Storulykkesrisiko
Det er en sentral målsetting å forebygge at en storulykke skal skje. Utforming av innretninger og anlegg, valg av tekniske løsninger med gode iboende sikkerhetsegenskaper og valg av effektive barrierer, inngår i tiltak for å forebygge uønskede hendelser. Barrierer brukes både for å redusere uønskede hendelser og for å eliminere eller begrense konsekvenser av slike.
Erfaringene fra petroleumsvirksomheten viser hvilken risiko som er forbundet med virksomheten. Det vises her til katastrofene da Alexander L. Kielland kantret i 1980 og eksplosjonen og brannen på Piper Alpha på britisk sokkel i 1988. Også de siste årene har det vært hendelser, både på innretningene på sokkelen og landanleggene, som har hatt potensial for storulykke.
Storulykkesrisikoen er til stede både på sokkelinnretningene og på landanleggene, og problemstillingene knyttet til styring av storulykkesrisiko er felles. Når det gjelder landanleggene, foreligger det ikke på samme måte systematisert erfaringsmateriale med hensyn til utviklingen av storulykkesrisikoen over tid. Det er imidlertid nå besluttet at RNNS-prosjektet også skal omfatte den landbaserte delen av virksomheten.
Når det gjelder styring av storulykkesrisiko vises det til at virksomhetene i petroleumsvirksomheten i Norge har gjennomgående moderne risikostyringsstrategier og -systemer. Et viktig element her er etablering av flere lag med sikkerhetssystemer og sikkerhetstiltak (barrierer) for å redusere både sannsynlighet for hendelser og begrense konsekvenser av slike.
HMS-kultur og kulturbygging har de senere år også i denne sammenheng fått stor oppmerksomhet og er i stor grad vært rettet mot individatferd og personsikkerhet i det utførende ledd på innretningene.
Følgende områder bør videreutvikles:
– modeller og verktøy for helhetlig risikostyring,
– utvikling og implementering av risikoanalysemetoder for å gi bedre grunnlag for håndtering av risikoendringer
– modeller og verktøy for å vurdere det menneskelige bidraget til risiko
– risikokommunikasjon.
Når det gjelder punktet om konkrete risikoområder - utfordringer og tiltak, vises det til at hydrokarbonlekkasjer, alvorlige brønnhendelser, skader på bærende konstruksjoner og maritime systemer og skip på kollisjonskurs har stått for over 80 pst. av den totale storulykkesrisikoen for perioden 1996-2004. I tillegg kommer bidraget fra helikopterrelaterte hendelser med storulykkespotensial. Dette er derfor forhold som det må gjøres noe med, og departementet er opptatt av at tiltak settes inn der de har størst effekt, herunder at tiltak som kan bidra til kvalitet i alle deler og alle faser av virksomheten prioriteres.
De viktigste innsatsområdene for å hindre storulykke blir gjennomgått på områdene hydrokarbonlekkasjer, boring og brønnrelaterte forhold samt bærende konstruksjoner og marine systemer.
Når det gjelder hydrokarbonlekkasjer er det på norsk sokkel fire til fem lekkasjer årlig som tilsvarer den som startet Piper Alpha-ulykken. Anslagsvis 40 pst. av hydrokarbonlekkasjene skjer i forbindelse med normal drift, mens de øvrige oppstår i forbindelse med annet manuelt arbeid på anlegget. Det har de siste årene vært et økt fokus på risikobidraget fra hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel og sommeren 2003 tok myndighetene et initiativ overfor industrien med tanke på å redusere antallet. Resultatene fra prosjektet viser at målsettingen om en reduksjon på 50 pst. ble nådd, og næringen har etablert en ny og ambisiøs målsetting om reduksjon.
De siste fem år har det vært seks lekkasjer over 1 kg/s på nordlige del av britisk sokkel. For norsk sokkel nord for 59N har det de siste fem år vært 26 lekkasjer over 1 kg/s. På britisk sokkel ble det allerede i år 2000 satt i gang en kampanje for å redusere antall hydrokarbonlekkasjer. Dette kan være en medvirkende årsak til at britene oppnår bedre resultater med hensyn til større hydrokarbonlekkasjer. Etter departementets oppfatning viser de store forskjellene mellom britisk og norsk sokkel at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial for norsk sokkel. Næringen har etablert en ny målsetting om reduksjon av hydrokarbonlekkasjer som innebærer at en reduksjon av antall hydrokarbonlekkasjer større enn 0,1 kg/s skal reduseres med 50 pst. innen utgangen av 2008 (basert på målsettingen i 2005).
Når det gjelder boring og brønnrelaterte forhold vises det til at et betydelig bidrag til den totale storulykkesrisikoen kommer fra bore- og brønnrelaterte forhold. Mange av feltene på norsk sokkel nærmer seg sluttfasen. Og for å utvinne de resterende ressursene, må det benyttes nye og krevende brønnløsninger. En annen utfordring er at gamle brønner på eldre felt ofte gjenbrukes til andre formål enn det de opprinnelig var designet for. Petroleumstilsynet har brønnintegritet som ett av sine hovedsatsingsområder for 2006.
Antallet hendelser og skader på bærende konstruksjoner og hendelser knyttet til marine systemer på sokkelen de senere årene har vært på et stabilt nivå. Samlebegrepet bærende konstruksjoner og marine systemer omfatter flere områder der risikobidraget er vesentlig; aldrende innretninger, innsynkning av havbunnen, posisjonering av flytende innretninger, skip på kollisjonskurs, andre kollisjoner.
Det redegjøres i meldingen for at mangelfullt vedlikehold kan øke risikoen for storulykker, skader og uhell. Det vises her til at enkelte av de forhold som ble fremhevet som utilfredsstillende i St.meld. nr. 7 (2001-2002), har i årene etter 2001 blitt håndtert på en bedre måte av næringen.
Under punktet om beredskap i petroleumsvirksomheten redegjøres det nærmere for den operasjonelle beredskap, men særlig om terrorberedskap. Hovedformålet med beredskap er å forhindre eller begrense konsekvenser av ulykker og tilløp til ulykker. Kvalitet og evne til forbedring, både i forhold til organisering, teknologi og personell på alle nivåer i organisasjonen, er nøkkelfaktorer for å ivareta dette. Petroleumsnæringen har de senere årene utviklet felles beredskapsordninger på sokkelen som ivaretar flere beredskapstiltak for flere operatører. Petroleumstilsynet har etablert en beredskapsvaktordning som sikrer at etaten blir varslet om fare- og ulykkessituasjoner og kan varsle videre til andre involverte myndigheter i henhold til etablerte avtaler. Antall fare- og ulykkessituasjoner som varsles og meldes per år er anslagsvis 400-500.
Når det gjelder terrorberedskap så omfatter den økte fokus på terror og sabotasje i samfunnet generelt også petroleumsvirksomheten. Terror/sabotasje her kan ramme norske interesser betydelig. Petroleumstilsynet er på dette området i dialog og samarbeider med andre myndigheter, herunder politiet og Forsvaret både når det gjelder trusselnivå og beredskapstiltak. Behov for beredskap ved kritisk infrastruktur er for tiden til vurdering i et utvalg nedsatt av Justisdepartementet (Utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur). Utvalgets rapport vil foreligge våren 2006.
Når det gjelder gransking vises det til at flere aktører er involvert i undersøkelse og gransking av ulykker og hendelser i petroleumsvirksomheten. Oppfølging av ulykker og hendelser er videre en viktig del av Petroleumstilsynets tilsyn. Tilsynet gjennomfører åtte til ti granskinger i året. Formålet med Petroleumstilsynets oppfølging er å klarlegge hendelsesforløp og årsaksforhold, samt å utvikle kunnskap som kan bidra til å forebygge lignende hendelser og ulykker. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 7 (2001-2002) samt stortingsbehandling. På bakgrunn av stortingsbehandlingen opprettet departementet en arbeidsgruppe i oktober 2004, som utredet spørsmålet om en fast granskingskommisjon for ulykker i petroleumsvirksomheten. Departementet arbeider nå, i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet med å utvikle en ordning som bygger på forslaget til organisering. Det forutsettes at en slik gransking som i dag må komme i tillegg til Petroleumstilsynets egen gjennomgang.
Avslutningsvis under kapittelet om storulykkesrisiko tas aspekter rundt menneske, teknologi og organisasjon (MTO) knyttet til storulykkesrisiko opp.
Komiteen viser til at det i perioden 1996 til 2004 er registrert over 271 hydrokarbonlekkasjer større enn 0,1 kg/s og at det på norsk sokkel årlig er 4 til 5 lekkasjer av tilsvarende størrelse som den som startet "Piper Alpha"-ulykken. Slike lekkasjer har potensial i seg til å forårsake en storulykke, og komiteen vil sterkt understreke behovet for tiltak som reduserer ulykkesrisikoen både for anlegg på sokkelen og på land. Komiteen har merket seg at det er igangsatt et prosjekt for å vurdere risiko i forhold til hydrokarbonlekkasjer under vann, og støtter dette.
Komiteen viser til at innsynking av havbunnen på to av feltene på norsk sokkel og påfølgende redusert avstand mellom bølgetoppene og dekkene på innretningene, medfører økt fare for begrenset forurensing ved orkan. Komiteen ber departementet arbeide for at denne forurensingsrisikoen blir minst mulig. Komiteen ber også om at arbeidet for å sikre godt vedlikehold av innretninger og arbeidsprosesser fortsetter.
Komiteen har merket seg at det på ulike måter arbeides for å øke terrorberedskapen ved oljeinstallasjoner på sokkelen og på land, og vil fremheve viktigheten av dette. Komiteen vil påpeke at det er nødvendig med gode rutiner for samarbeid og ansvarsdeling mellom Forsvaret og politiet dersom en krisesituasjon skulle oppstå som følge av en terrorhandling mot et norsk oljeanlegg.
Komiteenvil påpeke at samarbeid og deltakelse i internasjonale organer er en viktig og preventiv del av vår terrorberedskap, og komiteen mener det er av stor betydning at sikkerheten styrkes ved både landbaserte og offshore olje- og gassanlegg.
Komiteen forutsetter at beredskapen i Nordområdene styrkes i takt med økt leting og utbygging. Komiteen understreker særlig behovet for beredskap i forhold til storulykker, personskader og medisinsk beredskap. Dette innebærer både krav til næringen og forpliktelser til offentlig ansvar.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til meldingens omtale av gransking ved ulykker og uheldige hendelser, og slutter seg til departementets anbefalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at behovet for å styrke tilsynsvirksomheten nordover er økende i takt med at tyngden av at offshore-virksomheten flyttes nordover.
Disse medlemmer mener prinsipielt at alle større ulykker bør granskes av en fast, uavhengig undersøkelseskommisjon i tråd med det som gjelder i transportsektoren fremfor Petroleumstilsynet. Dette ut fra hensynet til habilitet og for å sikre læring på tvers av bransjer. Disse medlemmer har registrert at meldingen ikke legger opp til en slik løsning.