4. Etterretningstjenesten
Utvalget har i 2005 gjennomført to inspeksjoner i Etterretningstjenesten sentralt. Det er også foretatt inspeksjon av Etterretningstjenestens stasjoner på Andøya og i Vadsø.
Det har i 2005 ikke innkommet klager på Etterretningstjenesten.
Som for tidligere år har utvalgets kontroll i hovedsak vært konsentrert om den tekniske innhentingsvirksomheten. Som følge av den raske teknologiske utviklingen, pågår det en kontinuerlig metodeutvikling i tjenesten. Dette stiller utvalget overfor store utfordringer. Utvalget har også i 2005 gjort bruk av teknisk sakkyndig i stort omfang i denne delen av kontrollen med tjenesten.
Det viktigste punktet i kontrollen med innhentingssystemene er å se til at det ikke foretas innhenting mot norske rettssubjekter. De kontrollene som har vært gjennomført i tjenesten i 2005, har ikke avdekket tilfeller hvor forbudet mot innhenting mot norske rettssubjekter har vært overtrådt. Det er heller ikke for øvrig funnet kritikkverdige forhold i forbindelse med kontrollen med den tekniske innhentingsvirksomheten.
Etterretningstjenestens virksomhet er regulert i lov om Etterretningstjenesten 20. mars 1998 nr. 11. Loven angir tjenestens oppgaver og virksomhetens formål, men beskriver ikke hvilke metoder tjenesten skal kunne benytte ved informasjonsinnhenting.
Utvalget reiste i 2004 spørsmål om det rettslige grunnlaget innenfor et område av Etterretningstjenestens tekniske innhentingsvirksomhet. Saken ble først tatt opp med Etterretningstjenesten. Problemstillingen ble deretter i mer generell form tatt opp med Forsvarsdepartementet.
Spørsmålet som har vært drøftet med departementet gjelder rekkevidden av etterretningstjenesteloven som selvstendig hjemmelsgrunnlag for bruk av inngripende metoder, og betydningen for lovligheten av at metoden har vært vurdert og godkjent av ansvarlige politiske myndigheter. Departementet ga i utgangspunktet uttrykk for det syn at loven, sett på bakgrunn av forarbeidene, tjenestens forhistorie og vedvarende statspraksis, må anses å gi et alminnelig hjemmelsgrunnlag for bruk av inngripende metoder så lenge det dreier seg om bruk som ligger innenfor lovens formål. Utvalget mente på sin side at det burde legges større vekt på den politiske godkjenningsprosessen ved den rettslige vurderingen. Utvalgets vurdering var særlig myntet på tekniske innhentingsmetoder og forholdet mellom etterretningstjenesteloven og straffeloven, ettersom gjerningsbeskrivelsen i enkeltbestemmelser i straffeloven kan ha berøringspunkter mot enkelte tekniske innhentingsmetoder.
Etter videre behandling, bl.a. i møter med departementet, presiserte departementet i brev til utvalget sitt syn dithen at det i en totalvurdering av lovligheten av en spesifikk anvendelse av en metode, måtte legges betydelig vekt på om metoden var politisk godkjent. Departementet skrev også at nye innhentingsmetoder under enhver omstendighet alltid vil bli ansett som saker av viktighet, som i henhold til etterretningsinstruksen § 13 skal forelegges for departementet. Departementets syn innebar at politisk godkjenning av nye metoder er nødvendig, og at unnlatelse av å innhente godkjenning etter omstendighetene kan få betydning for spørsmålet om bruken kan anses å være lovlig.
Etter dette fant utvalget ikke grunn til å forfølge de rettslige spørsmålene ytterligere, ettersom hovedpoenget for utvalgets kontroll er at det foreligger klare regler og rutiner for hvordan tjenestens metoder og operasjoner skal behandles, og følgene av eventuelle brudd på reglene. Utvalget ba departementet vurdere om det burde lages retningslinjer for å sikre en mer synlig og gjenfinnbar prosess for politisk godkjenning, og om det i prosessen også burde inngå en rettslig vurdering. Det ble også bedt vurdert hvordan underlaget for godkjenninger kunne gjøres tilgjengelig for utvalgets innsyn i tjenestens arkiver.
Utvalget sa seg tilfreds med at departementet ville se nærmere på behovet for å lage utfyllende retningslinjer for den politiske godkjenningsprosessen, herunder behovet for at prosessen også innbefatter en rettslig vurdering, og ba om å bli orientert om resultatet av departementets gjennomgang.
Det er grunn til å anta at saken har bidratt til at tjenesten i større grad enn tidligere har oppmerksomhet rettet mot de rettslige sidene ved virksomheten. Dette er av betydning for internkontrollen i tjenesten, og det kan bidra til en bedre kontroll fra utvalgets side. Det er avslutningsvis grunn til å presisere at utvalgets kontroll ikke har gitt indikasjoner på at tjenesten opptrer eller har opptrådt i strid med etterretningsinstruksen § 13.
Det pågår en betydelig utveksling av personopplysninger mellom pst. og utenlandske samarbeidende tjenester på kontraterror-området. Samarbeidet er organisert og avtaleregulert. På utvalgets anmodning har Etterretningstjenesten i 2005 gitt en orientering om det internasjonale samarbeidet denne tjenesten deltar i innenfor det samme området, herunder tjenestens rutiner og sambandssystemer for kommunikasjon med samarbeidspartnere samt hva slags typer informasjon som utveksles.
I henhold til etterretningstjenesteloven § 4 skal Etterretningstjenesten ikke på norsk territorium innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer.
Informasjonsutveksling med samarbeidspartnere utgjør et særlig sensitivt område, hvor utvalget skal vise varsomhet. Utvalget har ikke gjennomført noen kontroll relatert til informasjonsutveksling. Utvalget vil i 2006 ta opp med tjenesten hvordan det kan gjennomføres en kontroll på dette området som samtidig ivaretar tjenestens behov for kildevern.
Komiteen registrerer med tilfredshet at det ikke er innkommet klager på Etterretningstjenesten i 2005 og at kontrollen heller ikke har avdekket kritikkverdige forhold i forbindelse med kontrollen av den tekniske innhentingsvirksomheten.
Komiteen viser til at det i 2005 er gjennomført to inspeksjoner i Etterretningstjenesten sentralt og at utvalget stiller spørsmål ved om dette er tilstrekkelig for å kunne opprettholde tilstrekkelig kompetanse om de til dels teknisk vanskelige delene av tjenestens virksomhet. Komiteen finner det av stor betydning at utvalget sikres tilstrekkelig kompetanse og jevnlig oppdateres om den teknologiske utvikling. Dersom utvalget anser et økt antall inspeksjoner som nødvendig for å kunne utøve reell kontroll av Etterretningstjenestens virksomhet, må utvalget sikres muligheter til dette.
Komiteen forutsetter at utvalget finner fram til hensiktsmessige løsninger. Komiteen deler utvalgets understrekning av betydningen av klare ansvarslinjer mellom tjenesten og utvalget når rutinene for kontroll med innhentingssystemene skal fastsettes.
Komiteen viser til utvalgets drøfting av det rettslige grunnlaget for bruk av inngripende metoder i forbindelse med Etterretningstjenestens tekniske innhentingsvirksomhet og betydningen for lovligheten at metodene har vært vurdert og godkjent av ansvarlige politiske myndigheter. Komiteen deler utvalgets vurderinger av viktigheten av at tjenesten i større grad enn tidligere retter oppmerksomheten mot de rettslige sidene av virksomheten.
Komiteen har forståelse for at informasjonsutveksling med utenlandske samarbeidende tjenester er et sensitivt område og vil understreke viktigheten av at regelen om at informasjon om norske borgere ikke skal utleveres til utenlandske samarbeidspartnere fra Etterretningstjenesten etterleves og at slike forespørsler videresendes til PST. Komiteen finner det imidlertid lite tilfredsstillende at utvalget ikke har funnet grunnlag for å gjennomføre kontroll relatert til slik informasjonsutveksling i 2005 og forutsetter at utvalget arbeider videre med sikte på å finne fram til en hensiktsmessig løsning på hvorledes en slik kontroll skal kunne gjennomføres.