Utviklingstrekk
Petroleumsnæringen er preget av kunnskaps- og teknologiutvikling. Regjeringens målsetting er at petroleumsvirksomheten skal være verdensledende på HMS. For å oppnå dette er det viktig å basere seg på læring og kontinuerlig forbedring, der helse-, miljø- og sikkerhetskonsekvenser for alle involverte aktører må være en viktig og integrert del av alle beslutninger som treffes av næringen. Samtidig er det viktig at utviklingen i HMS-nivå i virksomheten overvåkes og følges opp av alle aktørene, slik at korrigerende tiltak kan iverksettes.
Myndighetene må i større grad samarbeide på tvers av landegrenser for å møte de utfordringer den økte internasjonaliseringen bringer med seg. Dette gjelder også utvikling og håndheving av regelverket, samt erfaringsutveksling i tilsynet med petroleumsvirksomheten. Det er videre viktig å kunne få et mest mulig riktig bilde av HMS-nivået i norsk petroleumsvirksomhet.
Måling av HMS-nivå og utviklingen av dette, er avhengig av gode måleverktøy og et godt datagrunnlag, samt grunnleggende forståelse av de underliggende faktorer som påvirker HMS-nivået. Prosjektet Risikonivå på norsk sokkel (RNNS) har fått en viktig posisjon i næringen ved at det bidrar til en omforent forståelse av utviklingen i risikonivå blant partene. Andre kilder til kunnskap om sentrale utviklingstrekk er bl.a. Petroleumstilsynets direkte erfaringer med næringen gjennom tilsyn, gransking og dialog, samt den forskning og utvikling som drives av forskningsinstitusjoner og finansieres av næring og myndigheter.
Utviklingen i petroleumsvirksomheten preges av en økende grad av integrering av virksomheten på sokkelen og på land. Dette skjer ved at landanleggene får en større betydning i et helhetlig utvinningsperspektiv. Utvikling av e-drift og integrerte prosesser bidrar også til at driftstøtte kan gis fra landorganisasjonene til drift av innretninger på sokkelen, eller utvinning kan skje direkte fra havbunnen.
Det er imidlertid en rekke særtrekk både ved aktørbildet og de operative forholdene på sokkelen i forhold til virksomheten på land. Det blir i meldingen nærmere redegjort for disse under følgende punkter:
– Aktørbildet på sokkelen
– Aktørbildet på landanleggene
– Operative forhold på sokkelen
– Operative forhold på landanleggene
– Særlig om informasjonsteknologi
– Arbeidstidsordninger.
Under punktet vedrørende arbeidstidsordninger vises det spesielt til at arbeidstidsordningene på sokkelen skiller seg vesentlig fra generelle arbeidstidsordninger på land, samtidig som de på flere områder utfordrer etablerte helse- og sikkerhetsnormer for organisering av arbeidstid.
Det blir i meldingen nærmere redegjort om utvikling av HMS-nivå, herunder: utvikling i risikonivå knyttet til storulykke samt utvikling i risikonivå med hensyn til arbeidsmiljø, helse og personsikkerhet.
Petroleumsvirksomheten preges av en rekke risikoforhold i arbeidsmiljøet. Endringer i organisering og teknologi innebærer at eksponering og belastning for de ulike arbeidsmiljøfaktorer endrer seg i både positiv og negativ retning. Enkelte forhold, slik som for eksempel skiftordninger og manuelt arbeid, kan medføre risiko.
Når det gjelder dødsulykker, personskader og arbeidsbetinget sykdom vises det til at frekvensen for alvorlige personskader per million arbeidstimer på sokkelen i siste del av 1990-tallet viste en klar oppgang. Fra toppen i 2000-2001 observeres det en reduksjon. I perioden 2000-2004 er omfanget av alvorlige skader meldt til Petroleumstilsynet markert avtakende og i 2004 var frekvensen nede på et nivå som var signifikant lavere enn gjennomsnittet for de ti foregående år. Det ble da for første gang observert at skadefrekvensen (alvorlige personskader) for entreprenøransatte var lavere enn for operatøransatte på produksjonsinnretninger. I 2005 har imidlertid den positive nedadgående trenden snudd og frekvensen av alvorlige personskader på sokkelen i 2005 har økt i forhold til 2004, og er nå på nivå med gjennomsnittet av de foregående ti årene.
Rapporterte tilfeller av arbeidsbetinget sykdom er relativt stabilt. Muskelskjelettsykdommer og kroniske hørselskader utgjør om lag 80 pst. av tilfellene. En gjennomgang av diagnosefordelingen i RTV/SSBs register over legemeldt fravær, og fordelingen av selvrapporterte plager i RNNS-undersøkelsen tyder blant annet på en betydelig underrapportering av arbeidsbetingede psykiske plager til tilsynet.
Antall innrapporterte arbeidsbetingede sykdommer som følge av kjemikaliepåvirkning har ligget på omtrent samme nivå i de senere år. Når det gjelder støyskader har antallet økt noe, dette kan skyldes endringer i kriterier for rapportering av hørselsskader.
Oversikt over alvorlige personskader innen petroleumsvirksomhet på landanleggene blir først etablert fra og med 2006.
En utredning Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har foretatt av omfang av arbeidsbetingede sykdommer og skader på sokkelen, peker på at arbeidsbetinget sykdom etter all sannsynlighet fører til fravær, uføretrygding og arbeidsrelatert død i et omfang som er høyere enn tilsvarende konsekvenser av arbeidsulykker. Myndighetene vil derfor følge opp at næringen i større grad også legger vekt på reduksjon i helseskader som skyldes eksponering for ulike arbeidsmiljøfaktorer i tillegg til sitt arbeid med systematisk reduksjon av personskader.
To RNNS spørreskjemaundersøkelser (2001 og 2003) har blitt gjennomført som belyser sentrale forhold ved sokkelansattes opplevelse av HMS-tilstanden på egen arbeidsplass. Undersøkelsene viser at arbeidstakerne har opplevd en forbedring av arbeidsforholdene fra 2001 til 2003 når det gjelder arbeidsmengde, arbeidstempo og mengden av tunge fysiske løft. Antall arbeidstakere som opplever å ikke være tilstrekkelig utvilt på jobb er likevel forholdsvis høyt.
Det finnes i dag, slik som myndighetene ser det, ingen tilgjengelige statistikker eller annen informasjon som på en god og samlet måte gjør det mulig å sammenlikne nivåene for helse, miljø og sikkerhet mellom ulike industrisektorer eller petroleumsvirksomhet på ulike kontinentalsokler. Basert på ulike studier og tilbakemeldinger er det imidlertid myndighetenes vurdering at petroleumsindustrien på norsk sokkel generelt har holdt en høy standard på disse områdene, sett i norsk så vel som i internasjonal målestokk.
Gjennom det etablerte International Regulators Offshore Safety Forum (IRF) er det tatt initiativ til å utvikle et felles format for rapportering av hendelser og personskader i petroleumsvirksomheten, slik at det i fremtiden skal være mulig å legge en felles sikkerhetsstatistikk til grunn ved sammenligninger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til St.meld. nr. 12 (2005-2006) Helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.
Komiteen har merket seg Regjeringens ønske om at petroleumsvirksomheten skal være ledende på helse, miljø og sikkerhet (HMS). For at dette målet skal nås er det etter komiteens mening nødvendig med kontinuerlig forbedring av HMS-nivået. Det er særlig viktig raskt å operasjonalisere ny kunnskap i forbedrede arbeidsmetoder, samt å tilrettelegge for åpenhet, ærlighet og imøtekommenhet hva gjelder varsling om skader, avvik, nestenulykker og ulykker. Et høyt HMS-nivå virker forebyggende og er derfor viktig for både samfunnet og for næringen selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ennå ikke er utviklet måleverktøy som kan måle HMS-nivået på norsk sokkel sammenlignet med andre sokler, og mener derfor at Regjeringen bør bidra til at det utvikles måleverktøy som gjør det mulig å sammenligne HMS-utviklingen på ulike lands sokler, da det kan bidra til erfaringsoverføring og læring på tvers av sokler slik at alle kan bli bedre.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til meldingens kapittel 2.4 der initiativet til å utvikle felles format for rapportering av hendelser og personskader gjennom International Regulators Forum beskrives. Norge deltar i dette samarbeidet. Flertallet viser også til sammenligninger mellom norsk og britisk sokkel mht. hydrokarbonlekkasjer som er beskrevet i meldingen.
Komiteen viser til at en forutsetning for et høyt HMS-nivå, er grundig opplæring av de ansatte. For komiteen er det viktig å påpeke at all opplæring i HMS må ta hensyn til at de ansattes språkforståelse og lese- og skriveferdigheter kan være varierende. Opplæringen må etter komiteens mening tilpasses i det enkelte tilfellet.
Komiteen viser til arbeidsgivers ansvar for å sørge for at arbeidstaker har den nødvendige kompetanse til å gjennomføre arbeidsoppgaver på en trygg og sikker måte, og viser til at Petroleumstilsynets generelle tilsynsansvar også omfatter dette området.
Komiteen viser til at den samlede ulykkesrisikoen ikke har vært synkende de siste årene, og vil fremheve behovet for å snu denne utviklingen. Det er videre behov for økt innsats for å redusere antallet arbeidsbetingede sykdomstilfeller. I meldingen påpekes behovet for mer dyptgående utredninger som kan forklare årsakene til at den arbeidsrelaterte dødeligheten blant nåværende og tidligere ansatte på sokkelen er noe høyere enn i den øvrige arbeidsstyrken i Norge. Komiteen ber om at det raskt iverksettes et slikt utredningsarbeid og om at den kunnskapen som utredningen gir, umiddelbart omsettes i et forbedret helse-, miljø- og sikkerhetsnivå i petroleumsnæringen.
Komiteen mener for øvrig det er positivt at prosjektet Risikonivå på norsk sokkel (RNNS) nå skal utvides til også å omfatte landanleggene som er underlagt Petroleumstilsynets myndighetsområde. Komiteen er også tilfreds med at det arbeides for å utvikle bedre parametere for sammenligning av HMS-nivået på norsk og andre lands sokkel.
Komiteen forutsetter at myndighetene har oppmerksomhet mot HMS-utfordringene knyttet til fjerning av installasjoner på sokkelen og arbeid med demontering som foregår på land.