Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til stort og økende etterslep når det gjelder
vedlikehold, ikke bare av riksveinettet, men også når
det gjelder fylkesveinettet. Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 8:43 (2005-2006) fra Fremskrittspartiet som har
vært behandlet i transport- og kommunikasjonskomiteen i
mai 2006. Forslaget inneholder en tiltakspakke for å dekke
inn 10 mrd. kroner av etterslepet i vedlikehold på fylkesveinettet,
fordelt over 5 år og basert på 1/3 statlig
tilskott, 1/3 rente- og avdragsfrie statlige lån
og 1/3 innsats fra fylkene selv. Disse medlemmer konstaterer
at forslaget ikke får tilslutning fra regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at avvikene mellom faktisk økning i veitrafikken
og prognosene for slik trafikkøkning fortsatt er stor og økende. Disse
medlemmer understreker at når trafikkprognosene
er for lave, vil kostnadene til drift og vedlikehold bli høyere
enn forutsatt. For lave trafikkprognoser kan også føre
til at feil prosjekter og tiltak prioriteres. Disse medlemmer peker
videre på at beregnet nytte av tiltak vil kunne bli undervurdert
dersom trafikkprognosene er for lave fordi høyere trafikkvekst
enn forutsatt vil gi flere kapasitetsproblemer, flere trafikkulykker
og større miljøulemper enn beskrevet
i dette dokumentet.
Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig at Regjeringen sørger for at
eksisterende NTP 2006-2015 oppdateres mht. trafikkvekst, særlig
for planlagt utbygging av stam- og riksveikorridorer og prosjekter
på disse. Også for enkeltprosjekter som er under
planlegging og oppstart mener disse medlemmer at
kapasiteten må vurderes oppjustert i forhold til faktisk
trafikk og dokumentert trafikkvekst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med egen sak om trafikktall og bruk av korrekte trafikkprognoser for
oppdatering av gjeldende NTP."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til pågående arbeid med utbedring av rv 808
over Hemnesøya. Disse medlemmer har merket
seg at pågående prosjekt ikke omfatter siste del av
veien helt frem til ferjekaien på Hemnesberget, men at
kostnadene for pågående prosjekt fra Finneidfjord
til Åsen blir rimeligere enn budsjettert. Disse
medlemmer forutsetter derfor at redusert anleggskostnad brukes
til fullføring av veiutbedring helt frem til ferjekaien
og som del av pågående anleggsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at nåværende
rv 118 gjennom Sarpsborg fortsatt har en trafikkmengde
som ifølge veinormalkravene forutsetter firefeltsvei. Disse
medlemmer understreker at det både på grunn
av stor trafikkmengde og alder/tilstand på nåværende
bru haster med å få på plass ny bru. Disse
medlemmer peker på at mye av den store trafikken
som fortsatt bruker denne forbindelsen, er gjennomgangstrafikk og
tungtrafikk tilknyttet E6, og at forbedring av dette krysningspunktet
over Glomma bør ansees som et statlig ansvar. Disse
medlemmer ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 legge
frem avklarte planer for bygging av ny bru som forutsettes samordnet
med Jernbaneverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at man har en rekke strekninger langs E18 hvor man i de senere årene
har hatt flere svært alvorlige ulykker. Her kan man med
små, men svært effektive trafikksikkerhetstiltak
bidra til bedre flyt i trafikken, samtidig som man også vil
bidra til at antallet ulykker også vil bli redusert. Disse
medlemmer vil at denne strekningen skal prioriteres i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at etter at rv 36 ble oppgradert til stamveg,
valgte Statens vegvesen å trekke tilbake midler som var
avsatt til å etablere gang/sykkelvei mellom Bø sentrum
og Åsgrav Camping. Disse medlemmer vil peke
på at strekningen er svært trafikkbelastet og
at det også drives turistvirksomhet. Disse medlemmer ønsker
derfor at denne strekningen blir prioritert og påbegynt
i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at gang- og sykkelvei på parsell Forve Bru til
Torshus i denne strekningen lå inne på Statens
vegvesens prioriteringslister som nr. 9 på planen for 2002-2005,
men er nå tatt helt ut av planen for 2006-2009. Forholdene
på strekningen understreker behovet for å øke
innsatsen til gang- og sykkelveier for perioden 2006-2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på den betydelige veksten i flytrafikken i Norge de siste årene
og de betydelige problemene som det i samme periode har vært
med regularitet og punktlighet. Disse medlemmer understreker
det ansvar det statlige selskapet Avinor har som eier av de fleste
flyplasser i Norge, og som ansvarlig for styring av flytrafikken
i det norske luftrommet. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen aktivt arbeider for å styrke regularitet
og punktlighet i norsk luftfart samtidig som sikkerheten ivaretas
på en betryggende måte. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen utøver aktiv eierstyring av Avinor
for å forsikre seg om at de omstillingsplaner som bedriftens
styre har vedtatt, ikke medfører problemer for gjennomføring
av lufttrafikken verken på kort sikt (sommeren 2006) eller
på lengre sikt. Disse medlemmer understreker
at slik aktiv eierstyring særlig må omfatte tiltak
som kan skaffe tilstrekkelig flygelederkapasitet både på kort
og lang sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mangelen på flygeledere nå er prekær,
og det antydes en manko på 100-150 flygeledere. Disse
medlemmer viser til at flygelederskolen i Malmø knapt
kan gjøre mer enn å holde antall flygeledere konstant,
dersom man tar hensyn til avgang samt flygeledere som flytter til
andre land. Det er i dag kun 10 norske studenter ved skolen. Disse
medlemmer har registrert at Regjeringen er i ferd med å utarbeide
tiltak for i større grad å kunne rekruttere flygeledere
fra andre land, og støtter dette. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at i 2000 inngikk UND Aerospace Foundation
og Avinor (luftfartsverket) en avtale om utdanning av flygeledere
ved UND. Fra 1945 og til 2000 hadde dette foregått i Oxford,
England, og uten at det noen gang hadde vært inngått
en skriftlig kontrakt om det. I løpet av tre år
ble 84 flygeledere utdannet ved UND, fordelt på 5 klasser, hver
på 18 måneder.
Disse medlemmer viser til at
86 pst. av studentene som startet utdanningen ved UND, fullførte.
Dette er vesentlig høyere enn da Norge utdannet flygeledere i
Oxford, og også betydelig bedre enn hva US Air Force (33
pst.) og FAA (60 pst.) oppnår av resultater. Kvalitetsmessig
mener disse medlemmer å kunne si at UND
er helt i topp, også på verdensbasis.
Disse medlemmer viser til at
kontrakten mellom UND og Avinor var på 1,1 mill. US dollar
pr. år, og var i utgangspunktet en treårskontrakt,
med mulighet til forlengelse. Avinor skrev under på en
kontrakt om ett ekstra år, men brøt denne avtalen
før den ble iverksatt. På tross av dette lot UND
Avinor motta "training credits" til bruk for ev. senere avtaler.
Noe av dette har blitt brukt i forbindelse med Avinors Airport Management
trening, men noe er fremdeles intakt.
Disse medlemmer viser til at
UND har nødvendig kapasitet og ekspertise til raskt å igangsette
utdanning av nye flygeledere i vesentlig større skala enn
det Malmø synes å ha. I denne sammenheng er det
viktig å vise til at Avinors manglende forlengelse av avtalen med
UND skyldes opprettelse av utdanningssenteret i Malmø,
og ikke negative erfaringer med UND. Den manglende forlengelsen
hadde også sammenheng med Avinors tro på at Norge
hadde nok, ev. for mange, flygeledere.
På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at Regjeringen som generalforsamling bør
kunne vurdere hvorvidt man skal ta opp igjen samarbeidet med UND. Dette
for å sikre norsk luftfarts behov for flygeledere i fremtiden.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen starte
forhandlinger med UND om en hensiktsmessig avtale for utdannelse
av norske flygeledere."
I forbindelse med at Trondheim lufthavn Værnes
har behov for å fylle ut området rundt rullebanen
med store mengder masse for å imøtekomme varslede
sikkerhetskrav, har komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merket seg
at Jernbaneverket ved gjennomføring av tunnel gjennom Gjevingåsen
like ved vil ta ut masse tilsvarende lufthavnens behov. Disse
medlemmer viser til de omfattende synergier det kan gi å samkjøre
disse to prosjekter i tid, tilsvarende de store negative ringvirkninger
og kostnader det medfører om lufthavnen skal hente massene
andre steder. Disse medlemmer har merket seg at planlagt
oppstart for tunnel gjennom Gjevingåsen ligger etter 2010,
og foreslår derfor at Regjeringen ved behandlingen av statsbudsjettet
for 2007 bes fremskynde dette prosjektet slik at samordning kan
skje.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen koordinere
utvidelsen av sikkerhetssonene ved Trondheim lufthavn Værnes
med Jernbaneverkets gjennomføring av Gjevingtunnelen, og
komme tilbake til dette ved fremleggelse av statsbudsjettet for
2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at et bredbåndsfond kan gi positive langsiktige virkninger
for norsk næringslivs produktivitet. Bredbåndsfondet
bør ha som formål å gi støtte
til kommuner som ønsker å satse på bredbåndsutbygging for
sine innbyggere, i områder hvor markedet ikke finner det
mulig å bygge ut på vanlige markedsmessige betingelser. Disse
medlemmer legger til grunn at den teknologiske utviklingen
har gjort større deler av landet interessant å bygge
ut for kommersielle aktører, og at behovet for et bredbåndsfond
for kommunene derved kan være tilsvarende endret. Det er disse medlemmers vurdering
at satsing på fremtidsrettet digital infrastruktur vil
sikre norsk sysselsetting og næringslivets konkurranseevne,
og at en godt utbygd digital infrastruktur vil hjelpe offentlige
virksomheter med å gi innbyggerne et godt tilbud. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen
om å vurdere hvorvidt opprettelse av et bredbåndsfond
er påkrevd for å sikre dekningen over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Jernbaneverket har funnet grunn til å analysere
forhold tilknyttet sitt kjøp av signalanlegg. Disse
medlemmer viser til at opplysningene kan reise spørsmål
knyttet til rutiner og prosedyrer for innkjøp, og at den
interne granskingen ikke har omfattet alle eksterne transaksjoner
i saken. Disse medlemmer ser behov for at Regjeringen
initierer en ekstern uavhengig gransking av alle forhold knyttet til
inngåelse, innhold og medvirkning til avtalen om signalanleggene.
Det er likeledes disse medlemmers oppfatning at Jernbaneverket
i sin nåværende form fremstår som en
monopolist, med en meget omfattende virksomhet og dertil hørende
innkjøpsbehov. Disse medlemmer vil vise
til at det ikke er ukjent at slike organisatoriske forhold i seg
selv kan legge til rette for suboptimale vurderinger, inhabilitet og
sågar korrupsjon; eller mistanker om dette. Disse medlemmer viser
på denne bakgrunn til behovet for å vurdere den
totale organiseringen av Jernbaneverket, herunder en oppsplitting
og en vurdering av om enkelte oppgaver bør utføres
av andre.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til den svært positive utvikling
i den siste tid når det gjelder økt godstransport
på jernbane. Det er viktig at denne miljøvennlige
formen for transport stimuleres videre og at Regjeringen tar på alvor
de signalene som nå kommer om at en ytterligere økning
i veksten av godstransport på jernbane er avhengig av at
flere jernbanevogner stilles til disposisjon.
Disse medlemmer understreker
samtidig det store potensialet som finnes i å få mer
gods- og persontransport over fra vei til sjø langs kysten. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til sine merknader om Stad Skipstunnel som vil
være et viktig virkemiddel for å sikre transporten
på en av de mest utsatte strekningene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en plan som sikrer at den positive utviklingen med økt
godstransport på bane kan fortsette, bl.a. ved kjøp
av flere vogner og forslag til tiltak som kan få mer gods
over fra vei- til sjøtransport."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Bondevik II hvor det fremgår
at Regjeringen vil legge fram en realisering av Stad skipstunnel
for Stortinget i 2006. Disse medlemmer mener at en skipstunnel
gjennom Stad vil ha positive virkninger ut fra en sikkerhetsmessig
og regional synsvinkel og viser videre til at Kystverket er bedt
om en oppdatert kostnadsanalyse, vurdering av inntektspotensialet
og en vurdering av organisasjonsform for Stad Skipstunnel.
Disse medlemmer har registrert
at det er uenighet blant dagens regjeringspartier i synet på Stad
skipstunnel og understreker viktigheten av at intern uenighet i
Regjeringen ikke må stoppe den framdriften for prosjektet
som regjeringen Bondevik II la opp til.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for å ferdigstille prosjekteringen av Stad Skipstunnel
slik at bygging av denne kan gjennomføres så raskt
som mulig i neste NTP-periode."