Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

Utvalget har i 2005 gjennomført 4 inspeksjoner i NSM. Det er videre foretatt inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten ved 5 klareringsmyndigheter: Politiets sikkerhetstjeneste, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Norges vassdrags-, og energidirektorat, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag.

Utvalget har i tillegg inspisert etterretnings- og sikkerhetsfunksjoner ved Hærens Styrker i Bardufoss, herunder funksjonen som anmodende myndighet/autorisasjonsmyndighet.

I kontrollen med negative klareringsavgjørelser i NSM i 2005, festet utvalget seg ved en avgjørelse om nedsettelse av sikkerhetsklareringen til en person med fremmedkulturell tilknytning. Vedkommende hadde pakistanske foreldre, men hadde vokst opp i Norge. Han var ansatt i Forsvaret og var klarert for Strengt Hemmelig. Det var ingen konkrete sikkerhetsbrudd som hadde forårsaket at det ble reist sak om revurdering av hans klarering, men vurderinger fra overordnede på tjenestestedet. Klareringsmyndigheten la i sin avgjørelse om nedsettelse av klareringen til Hemmelig vekt på at vedkommende hadde holdt skjult for sin nærmeste familie at han hadde et forhold til en ikke-pakistansk pike, og på at han i sikkerhetssamtale hadde uttalt at hans lojalitet lå hos hans nærmeste familie. NSM opprettholdt klareringsmyndighetens avgjørelse. Avgjørelsen fikk betydning for hvilke arbeidsoppgaver vedkommende kunne utføre.

Ut fra de krav som stilles for å få klarering for Strengt Hemmelig kom utvalget til at det ikke hadde grunnlag for å kritisere avgjørelsen. Vurderingen bygget også i noen grad på forhold i saken som ikke gjaldt fremmedkulturell tilknytning.

Antall klareringssaker som gjelder personer med fremmedkulturell bakgrunn er økende. Utvalget er opptatt av at klareringsmyndighetene har et bevisst forhold til problemstillingene dette kan reise, spesielt på de høyeste klareringsnivåene, og vil være oppmerksom på slike saker i kontrollvirksomheten.

Ifølge personellsikkerhetsforskriften § 4-4 annet ledd skal klareringsmyndigheten ved negativ klareringsavgjørelse i alle saker der det er mulig, opplyse om når klareringsspørsmålet tidligst kan tas opp til ny vurdering (observasjonstid). Observasjonstid fastsettes i de aller fleste tilfeller. Observasjonstiden kan ikke være lenger enn 5 år. Fastsettelsen er bindende for andre klareringsmyndigheter.

Fastsettelse av observasjonstid vil måtte bero på et skjønn. I den nevnte veiledningen til forskriften har NSM angitt en del forhold som bør vektlegges i vurderingen. Gjennom kontrollen av negative avgjørelser har utvalget merket seg at det er stor variasjon og at det kan synes å være noe tilfeldig hvor lang observasjonstid som blir fastsatt. Utvalget vil følge opp problemstillingen i inspeksjonsvirksomheten i 2006.

I tre ikke påklagete negative klareringsavgjørelser som ved ordinær stikkprøvekontroll ble innhentet fra Petroleumstilsynet, kunne det stilles spørsmål ved både realitetsvurderingen og saksbehandlingen, og også ved behovet for å klarere det aktuelle personellet. Personellet var innleid konsulenthjelp til et oljeselskap, og skulle etter det som fremkom neppe håndtere gradert informasjon i sitt arbeid. Da det ble klart at NSM vurderte funnene som så alvorlige at det ble besluttet å gjennomføre tilsyn hos klareringsmyndigheten, avsluttet utvalget sin behandling.

I brev til NSM 13. november 2003 besluttet Forsvarsdepartementet at makulering av eldre arkivmateriale hos NSM skulle utsettes til 1. januar 2006 (senere forlenget til 31. desember 2007). NSM la til grunn at makuleringsstoppen måtte gjelde alle klareringsmyndighetene, og orienterte om dette. Formålet med makuleringsstoppen var å sikre at personer som får innsyn gjennom den midlertidige innsynsordningen for PST, også skal kunne henvende seg til klareringsmyndighetene dersom de har mistanke om at opplysninger om dem befinner seg i deres arkiver.

Ved stikkprøvekontroll i NSMs saksbehandlingssystem rettet mot makuleringspraksis, viste det seg at ingen dokumenter, heller ikke i saker opprettet etter mai 1996, var blitt makulert etter at makuleringsstoppen ble innført. Utvalget tok saken opp med NSM, som i brev til utvalget opplyste at man i dag definerer "eldre saker" som saker fra perioden 8. mai 1945 til 8. mai 1996, men at dette dessverre ikke hadde blitt presisert verken internt eller overfor andre klareringsmyndigheter før ved årsskiftet 2005-2006. Utvalget hadde også stilt spørsmål om hvor stort etterslepet var og hvor lang tid det ville ta å komme à jour. NSM opplyste at etterslepet gjaldt flere år. Man hadde foreløpig ikke nærmere oversikt, men ville komme tilbake til dette.

Utvalget vil følge opp klareringsmyndighetenes makuleringsarbeid i inspeksjonsvirksomheten i 2006.

Utvalget har i 2005 mottatt 4 klager fra enkeltpersoner. Samtlige saker er undersøkt i NSM. Utvalget har ikke uttalt kritikk i noen av sakene. En av sakene omtales i årsmeldingen.

Klagen gjaldt en avgjørelse om nedsettelse av klareringsstatus fra Hemmelig til Ingen Klarering. Ved gjennomgang av saken så utvalget at klagerens arbeidsgiver hadde anmodet klareringsmyndigheten (FSA) om å gi klageren autorisasjon for Begrenset. Begrunnelsen som ble gitt var at han da ville kunne fortsette i stillingen hvor han arbeidet med personellhåndtering i forbindelse med en større reorganisering i Forsvaret. Etter det utvalget kunne se av dokumentene hadde FSA avslått søknaden uten å foreta noen ny vurdering, og spørsmålet syntes ikke å ha blitt behandlet av NSM. Utvalget tok saken opp med NSM.

I svar til utvalget skrev NSM at det også i saker etter personellsikkerhetsforskriften § 5-2 er arbeidsgiver som tar stilling til om autorisasjon skal gis, men at det i slike tilfeller først må innhentes dispensasjon fra klareringsmyndigheten. NSM hadde likevel besluttet å utrede de spørsmålene som var reist, bl.a. om det bør være klagerett på klareringsmyndighetens avgjørelse etter § 5-2 siste ledd og om klareringsmyndigheten av eget tiltak bør se på dispensasjonsspørsmålet i alle slike saker. Man ville deretter komme med en anbefaling til Forsvarsdepartementet om eventuelle endringer i praksis eller regelverk.

Om den konkrete saken uttalte NSM at det kunne stilles spørsmål om hvilke vurderinger som faktisk var blitt gjort, og at NSM på selvstendig grunnlag ville ta opp spørsmålet om dispensasjon til vurdering. NSM understreket at man dermed ikke hadde tatt stilling til om FSAs avgjørelse var uriktig.

Utvalget besluttet å avvente NSMs prøving av den konkrete dispensasjonsavgjørelsen før en eventuell videre behandling av saken, og orienterte klageren om dette. Saken er fortsatt til behandling i NSM.

I en sak som har vært mye omtalt i media viste det seg at en tidligere offiser hadde oppbevart mange tusen sider graderte dokumenter, til dels også høyt graderte, i sin privatbolig og andre steder utenfor Forsvaret. Utvalget ble kjent med sakens omfang under inspeksjon ved PST Hordaland, som hadde tatt beslag i dokumentene i forbindelse med at offiseren var under etterforsking for andre forhold. Det viste seg at det både dreide seg om originale dokumenter og kopier. Dokumentene stammet fra forskjellige tjenestesteder.

Hensett til omfanget av det som ble avdekket og den faren som kan ha foreligget for at også personopplysninger har vært utenfor kontroll, er dette etter utvalgets syn en svært alvorlig sak. Det har foregått vedvarende brudd på sikkerhetsloven, som det ser ut til at Forsvaret ikke har hatt systemer eller rutiner for å fange opp. Omfanget kan tyde på en systemsvikt når det gjelder regimet i Forsvarets Militære Organisasjon (FMO) for ivaretakelse av dokumentsikkerheten.

Etter at saken ble kjent har utvalget ved flere anledninger stilt spørsmål til NSM og FSA om de myndigheter som har ansvaret for dokumentsikkerheten i Forsvaret har vurdert å iverksette undersøkelser for å finne ut av hvordan det kunne skje at så omfattende og vedvarende brudd på dokumentsikkerhetsreglene kunne finne sted. Gjennom de svarene som ble gitt hadde utvalget lenge inntrykk av at det hersket en viss usikkerhet når det gjaldt hvor ansvaret ligger for å ta tak i en slik sak. Imidlertid har FSA nylig opplyst til utvalget at man vil gjennomføre en gransking av saken, og at det i den forbindelse også vil kunne være aktuelt å se på mulige ansvarsspørsmål. Utvalget vil følge opp saken, og vil holde seg underrettet om FSAs arbeid.

Utvalget har nylig også blitt informert av NSM om at det i 2002 ble avdekket alvorlige brudd på dokumentsikkerheten i daværende Forsvarets Overkommando (FO). Internutredningen i FO og senere Forsvarsstaben tok nærmere tre år. Utvalget ble orientert om saken da den deretter ble oversendt NSM. Saken er nå under behandling i NSM, som vurderer å iverksette flere tiltak. Også denne saken vil utvalget holde seg orientert om. At det har forekommet flere alvorlige saker understreker betydningen av at det i kontrollvirksomheten er oppmerksomhet rettet mot praktiseringen av dokumentsikkerhetsreglene i FMO.

Disse sakene har også en side til likebehandlingsprinsippet. Det er utvalgets erfaring fra kontrollvirksomheten at relativt sett mindre alvorlige brudd på dokumentsikkerhetsreglene i noen saker har ført til tap av klarering og endog tap av stilling eller omplassering. Dette var en del av bakgrunnen for at utvalget i den førstnevnte saken fant det naturlig å interessere seg for hva Forsvaret hadde gjort for å undersøke om det hadde forekommet rutinesvikt eller tjenesteforsømmelser hos ansvarlig personell når det hadde vært mulig å bringe så omfattende mengder graderte dokumenter ut av Forsvarets kontroll.

Utvalget har i tidligere årsmeldinger orientert om NSMs Varslingssystem for Digital Infrastruktur (VDI). I 2005 har NSM påbegynt etablering en ny enhet i tilknytning til VDI som skal ha i oppgave å gi råd mv. om tiltak når det oppstår hendelser som truer samfunnsviktige datanettverk. Etter mønster av tilsvarende enheter i andre land, har enheten fått navnet Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT).

Utvalget vil i 2006 foreta inspeksjon av VDI/NorCERT. Ut fra kontrolloppgaven vil utvalget se på om virksomheten reiser rettssikkerhetsmessige spørsmål, herunder om det blir behandlet informasjon som er personsensitiv og i tilfelle hvordan eller i hvilket omfang data deles med andre myndigheter.

FSA er landets største klareringsmyndighet. Avdelingen klarerer alt personell i FMO med unntak av E-tjenestens personell og klareringer for høyeste NATO-grad (CTS). Disse kategorier klareringer gis henholdsvis av E-tjenesten selv og av NSM. I 2005 avgjorde FSA ca. 18 000 av totalt i statsforvaltningen ca. 23 000 klareringssaker.

Også andre deler av virksomheten i FSA enn personellsikkerhetstjenesten hører det under utvalgets oppgave å følge med på. Viktigst i så måte er at FSA har i oppgave å motvirke sikkerhetstrusler i forbindelse med bl.a. spionasje, sabotasje og terrorhandlinger som kan tenkes å ramme Forsvarets virksomhet og rikets sikkerhet. For å ivareta denne oppgaven er det etablert en operativ sikkerhetsavdeling i FSA.

Utvalgets inntrykk er at FSA har lagt stor vekt på å få etablert gode saksbehandlingsrutiner i personellsikkerhetstjenesten i en periode hvor avdelingen stadig har blitt tilført større saksmengde.

Ved inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ble det under arkivinspeksjonen funnet to saker som var avsluttet som "henlagt", hvilket innebar at den ansvarlige hos fylkesmannen hadde blitt enig med vedkommende person om at saken ikke skulle realitetsbehandles. Det ble opplyst at årsaken i det ene tilfellet var at man hadde funnet det klart at vedkommende ikke fylte vilkårene for å få klarering.

I brev til fylkesmannen ble det påpekt at det kan ha uheldige sider dersom man på grunnlag av personkontrollen f.eks. anbefaler en ansatt at klareringsanmodningen blir trukket. Motivet vil normalt være å skåne vedkommende fra å få en negativ klareringsavgjørelse, men vedkommende fratas da muligheten for å få en formell prøving av om vilkårene er oppfylt, samt muligheten til å klage. Samtidig vil anbefalingen reelt sett innebære en negativ klareringsavgjørelse.

Utvalget gjennomførte 30. november 2005 inspeksjon av etterretnings- og sikkerhetsfunksjoner ved Hærens Styrker i Bardufoss. Inspeksjonen omfattet Etterretningsbataljonen (Ebn) og Combat Service Support bataljon (CSSbn). I Ebn ble utvalget orientert om avdelingenes operative oppgaver og øvingsoppgaver. Det var både i opplæringen og i opplegget av den operative virksomheten, dvs. utenlandstjenesten, lagt stor vekt på kildebeskyttelse og informasjonsbeskyttelse med sikte på maksimal sikkerhet for kilder og eget personell. Det var utarbeidet meget restriktive regler for informasjonsdeling med utenlandske avdelinger.

Ved inspeksjon av CSSbn viste det seg at man ma­nglet autorisasjonsliste og liste over klarert personell samt at det ikke var etablert rutiner for gjennomføring av autorisasjonssamtaler. Dette var forhold sikkerhetsoffiseren opplyste at han var klar over og i ferd med å rette opp.

I brev til HSTY etter inspeksjonen bemerket utvalget de manglene som hadde foreligget. Det ble påpekt at ryddighet og oversikt på dette området bidrar til korrekte innmeldinger til klareringsmyndigheten og til at tilfeldigheter unngås. Ut over det ga inspeksjonen ikke grunn til merknader.

Utvalget reiser spørsmål om betydningen av fremmedkulturell tilknytning i forbindelse med sikkerhetsklarering.

Komiteen viser til den konkrete saken utvalget har redegjort for, og har merket seg at det ikke var konkrete sikkerhetsbrudd som forårsaket at det ble reist sak om revurdering av klareringen. Ifølge utvalget var grunnlaget for innrapporteringen utelukkende vurderinger omkring vedkommendes personlighet og kulturelle bindinger.

Komiteen forutsetter at saker om sikkerhetsklarering tas opp basert på en helhetsvurdering av den enkelte arbeidstakers egnethet til å inneha aktuell klarering. Fremmedkulturell bakgrunn kan i seg selv ikke være grunn til avslag på eller nedgradering av sikkerhetsklarering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg utvalgets redegjørelse for to saker, henholdsvis om adgang til å bli autorisert for "begrenset" etter tilbakekall av sikkerhetsklarering, og brudd på sikkerhetslovens regler om dokumentsikkerhet, og forutsetter at utvalget holder fokus på disse to sakene i det videre arbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sak om adgangen til å bli autorisert for Begrenset etter tilbakekall av sikkerhetsklarering og at utvalget har tatt saken opp med NSM. Saken er fortsatt til behandling i NSM. Dette medlem forutsetter at utvalget følger opp denne saken i det videre arbeidet.

Dette medlem viser til at en tidligere offiser oppbevarte mange tusen sider graderte dokumenter i sin privatbolig og andre steder utenfor Forsvaret. Dette medlem konstaterer at ingen overordnet myndighet har avdekket dette omfattende brudd på regler for dokumentsikkerhet, selv om den tidligere offiseren oppbevarte originale dokumenter og dokumentene man fant stammet fra forskjellige tjenestesteder. Dette medlem mener derfor at dette er en svært alvorlig sak og at omfanget tyder på en systemsvikt for ivaretakelse av dokumentsikkerhet.

Dette medlem viser til at FSA vil gjennomføre en gransking av saken og at utvalget vil følge opp saken og holde seg underrettet om FSAs arbeid. Dette medlem vil be om at utvalget redegjør for saken i forbindelse med neste årsmelding.

Dette medlem viser til at utvalget ved flere anledninger har kommet over problemstillinger knyttet til kravet om likebehandling. Det gjelder reaksjonsformer både i forbindelse med brudd på dokumentsikkerhetsreglene og i klareringssaker. Dette medlem understreker at prinsippet om likebehandling må følges for at regler, og håndhevelse av regler, knyttet til dokumentsikkerhet og klarering skal ha den legitimitet som er nødvendig.

Komiteen registrerer at utvalget gir en positiv vurdering av Forsvarets sikkerhetsavdelings (FSA) arbeid med å etablere gode saksbehandlingsrutiner i personellsikkerhetstjenesten. På bakgrunn av virksomhetens viktighet og omfang, deler komiteen utvalgets oppfatning av at én inspeksjon pr. år er for snaut og forutsetter at utvalget øker antall inspeksjoner og stikkprøver med virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at EOS-utvalget har begynt opptrappingen av kontrollen med Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) hvor utvalget regner med å kunne nå til bunns i en sak fra 2004. I forbindelse med en kriminalsak ble det avdekket omfattende brudd på dokumentsikkerhetsbestemmelsene i Forsvarets Militære Organisasjon (FMO). Disse medlemmer registrerer at EOS-utvalget mener at alt tyder på at det her foreligger en systemsvikt.

Disse medlemmer ser alvorlig på denne konkrete sak og mener at den militære sikkerhet må holdes på et høyt nivå og på ingen måte svekkes. Vårt land har gjennomført milliardinvesteringer for å kunne forsvare oss mot en eventuell ytre fiende - det være seg rent militært eller rettet mot landets næringsressurser.

Disse medlemmer har merket seg at EOS-utvalgets tilsynsvirksomhet og aktiviteter er gjennomført i henhold til kontrollinstruksen § 11 nr. 2 og ser videre positivt på at EOS-utvalget bemerker at de ønsker å kunne prioritere kontroller hvis kapasiteten tillater dette, utenfor hos de myndighetene som har regelmessig kontakt med EOS-tjenestene - f. eks. PST’s samarbeid og kontakt med utlendings- og tollmyndighetene.

Forrige kapittelNeste kapittel