforurensning, vil Regjeringen etablere følgende rammer for petroleumsaktivitet i området:

  • – I en 65 km sone rundt Bjørnøya skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet.

  • – Bjørnøya naturreservat utvides til territorialgrensen på 12 nautiske mil.

  • – I områdene ved iskanten og polarfronten skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet.

  • – I et belte på 35 km fra grunnlinjen langs kysten fra Troms II til grensen mot Russland skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet.

  • – I området 35-50 km skal det ikke igangsettes ny petroleumsvirksomhet. Fra dette gjøres følgende unntak: Petroleumsvirksomhet i allerede tildelte tillatelser t.o.m. 19. runde videreføres, nye utly­sninger og tildelinger i TFO-området tillates, og det åpnes for utvikling av tilleggsressurser i disse områdene. Spørsmålet om petroleumsvirksomhet i området 35-50 km vil bli vurdert i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen i 2010.

  • – I området mellom 50 km og 65 km fra grunnlinjen, vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars-31. august.

  • – På Tromsøflaket gjelder begrensninger for kystsonen som følger av punkt 3.

  • – På Tromsøflaket utenfor 65 km vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars-31. august.

  • – Det skal ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i Nordland VII og Troms II i denne stortingsperioden. Spørsmålet om petroleumsvirksomhet i disse områdene vil bli vurdert i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen i 2010.

  • – Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget i disse områdene - ved å gjennomføre en del forsk­nings-/kartleggingsprosjekter.

  • – Det skal ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i Nordland VI i denne stortingsperioden.

  • – Det skal ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden i området Eggakanten fra kanten av Tromsøflaket og nordover.

  • – Det skal gjennomføres kartlegging av havbunn og utbredelse av sjøfugl, samt geologisk kartlegging i dette området.

  • – Områder i Barentshavet syd hvor det ikke blir stilt krav/begrensninger for petroleumsvirksomheten som følge av konklusjonene på punktene over, skal ikke ha lisensspesifikke vilkår utover det skjerpede kravet om ingen utslipp til sjø under normal drift.

  • – Lisensspesifikke vilkår til for eksempel leteboring som er satt historisk, forsvinner.

Forvaltningsplanen skal være rullerende og oppdateres jevnlig. Første oppdatering vil skje i 2010.

Neste kapittel