Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, legger til grunn forliket i Stortinget om rovdyrpolitikk i 2004, og at dette skal følges opp på alle nivå. Med utgangspunkt i de bestandsmål som ble fastsatt i Stortinget i 2004 skal Norge bidra til levedyktige bestander av ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn, og det skal arbeides aktivt med konfliktdempende tiltak.

Bestandstall skal kunne vurderes ut fra effekten på beiting, beitedyr og på livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte områder.

Flertallet vil også peke på behovet for et styrket samarbeid med Sverige om forvaltning av grensebestandene.

Flertallet viser til vedlagte brev til energi- og miljøkomiteen fra miljøvernministeren vedrørende Dokument nr. 8:22 (2005-2006), datert 17. mars og 7. april 2006, som redegjør for konkretiseringen av grensebestand som ble gjort i mars 2005. Flertallet viser videre til Innst. S. nr. 221 (2004-2005) og brev fra daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide til energi- og miljøkomiteen, som redegjør for samme presisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, legger til grunn at man ved rovdyrforliket i Stortinget i 2004 umulig kunne ha sett for seg de spesielle utfordringene grenseulven representerer. Disse medlemmer peker på at det i Norge over året finnes flere ulver som ikke er en del av det norske bestandsmålet enn dem som er en del av bestandsmålet. Disse medlemmer viser til at til tross for at Stortinget vedtok at det skulle kunne leve og yngle ulv i store områder øst for Glomma, så har en overveldende del av den norske ulvestammen etablert seg i et lite område rundt Elverum.

Disse medlemmer viser videre til at bestandstall ifølge Soria-Moria "skal kunne vurderes ut fra livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte områder". At store deler av befolkningen i de hardest rammede områdene av Hedmark opplever livskvaliteten sin som svekket av ulvens nærvær, kan det ikke herske tvil om. Likeens mener disse medlemmer det er åpenbart at deler av Hedmark med meget stor sannsynlighet vil få beitenekt eller pålegg om innsanking av beitedyr, dersom de lokale rovdyrnemndene ikke blir gitt tilgang til et helhetlig virkemiddelapparat før årets beitesesong.

Disse medlemmer viser for øvrig til argumentasjonen i Dokument nr. 8:22 (2005-2006), og tar opp forslaget fremsatt i dokumentet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forliket mellom de daværende regjeringspartiene - Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre - og Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, om rovdyrpolitikken våren 2004, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004), der det når det gjelder grenseflokker med ulv heter:

"Når det gjelder grensegruppene av ulv, mener flertallet at de må forvaltes i samarbeid med Sverige, og kan ikke legges inn i et norsk mål."

Disse medlemmer legger dette forliket til grunn for sin rovdyrpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartihar merket seg at etter at rovdyrforliket ble inngått har bestanden av ulv i Sverige økt betydelig, og viser her til svar av 7. april 2006 (vedlagt) fra miljøvernministeren på spørsmål fra energi- og miljøkomiteen om bestandstall. Det må antas at den betydelige økningen i den svenske ulvebestanden etter hvert kan føre til en tilsvarende økning også i den norsk/svenske grensebestanden.

Selv om grenseflokkene etter rovdyrforliket ikke skal inngå i det nasjonale bestandsmålet for ulv, mener disse medlemmer at målsettingen med et nasjonalt bestandsmål og lokal forvaltning av rovdyrbestanden blir svekket dersom det er de norsk/svenske grenseflokkene som utgjør mesteparten av ulvebestanden i Norge, og ikke det nasjonale bestandsmålet. Det vil innebære at størstedelen av ulvebestanden i Norge vil være utenfor nasjonal forvaltning. Disse medlemmer mener at i så fall vil en viktig forutsetning ved inngåelse av rovviltforliket være endret. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak dersom grensebestandene av ulv med Sverige overstiger bestandstallet på det tidspunkt rovdyrforliket ble inngått.

Disse medlemmerfremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på en egnet måte fremme forslag til tiltak, dersom grensebestanden av ulv med Sverige overstiger bestandstallet på det tidspunkt rovdyrforliket i Stortinget ble inngått."

Disse medlemmerhar merket seg den store konsentrasjonen av den norske ulvebestanden i enkelte kommuner langs grensen mot Sverige. Disse medlemmer viser til at en forutsetning ved inngåelse av rovdyrforliket var at belastningen ved forvaltningen av den norske ulvebestanden skulle fordeles over et større geografisk område, og ikke konsentreres i noen få kommuner. På den bakgrunn ble også forvaltningsområdet for ulv gjennom rovdyrforliket utvidet betydelig i forhold til det regjeringen Bondevik II foreslo i St.meld. nr. 15 (2003-2004). Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan man vil unngå at belastningen knyttet til forvaltning av ulv blir konsentrert om noen få kommuner, slik at konfliktnivået knyttet til rovdyrforvaltningen i de berørte lokalsamfunn reduseres mest mulig.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak for å unngå at belastningen knyttet til forvaltningen av ulv blir konsentrert om noen få kommuner, slik at konfliktnivået knyttet til rovviltforvaltningen i de mest berørte lokalsamfunn reduseres mest mulig.

Slike forslag bør fremmes så raskt som mulig, og senest slik at tiltak kan settes i verk innen vinteren 2006/2007."