Sammendrag
Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling for perioden 2001-2005 bestod av følgende:
Medlemmer | Personlige varamedlemmer |
Finn Kristian Marthinsen (KrF), leder | Eli Sollied Øveraas (Sp) |
Per Ove Width (FrP), nestleder | Morten Høglund (FrP) |
Marit Nybakk (A) | Asmund Kristoffersen (A) |
Åge Konradsen (H) | Beate Heieren Hundhammer (H) |
Rolf Reikvam (SV) | Sigrun Eng (A) |
Komitévervene var fordelt som følger:
Komité | Medlemmer | Medlemmer |
Politisk komité | Finn Kristian Marthinsen | Per Ove Width |
Forsvarskomiteen | Marit Nybakk | |
Teknologikomiteen | Åge Konradsen | |
PR-komiteen | Rolf Reikvam | |
Budsjettkomiteen | Marit Nybakk | |
Presidentkomiteen | Finn Kristian Marthinsen | |
Den faste komité | Finn Kristian Marthinsen | Per Ove Width |
Marit Nybakk |
Etter stortingsvalget ble ny delegasjon valgt av Stortinget 10. november 2005 for valgperioden 2005-2009:
Medlemmer | Personlige varamedlemmer |
Odd Einar Dørum (V), leder | Trygve Slagsvold Vedum (Sp) |
Hallgeir H. Langeland (SV), nestleder | Eirin Kristin Sund (A) |
Gerd Janne Kristoffersen (A) | Truls Wickholm (A) |
Henning Skumsvoll (FrP) | Christian Tybring-Gjedde (FrP) |
Kari Lise Holmberg (H) | Laila Dåvøy (KrF) |
Komitévervene er fordelt som følger:
Komité | Medlemmer | Medlemmer |
Politisk komité | Odd Einar Dørum | Hallgeir H. Langeland |
Forsvarskomiteen | Henning Skumsvoll | |
Teknologikomiteen | Gerd Janne Kristoffersen | |
PR-komiteen | Kari Lise Holmberg | |
Budsjettkomiteen | Henning Skumsvoll | |
Presidentkomiteen | Odd Einar Dørum | |
Den faste komité | Odd Einar Dørum | Hallgeir H. Langeland |
VEUs parlamentariske forsamling ble opprettet i 1954 og består av 115 faste representanter fra de ti medlemslandene (Belgia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Storbritannia). I tillegg møter representanter for de seks assosierte medlemmer (Island, Norge, Polen, Den tsjekkiske republikk, Tyrkia og Ungarn), de assosierte partnerlandene (Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia) og observatørlandene (Finland, Irland, Sverige og Østerrike). Danmark, som har observatørstatus, møter ikke lenger i den parlamentariske forsamlingen.
I EUs Maastricht- og Amsterdam-traktater, iverksatt hhv. i 1993 og 1999, heter det at Den vesteuropeiske union er en "integrerende del av utviklingen av Den europeiske union". VEU skal støtte EU i å definere forsvarsaspektene ved en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, slik det står i Amsterdam-traktaten. Senere er VEUs operative oppgaver i all hovedsak overlatt EU. VEUs hovedkvarter er integrert i EUs strukturer som et ledd i styrkingen av FUSP; VEUs militære stab er nedlagt; VEU har ikke lenger oppgaver i europeisk forsvarsmateriellsamarbeid som søkes samlet i Det europeiske forsvarsbyrået (EDA).
EUs høyrepresentant for den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken Javier Solana er formelt VEUs generalsekretær.
Den parlamentariske forsamlingen utarbeider rapporter og vedtar anbefalinger og uttalelser om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål som oversendes det som fortsatt omtales som VEUs råd (regjeringssiden). VEUs råd møtes i praksis ikke lenger på minister , men på embetsnivå.
Den parlamentariske forsamlingen møtes til sesjoner to ganger årlig i Paris. Forsamlingen ledes av presidentkomiteen, som møtes jevnlig. I tillegg finnes følgende faste fagkomiteer: politisk komité, forsvarskomiteen, teknologikomiteen, PR-komiteen, budsjett- og administrasjonskomiteen og komiteen for prosedyrespørsmål.
Som assosierte medlemmer deltar de fem norske representantene fullt ut under de to årlige sesjonene og i komitémøtene, men har ikke stemmerett i plenum. De oppnevnte varamedlemmene deltar bare i hovedsesjonene.
For den norske delegasjonen var debatten i 2005 om europeisk samarbeid om forsvarsmateriell viktigst. Andre sentrale temaer var forkastelsen av EUs grunnlovstraktat i to av EUs medlemsstater og hvilken betydning det vil få for EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid. EUs Althea-operasjon i Bosnia-Herzegovina og kampen mot terrorisme var også debattområder.
Som vanlig ble en rekke saker om europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk drøftet under sesjonen. Det var fokus på gjennomføringen av den europeiske sikkerhetsstrategi. Man erkjente at det har funnet sted store endringer av betydning for europeisk sikkerhetssamarbeid siden vedtak av strategien i 2003. Likevel anså man strategien fortsatt å være relevant især mht. trussel- og risikovurderinger. Effektiv multilateralisme er ett av hovedelementene i strategien. Her har man store utfordringer hva gjelder transatlantisk uenighet om FNs rolle. Det praktiske samarbeidet mellom EU og FN må styrkes, og man må gjøre sitt ytterste for at NATO fortsatt skal være det viktigste forum for transatlantisk sikkerhetspolitisk debatt. Strategien sammenfaller i store trekk med analyser og strategier fra andre aktører som FN, OSSE og USA.
Sikkerhetssamarbeidet mellom EU og naboland i øst (Ukraina, Hviterussland, Moldova og Russland) var et annet fokusområde. Rapporten som dannet grunnlag for diskusjonen, anbefalte at EU søker å styrke sin dialog og sitt forsvarssamarbeid med disse landene ikke bare i militær forstand, men også innenfor politiske, sosiale og økonomiske samarbeidsområder. Organisert kriminalitet, herunder menneskesmugling og korrupsjon, vil være sentrale temaer for slikt samarbeid. Dette vil ha betydning også i regionale konflikter. En aktiv EU-policy, støtte til økonomisk vekst, sosial og demokratisk utvikling og en tettere dialog med Russland anses å være en forutsetning for stabilitet i området.
Parlamentarisk samarbeid i Sørøst-Europa (Balkan) ble drøftet, der nettverket av aktiviteter mellom parlamentarikere på Balkan ble fremhevet som betydningsfulle bidrag til demokratisering og stabilitet, til samarbeid mellom landene i regionen og til europeisk integrasjon.
En rapport om konsekvenser av transformasjon og modernisering av forsvarsstyrker i mange europeiske land og især bruken av IKT ble presentert. Fremtidige forsvarskoalisjoner, og betydningen av sammenheng og effektivt samarbeid sto sentralt i diskusjonen. Det er behov for høye forskningsinvesteringer, bedre utveksling av informasjon og erfaringer og styrking av transatlantiske forbindelser på dette området.
Utkastet til ny EU-grunnlovstraktat la opp til rett til å benytte både sivile og militære virkemidler i kampen mot terrorisme. Samarbeid med stater i Afrika og Midtøsten vil være nødvendig. Likeledes anses det viktig med harmonisering av teknologi, bedret etterretningssamarbeid og strategier for å effektivisere kampen mot terrorisme.
Debattene omhandlet utviklingen innen EU på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området og på ny konsekvensen av at EUs forfatningstraktat var blitt avvist ved folkeavstemninger i Frankrike og Nederland. Rapporten som ble behandlet, forfektet at det ikke nødvendigvis hadde store konsekvenser for utviklingen av den europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikken. EU vil fortsette samarbeid innenfor eksisterende strukturer. Det ble lagt vekt på betydningen av nær tilknytning til Det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency - EDA) av de medlemmene i "Western European Armaments Group" og "Western European Armaments Organisation" som ikke er medlemmer av EU (Norge og Tyrkia).
EU ble oppfordret til å skaffe ressurser til etableringen av et "Euro-African Peace and Security Fund" og støtte Den afrikanske union i fremme av fred og utvikling i landene sør for Sahara. Særlig fokus legges på ikke-spredning av håndvåpen, HIV/AIDS, barnesoldater og utvikling av Afrikas egen fredsbevarende/skapende kapasitet.
Det ble foreslått å oppdatere Europakommisjonens liste fra 1958 om produksjon og salg av forsvarsmateriell. Forslaget til EU-grunnlovstraktat gir medlemslandene frihet til å lage egne regler mht. produksjon og salg. Oppdatering og sammenslåing med EUs "Code of Conduct on Arms Export" vil være aktuelt, og samarbeid med NATO er ønskelig. Norge har spilt inn forslag i denne sammenheng.
Videre ble det foreslått at NATO-medlemsland i større grad benytter sjøforsvaret også til ikke-militære oppdrag. Dette ble begrunnet med at det har vært økt ulovlig og voldelig aktivitet i farvann rundt Europa, herunder narkotikasmugling, menneskesmugling, terrorisme, økt økonomisk aktivitet samt miljøtrusler.
EUs militæroperasjon i Bosnia-Herzegovina (Althea-operasjonen) var igjen et sentralt tema, og samarbeidet mellom EU og NATO fikk ros. Det ble bedt om intensivering av samarbeidet mellom Althea-operasjonen og Den internasjonale domstolen for det tidligere Jugoslavia, og at det ble arbeidet videre for å inkludere Bosnia-Herzegovina i NATOs Partnerskap for fred. Det ble oppfordret til å benytte Althea-operasjonen som et eksempel overfor europeisk allmennhet og nasjonale parlamenter på godt europeisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid (ESDP).
Det ble oppfordret til nært samarbeid mellom EU og NATO i arbeidet mot internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Ideen om å opprette et europeisk etterretningsorgan etter modell av det amerikanske CIA ble fortsatt møtt med skepsis. Europeisk etterretningssamarbeid skjer i dag gjennom den såkalte Bern-klubben som omfatter lederne fra de nasjonale etterretningsorganene i EUs medlemsland, Norge og Sveits.