4.1 Sammendrag

Regjeringen vil at kommunesektoren i all hovedsak skal rammefinansieres. Det er derfor et mål for Regjeringen å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd.

Regjeringen mener øremerkede tilskudd bør være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller brukes til finansiering av oppgaver som kun et fåtall kommuner har ansvaret for og hvor variasjoner vanskelig kan fanges opp av objektive kriterier i inntektssystemet.

I St.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 ble det lagt fram en plan for innlemming av øremerkede tilskudd i perioden 2004-2007. I henhold til denne planen er følgende øremerkede tilskudd planlagt innlemmet/av­viklet i 2007.

Tabell 2 Innlemmingsplanen 2004-2007

Stortinget har vedtatt å forlenge planperioden for opptrappingsplanen for psykisk helse ut 2008. Innlemmingen av tilskuddet som er knyttet til opptrappingsplanen (kapittel 743 post 60) utsettes i tråd med dette. Tilskuddet til omsorgstjenester (kapittel 761 post 60) videreføres fordi ordningen blant annet er knyttet til oppnåelse av målsettingen om nye årsverk og kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren.

Tilskudd til minoritetsspråklige elever i grunnskolen (kapittel 225 post 60) foreslås delvis innlemmet i inntektssystemet fra og med 2007. Den delen av tilskuddet som går særskilt til norskopplæring og morsmålsopplæring, skal innlemmes i rammetilskuddet. Den delen av tilskuddet som er rettet mot barn i asylmottak, foreslås opprettholdt som øremerket.

For å unngå uønskede fordelingseffekter ved innlemmingen, vil tilskuddet i 2007 og 2008 fordeles etter fordeling basert på faktisk fordeling før 2007. Fram til ny kostnadsnøkkel blir lagt fram i Kommuneproposisjonen for 2009, vurderes det hvilke kriterier som bør legges til grunn for fordeling av tilskuddet i inntektssystemet.

Tabell 3 Forslag om innlemming av øremerkede tilskudd til minoritetsspråklige elever i grunnskolen i 2007

Stortinget har tidligere gitt sin tilslutning til prinsippet om at kommunesektoren i hovedsak skal rammefinansieres. Andelen frie inntekter har imidlertid blitt noe redusert de siste årene. Regjeringen legger derfor opp til en gjennomgang av samtlige øremerkede tilskudd og en vurdering av alternative virkemidler for å oppnå nasjonalt prioriterte målsettinger. Resultatet av dette arbeidet legges etter planen fram i Kommune­proposisjonen for 2008.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke prinsippet om at kommunesektoren i hovedsak skal rammefinansieres. Flertallet viser til at Regjeringen varsler en helhetlig gjennomgang av alle øremerkede ordninger, og at resultatet av dette arbeidet presenteres i Kommuneproposisjonen for 2008. Flertallet viser til at det i Soria Moria-erklæringen heter:

"Øremerkede tilskudd skal som hovedregel være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver som få kommuner har ansvar for,"

Flertallet forutsetter at dette blir lagt til grunn i den varslede gjennomgangen.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd fra og med inntektsåret 2007. Komiteen vil imidlertid understreke at en i forbindelse med delvis innlemming av tilskudd til minoritetsspråklige elever i grunnskolen, sikrer et fullverdig grunnskoletilbud til denne gruppen.

Flertallet forutsetter at de berørte kommunene ikke taper på omleggingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006) foreslo at Regjeringen skulle foreta en gjennomgang av og foreslå avviklinger av statlige øremerkede ordninger. Dette ble nedstemt i Stortinget. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen nå følger opp forslaget og varsler at de vil komme tilbake med en slik gjennomgang i Kommuneproposisjonen for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i 2005 kom i underkant av 70 pst. av kommunesektorens inntekter som frie inntekter. Disse medlemmer er av det syn at det er riktig at hovedfinansieringen av kommunene skjer gjennom frie rammeoverføringer slik at man opprettholder et sterkt selvstyre i kommunene. Disse medlemmer vil likevel understreke at dette må skje etter at alle innbyggerne er sikret forsvarlige tjenester innen helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt sosiale tjenester. Disse medlemmer vil videre understreke at gjennom stykkprisfinansieringen vil kommunenes rammefinansiering dekke færre oppgaver, og øke forutsigbarheten.

Disse medlemmer er i utgangspunktet svært kritiske til innlemmingen av flere øremerkede tilskudd inn i det ordinære rammetilskuddet. Omleggingen av flere øremerkede tilskudd er ikke tilrådelig innenfor det inntektssystemet som finnes i dag. Argumentasjonen om at innlemmingen er basert på en antagelse om at lokale politikere vet best å prioritere er svært betegnende, nettopp fordi de tiltakene som nå faller utenfor øremerking vil bli satt opp mot andre viktige, men dessverre underfinansierte oppgaver. Det betyr at når det øremerkede tilskuddet overføres til rammefinansieringen, så må disse institusjonene konkurrere om kronene til andre viktige tilbud, med det resultat at et av tilbudene vil tape kampen om kronene. Disse medlemmer konstaterer at dette allerede har skjedd i flere kommuner, og at den friheten Regjeringen har proklamert at kommunene nå får, er en fiktiv frihet.

Disse medlemmer er særlig imot innlemmingen av tilskuddet til minoritetsspråklige elever, fordi dette kan medføre at undervisning til denne gruppen nedprioriteres på bekostning av andre viktige grupper.

Disse medlemmer vil påpeke at det også er knyttet problemer til øremerking av midler til bestemte forhold, og ser derfor på øremerking kun som et skritt på veien mot full differensiert stykkprisfinansiering av sentrale velferdstjenester.