7. Lokaldemokrati i kommunene og kommunesektorens omdømme
I proposisjonen redegjøres det for Lokaldemokratikommisjonens to utredninger og hvordan disse skal følges opp.
Den første utredningen, NOU 2005:6 Samspill og tillit. Om staten og lokaldemokratiet, ble lagt fram i april 2005 og omhandler forholdet mellom staten og kommunene. Den andre utredningen, NOU 2006:7 Det lokale folkestyret i endring? Om deltaking og engasjement i lokalpolitikken ble lagt fram i april 2006 og omhandler utviklingen i deltakelse og deltakelsesformer i lokaldemokratiet.
Kommisjonen konkluderer blant annet med at det er grunnlag for å nedtone det noe dystre bildet som etter hvert har blitt dannet vedrørende situasjonen for lokaldemokratiet.
Dette kommer fram i den første NOU-en ved at det blir slått fast at kommunene har et større spillerom enn hva den offentlige debatten avspeiler. De har spillerom i forhold til å bidra til samfunnsutviklingen og de skal ta viktige beslutninger i forhold til velferdspolitikken. Dette underbygges i den andre NOU-en.
I Soria Moria-erklæringen blir det slått fast at lokaldemokratikommisjonens utredning skal følges opp i en stortingsmelding om lokaldemokrati. Mange av de temaene kommisjonen diskuterer og de forslagene de fremmer, vil bli håndtert i forhold til en slik melding som etter planen vil legges fram våren 2007. Noen av temaene og forslagene fra kommisjonen er imidlertid nært knyttet til andre prosesser som Regjeringen har satt i gang. Disse er det naturlig at Stortinget får seg forelagt før stortingsmeldingen om lokaldemokrati kan ferdigstilles. Det gjelder særlig temaene som omhandles i Kommuneproposisjonen og den varslede meldingen om forvaltningsreform.
Temaene som er omhandlet i proposisjonen er følgende:
– En mer forpliktende konsultasjonsordning
– Innlemming av flere øremerkede tilskudd i rammetilskuddet
– Gjenoppretting av balansen i kommuneøkonomien
Videre gis det i proposisjonen en omtale av kommunesektorens omdømme.
For kommunene som tjenesteprodusenter antas kvaliteten på tjenestene å ha stor betydning for omdømmet. Kommunene leverer gjennomgående tjenester av høy kvalitet. Det er etter departementets inntrykk neppe tilstrekkelig grunnlag for å konstatere at kommunene som tjenesteprodusenter har et dårlig omdømme. I det store bildet må kommunesektoren gjennomgående kunne sies å ha bygget opp et omdømme som en jevnt over solid leverandør av velferdsytelser.
Et annet element som har stor betydning for omdømmet er den etiske standarden i virksomheten.
Dette er et arbeid som må forankres i kommunene selv. Regler, kontrollordninger og etiske retningslinjer alene er ikke nok. Gode regler og systemer for styring og kontroll er viktige, men kan ikke erstatte den etiske bevisstheten hos hver enkelt tjenestemann og folkevalgt.
Departementets rolle er først og fremst å se til at det foreligger et hensiktsmessig regel- og rammeverk for kommunenes virksomhet gjennom lover og forskrifter. Departementet vil ta initiativ til å sette ned et utvalg som blant annet skal vurdere om regelverket i tilstrekkelig grad regulerer ulike roller i forbindelse med bruk av selskaper, og reglene om egenkontrollen i kommunene.
Komiteen vil understreke at det var bred politisk enighet om opprettelsen av lokaldemokratikommisjonen, og at det nå er viktig at kommisjonens arbeid legger grunnlaget for en bred og konstruktiv debatt om hvordan en legger til rette for å styrke lokaldemokratiet framover.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil påpeke at en hovedårsak til at lokaldemokratiet over år er blitt svekket, er et økende misforhold mellom kommunesektorens økonomiske rammer og de oppgaver den er satt til å utføre.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er fornøyd med at Regjeringen prioriterer styrking av kommunenes økonomiske situasjon høyt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens redegjørelse i proposisjonen om NOU 2005:6 Samspill og tillit og NOU 2006:7 Det lokale folkestyret i endring?, begge framlagt av lokaldemokratikommisjonen.
Flertallet er glad for at kommisjonen slår fast at situasjonen for lokaldemokratiet i Norge er bedre enn den situasjonsbeskrivelse som dannet grunnlaget for nedsettelsen av kommisjonen.
Flertallet viser til at Regjeringen vil følge opp lokaldemokratikommisjonens arbeid gjennom en egen stortingsmelding.
Komiteen viser til at Regjeringen vil nedsette et utvalg som blant annet skal vurdere om dagens regelverk er tilstrekkelig i reguleringen av ulike roller ved bruk av selskaper, og reglene om egenkontroll i kommunene. Komiteen vil understreke at korrupsjon, uetisk handel og uforsvarlig bruk av offentlige midler er totalt uakseptabelt. Det er imidlertid ingen grunn til å hevde at dette er særlig utbredt i kommunal sektor.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til at kommunesektoren har høyt fokus på dette og tar disse utfordringene alvorlig. En undersøkelse Kommunenes Sentralforbund (KS) har gjennomført blant sine medlemmer viser at 73,8 pst. av alle kommuner har etiske retningslinjer, og 13,5 pst. av kommunene har det siste halve året behandlet korrupsjon eller annen uønsket adferd på politisk nivå. Videre har 29,6 pst. av kommunene varslingsrutiner, og 41 pst. av kommunene arbeider for å få dette på plass i løpet av 2006. Kun 6 pst. av kommunene oppgir at de har opplevd korrupsjon eller forsøk på korrupsjon.
Komiteen mener alle berørte parter er tjent med at det blir klare linjer hva gjelder konkurranseforholdet mellom offentlige og private bedrifter og politikernes rolle i den forbindelse.
Komiteen viser til Regjeringens framlegg på dette punkt og mener det bør gjøres endringer i gjeldende regelverk dersom den varslede gjennomgangen av regelverket gir grunnlag for det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at opposisjonen gjennom flere private forslag har kommet med forslag som ville ha redusert mulighetene for korrupsjon, underslag og annen uønsket virksomhet i kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at Regjeringen både under behandlingen av disse og i proposisjonen slutter seg til de positive intensjonene, men slutter seg ikke til forslagene. Disse medlemmer vil vise til at forslag om å gjøre kontrollutvalgene mer uavhengige, lavere grenser for anbud ved innkjøp, åpne protokoller for mindre innkjøp og større åpenhet rundt kommunens innkjøpsordninger, er alle tiltak som kunne ha redusert den uønskede adferden og bedret bruken av offentlige midler. Disse medlemmer er derfor skuffet over at det virker som Regjeringen bare skyver på denne problemstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at kommunene skal kunne benytte folkeavstemninger i viktige og kontroversielle saker langt oftere enn det som er tilfellet i dag. Disse medlemmer mener at både lokalpolitikere og innbyggere har rett til å bestemme at saker skal tas opp i folkeavstemninger. Disse medlemmer peker på at oppslutning om folkeavstemninger forutsetter at politikerne følger det rådet innbyggerne gir, og det er derfor disse medlemmer går inn for at folkeavstemninger skal være bindende.