Oppfølging av arbeidsmiljø og personsikkerhet
Myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles målsetting om et mer inkluderende arbeidsliv, hvor flest mulig deltar, forebygger utstøting og fremmer inkludering. På bakgrunn av de fysiske krav som stilles til arbeidstakere i petroleumsvirksomheten vil det her være de to første momentene som er særlig aktuelle.
De siste par år har det vært flere alvorlige hendelser som har synliggjort sammenhengene mellom forhold som er viktige både for et godt arbeidsmiljø og for operasjonell sikkerhet. Petroleumstilsynet har ansvar for en helhetlig oppfølging av arbeidsmiljøforhold både på landanleggene og på innretningene på sokkelen. Helhetlig oppfølging av arbeidsmiljø vil også omfatte de forhold ved arbeidsmiljøet som har betydning for risiko for storulykker. Myndighetene følger opp dette helhetlige perspektivet med fokus på tverrfaglige tilsyn.
Styring av arbeidsmiljørisiko er et komplekst felt samtidig som kontinuerlige endringsprosesser og hurtig produktutvikling, er med på å skape vesentlige endringer i hvilke mentale og fysiske arbeidsmiljøfaktorer arbeidstakerne utsettes for. For virksomheten på sokkelen må styring av arbeidsmiljørisiko også omfatte andre forhold knyttet til oppholdet på innretningene, samt mulige helsemessige effekter av helikoptertransporten.
I en rapport utarbeidet for Petroleumstilsynet har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og ECON estimert omfang og kostnader knyttet til arbeidsbetinget sykdom og skader. De samlede årlige kostnadene er anslått til mellom 700 og 1 400 mill. kroner. En stor andel av disse kostnadene skyldes arbeidsbetingede sykdommer.
Registre og undersøkelser av arbeidsrelaterte årsaker til sykefravær og uføretrygding viser at muskelskjelettplager er den enkeltvis største bidragsyter til kostnadene forbundet med arbeidsrelaterte helseproblemer.
Eksempel på risikostyring av arbeidsmiljøfaktorer er innsatsen for å sikre forsvarlig arbeidstid og tilstrekkelig restitusjon på innretningene på sokkelen. Den normale varighet av arbeidsperioden offshore, med 14 dager sammenhengende og med 12 timers skift dag eller natt, er en ordning som med hensyn til ukentlig arbeidstid, antall etterfølgende skift og særlig antall etterfølgende nattskift, er spesielt intensiv i forhold til norsk arbeidsliv forøvrig. Tre til fire ukers varighet på friperioden er tilsvarende uvanlig. Erkjennelsen av at det er en betydelig risiko knyttet til intense arbeidsperioder og utstrakt bruk av nattskift er en underliggende årsak til at HMS-forskriftene har bestemmelser knyttet til restitusjon og hvile. Departementet har i tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 7 (2001-2002) lagt stor vekt på oppfølging av næringens håndtering av kravene om å begrense omfanget av nattarbeid og sikre muligheten for å sove uforstyrret og normalt alene. Petroleumstilsynets vurdering er at tilbakemeldinger fra selskapene tyder på at man nå i stor grad oppfyller gjeldende krav, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til å begrense omfanget av nattarbeid i forbindelse med revisjonsstans og andre høyaktivitetsperioder.
Petroleumstilsynets data med hensyn til omfanget alvorlige personskader i perioden 2001-2004 viser også økt risiko for alvorlige personskader på natt og i arbeidsperiodens siste uke. Departementet viser til at det er behov for økt fokus på etterlevelsen av regelverkets bestemmelser om å begrense nattarbeid til et minimum på grunn av de dokumenterte negative effekter nattarbeid har på sikkerheten.
En arbeidsgruppe som departementet har nedsatt for å utrede årsaker til, og omfanget av, ustøting fra arbeidslivet på sokkelen, Knardahl-rapporten, peker på skiftordningene som en mulig årsak til utstøting.
Når det gjelder større bygge- og anleggsprosjekter ved landanleggene har partene etablert nye arbeidstidsordninger. Departementet ber partene se hen til den etablerte kunnskapen om risiko og helseeffekter av ulike skiftordninger ved innføring av nye arbeidstidsordninger på land.
Departementet ser det som viktig at det legges et grunnlag for en mer helhetlig forvaltnings- og tilsynspraksis for arbeid på land og på sokkelen, der også forhold omkring påstander om dobbeltarbeid for personell som arbeider både på sokkel og på land følges opp nærmere. Departementet vil i løpet av 2006 igangsette en forstudie for å innhente og etablere kunnskap om arbeidsmønstre, omfang av overtid, restitusjonsmuligheter m.m., samt undersøke konsekvenser av arbeidstidspraksis på sokkelen. Departementet finner det også ønskelig at framtidige FoU-prosjekter omkring restitusjon og hvile også adresserer lederes restitusjonsforhold.
I 2003 nedsatte departementet en partssammensatt arbeidsgruppe for å ytterligere følge opp utfordringene knyttet til utstøting fra arbeidslivet på sokkelen. Arbeidsgruppen skulle komme med forslag til tiltak, Knardahl-rapporten.
Departementet har de senere år satset på en helhetlig forebygging av utstøting fra petroleumsvirksomheten gjennom tydeliggjøring og oppfølging av forskriftskrav til styring av arbeidsmiljø, tilrettelegging av arbeid og restitusjonsforhold, styring av endringsprosesser og oppfølging av arbeidsbetinget sykdom. Myndighetene har også deltatt i ulike partsdrevne samarbeidsprosjekter, slik som "Aldring og helse" og "Løft for forpleining". Petroleumstilsynet skal følge opp IA-avtalens forsterkede arbeidsplass- og arbeidsmiljøfokus på hensiktsmessig måte i sitt tilsyns- og veiledningsarbeid og for øvrig delta i det organiserte samarbeidet i tilknytning til avtalen. Blant konkrete forpliktelser i IA-avtalen er at "myndighetene i løpet av 2006 vil utvikle en ny samhandlingsmodell mellom henholdsvis Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet og den nye arbeids- og velferdsetaten".
Det reelle omfanget av arbeidsrelatert sykdom, utstøting og død i petroleumsvirksomheten har ikke tidligere vært gjenstand for systematiske beregninger og vurderinger. Omfanget av arbeidsbetinget sykdom (ABS) rapportert til Petroleumstilsynet har vært stabilt i perioden 2000-2004. Nye rapporter fra STAMI og ECON gir et bredere perspektiv på omfang og kostnader knyttet til arbeidsrelaterte skader og sykdommer på sokkelen og i hvilken grad det kan antas å være forskjeller fra sammenliknbar virksomhet på land. Det følger av STAMIs rapport at andelen sykdom og fravær som totalt sett antas å være arbeidsrelatert er om lag 30 pst. Som synes å være noe lavere enn for arbeidstakere på land.
Både STAMI og Knardahl-utvalget som har utredet utstøting, peker imidlertid på at det per i dag ikke er mulig å innhente direkte tall for antall uføretrygdede fra sokkelen. Den samlede uføreraten fra alle arbeidstakergrupper i sokkelvirksomheten synes imidlertid å være lik bygg- og anleggsbransjen på land. Basert på en sammenstilling av tilgjengelig data, konkluderer STAMI med at det er visse indikasjoner på at den arbeidsrelaterte dødeligheten blant nåværende og tidligere arbeidstakere på sokkelen er noe høyere enn i den øvrige arbeidsstyrken i Norge. Her pekes det på at det er stor usikkerhet omkring anslagene. Kreftregisteret gjennomfører en omfattende kartlegging av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet for arbeidstakerne på sokkelen. Resultatene vil ikke foreligge før 2009/2010. Departementet har imidlertid i inneværende år tildelt midler til å videreføre arbeidet med å strukturere materialet for analyse og de første resultatene er ventet å foreligge i løpet av 2007.
Det redegjøres også nærmere for det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet herunder fysisk arbeidsbelastning, støy og kjemisk arbeidsmiljø.
Arbeidsrelaterte hørselsskader er både et helsemessig og et sikkerhetsmessig problem. Antall rapporterte nye eller forverrede hørselsskader holder seg stabilt mellom 150 og 200 tilfeller årlig og støy oppleves av mange som et betydelig arbeidsmiljøproblem i næringen. Når det gjelder det kjemiske arbeidsmiljø vises det til at petroleumsvirksomheten er en næring med utstrakt bruk av kjemikalier innenfor de ulike arbeidsprosesser som boring, produksjon og vedlikehold, der det kan være målkonflikter i forhold til ønske om kjemikalienes egenskaper for å ivareta krav til operasjonell- og teknisk sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø. Tema ble også omhandlet i St.meld. nr. 7 (2001-2002). Det er også den siste tiden blitt satt søkelys på dette temaet, hvor det særlig er fokusert på helsekonsekvenser av tidligere eksponering for kjemikalier, samtidig som også utfordringer ved dagens situasjon blir belyst.
Departementet tok som følge av dette, høsten 2005, initiativ til opprettelsen av en partssammensatt arbeidsgruppe. Gruppen skulle gi en oversikt over tidligere og nåværende eksponering, og potensiell helserisiko som følge av slik eksponering samt skissere myndighetenes og selskapenes oppfølging, og peke på kunnskaps- og forskningsbehov. Rapporten fra arbeidsgruppen danner grunnlaget for stortingsmeldingens tekst på dette området. Partene og Petroleumstilsynet stiller seg bak rapporten og departementet velger å legge den ved stortingsmeldingen som utrykt vedlegg.
I forbindelse med Petroleumstilsynets og selskapenes felles prosjekt Risikonivå på norsk sokkel (RNNS), er det etablert to indikatorer for styring av kjemisk arbeidsmiljø. Resultatene fra selskapenes innrapportering peker på et fortsatt forbedringspotensial med hensyn til gjennomføring av risikovurderinger.
Gjennom arbeidsmiljøkartlegginger, eksponeringsvurderinger og risikovurderinger, har det i økende grad blitt satt fokus på eliminering og substitusjon av helseskadelige kjemikalier. Det er oppnådd betydelige forbedringer som følge av slike tiltak.
Det finnes ikke kilder som kan gi et fullstendig bilde av omfanget av helseskader forårsaket av kjemikalier offshore. Imidlertid har Petroleumstilsynet etablert et register over arbeidsbetinget sykdom (ABS) som er en kilde som kan gi noe informasjon om dette. Ved bedre utnyttelse av den informasjonen, samt informasjon bl.a. fra de enkelte selskaper, deres bedriftshelsetjenester, de arbeidsmedisinske avdelinger, Rikstrygdeverket (RTV) og DAYSY, vil det være mulig å få mer kunnskap om dette feltet enn det vi har i dag.
Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiveren sikre at arbeidstakerne gis tilbud om regelmessig helsekontroll for å avdekke langtidsvirkninger av arbeidsmiljøfaktorer dersom det kan være risiko for utvikling av helseskade. De fleste selskaper har i dag etablert systemer for å ivareta slik overvåking.
Departementet vil i samarbeid med partene i næringen ta initiativ til en prosess for kvalifisering og prioritering av FoU-behov og har allerede i inneværende år gitt tilsagn om midler til et pilotprosjekt på kjemikalieområdet.
Når det gjelder personskader vises det i meldingen til at i perioden 2001-2005 er omfanget av skader meldt til Petroleumstilsynet markert avtakende fra 736 i 2001 til 377 i 2005. Omfang av alvorlige personskader er også blitt redusert i samme periode fra 64 i 2001 til 44 i 2005. Gransking av personskadehendelser viser oftest at samspillet mellom menneskelige, tekniske og organisatoriske forhold skaper en kjede av svakheter i sikkerhetsbarrierer og sikkerhetstiltak. Det redegjøres nærmere for årsaken samt den videre oppfølging de nærmeste årene.
Komiteenpresiserer at hovedregelen er at ansatte i petroleumsvirksomheten skal sove uforstyrret og alene, og at dette fremgår av regelverkets bestemmelser. Videre understreker komiteen at anbefalinger og retningslinjer, som næringen utvikler, må skje i nært samarbeid med de ansatte.
Tilstrekkelig tid til restitusjon og hvile er grunnleggende viktig for å forebygge skader, uheldige hendelser og ulykker. Med dette som bakgrunn vil komiteen fremheve at arbeidstakere på alle nivå må sikres tilstrekkelig hvile.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet til overholdelse av reglene om å begrense omfanget av nattarbeid, og ber om hyppige kontroller for å motvirke brudd på arbeidstidsregelverket.
Flertalleter tilfreds med departementets føre-var-holdning til problemstillingen med overtid og utvidet oppholdsperiode. Bruken av overtid og utvidet oppholdsperiode må vurderes i forhold til omfang og mulige konsekvenser med hensyn til økt risiko for feilhandlinger og skader. Dette skal bare tillates når det kan dokumenteres at det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Nattarbeid har dokumenterte negative effekter for sikkerheten, og må begrenses til oppgaver og funksjoner som er nødvendige for å opprettholde forsvarlig virksomhet. Flertallet presiserer at arbeidet med reduksjonen av nattarbeid til et minimum, må omfatte alle grupper på sokkelen. Flertallet synes det er positivt at Regjeringen ønsker å følge opp problemstillingen med personell som arbeider for samme arbeidsgiverpå sokkelen og på land i hvileperioden, for å unngå virksomhet i strid med arbeidstidsbestemmelsene. Flertallet er bekymret for konsekvensene av at ledende personell på plattformene ikke holder seg innenfor arbeidstidsreglene. Flertallet viser til Innst. O. nr. 18 (2005-2006) om rekkevidden av omfangsbestemmelsene for arbeidstidskapittelet. Det presiseres at det generelle forsvarlighetskravet i arbeidsmiljøloven alltid gjelder.
Flertallet har merket seg at meldingen antyder at det i fremtiden kan bli fremmet forslag om et felles arbeidstidsregelverk for land- og sokkelbasert petroleumsvirksomhet, og vil ta stilling til dette når det eventuelt fremlegges.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at petroleumsvirksomheten er en døgnkontinuerlig virksomhet som krever tilstedeværelse og oppfølging 24 timer i døgnet.
Disse medlemmer vil påpeke at arbeidstidsbestemmelsene må være forutsigbare. Eventuelle endringer i arbeidstidsbestemmelser må foretas gjennom endringer i lover og forskrifter, og ikke gjennom innstramming i tilsynsmyndighetens praksis.
Disse medlemmer tror iverksettelse av de signaler som blir gitt i meldingen hva gjelder regulering av arbeidstid kan få følgende konsekvenser:
– Ytterligere begrensninger av nattarbeid vil føre til produksjonstap med betydelig økonomisk tap for samfunnet og selskapene. Nattarbeid må være tillatt for å kunne gjenopprette produksjon.
– En fortetting av arbeidet på dagtid vil være en sikkerhetsmessig utfordring.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at arbeidsmiljølovens regler om adgang til nattarbeid gjøres gjeldende for sokkelen."
Disse medlemmer vil understreke at unntakene fra loven bare må gjøres i den utstrekning det er nødvendig.
Disse medlemmer mener videre at eventuelle begrensninger i bruk av overtid, nattarbeid og utvidet skift må baseres på erfaringer og relevant forskning. Disse medlemmer vil vise til at det ifølge næringen verken foreligger forskning eller erfaringer som tilsier strengerekrav på dette området.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet til forutsigbarhet med hensyn til reglene om nattarbeid. Eventuelle endringer i nattarbeidsbestemmelser må foretas gjennom endringer i lover og forskrifter og ikke gjennom innstramming i tilsynsmyndighetens praktisering. For å ivareta behovet for forsvarlig virksomhet, forutsigbarhet, produksjonssikkerhet, samt ivaretakelse av behov for likebehandling, mener disse medlemmer at det bør utredes om arbeidsmiljølovens bestemmelser om nattarbeid kan gjøres gjeldende for sokkelen. Disse medlemmer ber om hyppige kontroller for å motvirke brudd på arbeidstidsregelverket. Disse medlemmer mener det er essensielt å sikre muligheten for den enkelte arbeidstakers behov for tilstrekkelig tid til restitusjon og hvile. Dette er grunnleggende viktig for å forebygge skader, uheldige hendelser og ulykker. Med dette som bakgrunn vil disse medlemmer fremheve at arbeidstakere på alle nivå må sikres tilstrekkelig hvile.
Komiteen har merket seg at gjennomsnittsalderen på ansatte i petroleumsvirksomheten er økende, og anser dette som et uttrykk for at mange trives i yrket. Komiteen er imidlertid også kjent med at der eksisterer utfordringer knyttet til utstøting og arbeidsbetinget sykdom. Det er etter komiteens mening svært viktig å motvirke utstøting og å arbeide for å redusere belastningene for den enkelte arbeidstaker som påføres sykdom. Komiteen ber i den forbindelse departementet om å følge anbefalingene i den såkalte Knardahl-rapporten.
Komiteen viser til at det er igangsatt flere tiltak for å innhente mer kunnskap om arbeidsrelatert sykdom og skade hos nåværende og tidligere ansatte i petroleumssektoren, og synes dette er positivt. Det er viktig at den kunnskapen som de iverksatte tiltakene frembringer, publiseres raskt slik at erfaringene kan tas i betraktning i næringens forebyggende HMS-strategi.
Det er etter komiteens mening et særlig behov for økt kunnskap om konsekvenser av kjemikalieeksponering, og det bes om at forskning vedrørende dette prioriteres. Komiteen ber videre om at årsakene til at kunnskap om skaderisiko ved uheldig kjemikalieeksponering som var kjent på 1980-tallet ikke synes tatt hensyn til i HMS-sammenheng før det var gått relativt lang tid, søkes avdekket gjennom forskning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,er tilfreds med at myndighetene og partene fokuserer sterkt på kjemisk arbeidsmiljø. Innspillene fra den partssammensatte arbeidsgruppen som meldingen viser til, må følges opp. Det er viktig å få konkret oppfølging fra medisinsk ekspertise overfor de grupper som nå frykter konsekvenser av tidligere eksponering for kjemisk helsefare.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at vi i dag har et utbygd system for å fange opp yrkesskadde gjennom obligatoriske forsikringsordninger og trygderettigheter. Dette flertallet legger til grunn at disse ordningene også dekker dem som har blitt skadet etter kjemikalieeksponering i petroleumsindustrien. Konse-kvenser av eksponering for kjemikalier i petroleumssektoren må utredes nærmere og ny kunnskap om dette må komme til anvendelse i de alminnelige ordningene for yrkesskadde. Dersom det finnes tilfeller som ikke fanges opp av eksisterende yrkesskadeerstatnings- og trygdeordninger, må det vurderes særskilte løsninger for disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber også om at departementet utreder behovet for en egen erstatningsordning for de oljearbeiderne som er blitt skadet som en følge av kjemikalieeksponering, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2008.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for en egen erstatningsordning for de oljearbeiderne som har blitt skadet som en følge av kjemikalieeksponering og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at en samlet justiskomité i Innst. S. nr. 152 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 44 (2003-2004), ga sin tilslutning til forslaget fra regjeringen Bondevik II om at man i fremtiden skulle "tilkjenne rimelighetsbaserte kompensasjonserstatninger gjennom tilpasning av billighetserstatningsordningen". Disse medlemmermener det er behov for en nærmere vurdering av hvordan billighetserstatningsordningen skal praktiseres overfor de oljearbeiderne som er blitt skadet som en følge av kjemikalieeksponering. Etter disse medlemmers oppfatning bør en slik vurdering ta utgangspunkt i en anbefaling fra departementet. En vurdering fra Stortingets side av hvilke vilkår og betingelser som skal gjelde for at personer fra nevnte gruppe skal få billighetserstatning, vil gi nyttig informasjon til søkere fra nevnte gruppe samt mulighet for endring av vilkår.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2008gi en nærmere vurdering av hvordan billighetserstatningsordningen bør praktiseres overfor de oljearbeiderne som er blitt skadet som en følge av kjemikalieeksponering."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at ansatte i petroleumsnæringen har fortalt mediene om flere tilfeller av underrapportering hva gjelder personskader og uheldige hendelser. Underrapporteringen skal forekomme fordi dette er hensiktsmessig for selskapenes renommé og fordi ansatte frykter konsekvensene av å melde fra om avvik. I meldingen konkluderes det på side 61 likevel med at det er "grunn til å anta at registrering av personskader på sokkelen gir et relativt godt bilde av det reelle omfanget av skader".
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, understreker at det er behov for å følge opp de årlige resultatene fra Risikonivå på norsk sokkel- (RNNS) prosjektet. Dette flertallet viser til at det vil bli fremmeten egen odelstingsproposisjon, som blant annet tar opp styrket vern av varslere. Dette flertallet vil påpeke at det er svært viktig at varslerne er beskyttet mot arbeidsrettslige sanksjoner på grunn av varsling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i meldingen på side 61 konkluderes med at det er "grunn til å anta at registrering av personskader på sokkelen gir et relativt godt bilde av det reelle omfanget av skader".
Disse medlemmer vil understreke behovet for å følge opp de årlige resultatene fra Risikonivå på norsk sokkel- (RNNS) prosjektet, og viser til at det vil bli fremmet en egen odelstingsproposisjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er usikre på om myndighetene fanger opp alle skader og avvik som forekommer i petroleumsnæringen. Etter disse medlemmers mening er det behov for myndighetskontroll som er mer grundig enn det dagens praksis tilsier. Kontrollen bør blant annet også inkludere anonyme intervju med underordnede arbeidstakere og det bes om at departementet legger til rette for dette.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det videre er avgjørende at varslerne får et bedre rettsvern, og at arbeidsrettslige sanksjoner overfor varslere anses ugyldige med mindre det kan bevises at reaksjonen ikke er begrunnet i varslingen.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til et styrket rettsvern for varslerne som blant annet innebærer at arbeidsrettslige sanksjoner overfor varslere anses ugyldige med mindre det kan bevises at reaksjonen ikke er begrunnet i varslingen."