2. Politiets sikkerhetstjeneste (pst)
- 2.1 Sammendrag
- 2.2 Komiteens merknader
Utvalget har i 2005 gjennomført 6 inspeksjoner i Den sentrale enhet (DSE). Det er videre gjennomført inspeksjon av PST-enhetene i Hordaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Helgeland.
Det kan i noen sammenhenger ha betydning for PSTs adgang til å registrere opplysninger om en person, om vedkommende har tilknytning til en organisasjon eller en person som står på de listene over terrororganisasjoner og personer med terrortilknytning som enkelte internasjonale organisasjoner, spesielt FNs Sikkerhetsråd, utarbeider. Grensedragningen mellom terrororganisasjoner og bevegelser som driver legitim frigjøringskamp kan være vanskelig, og det er derfor nødvendig at tjenesten har godt kjennskap til de listene som er utarbeidet og hvilke av disse Norge er forpliktet til å respektere. I tilknytning til enkeltsaker i inspeksjonsvirksomheten har utvalget stilt tjenesten spørsmål om denne grensedragningen og forholdet til de listene som er utarbeidet. Dette er problemstillinger utvalget vil følge opp i inspeksjonsvirksomheten fremover.
Kontrollen med arkiver og registre utgjør kjernen i den løpende inspeksjonsvirksomheten i PST. Utvalget ser det slik at den rutinemessige og stikkprøvebaserte kontrollen med tjenestens behandling av personopplysninger er av grunnleggende betydning for å kunne vurdere på en forsvarlig måte om tjenesten i praksis overholder kravet om en individuell vurdering før opplysninger om enkeltindivider blir registrert, og at den skjønnsmessige terskelen for registrering ikke legges for lavt.
Tjenestens nye arbeidsregister (Smart) har gjort det mulig for utvalget å utføre en bedre registerkontroll i 2005 enn tidligere. I den stikkprøvebaserte registerkontrollen ser utvalget på om begrunnelsen for registreringen sammen med opplysningene i den, gjør det mulig å vurdere om de materielle vilkårene for registrering er oppfylt. Dernest vurderes det faglige grunnlaget for registreringen ut fra PSTs arbeidsoppgaver slik de er angitt i politiloven og den nye instruksen, og ut fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og kvalitet.
Kontrollene av arbeidsregisteret i 2005 har ikke avdekket kritikkverdige forhold av generell karakter.
Ved stikkprøvekontroller i løpet av 2005 har utvalget stilt spørsmål ved begrunnelsen for å opprettholde enkelte av registreringene. I de fleste av disse tilfellene har tjenesten funnet det riktig å slette registreringene.
Ved inspeksjon av lokale PST-enheter i 2005 viste det seg i ett tilfelle at emnearkivet ikke var gjennomgått for å fjerne unødvendige personopplysninger, og i et annet at arkivmateriale som hadde blitt overtatt fra et tidligere politidistrikt i forbindelse med politidistriktsreformen i 2002 ikke var blitt gjennomgått. Stikkprøver viste at mye av dette materialet var av eldre dato og uten faglig relevans. Utvalget anmodet distriktene om å prioritere arbeidet med å gjennomgå de aktuelle arkivene.
I forbindelse med innføringen av Smart i 2005 var det en forutsetning at registeret, sammen med tjenestens krypterte datanett, skulle eliminere behovet for lokale arbeidsregistre. Under inspeksjon av to lokale PST-enheter i 2005, fremkom det at man benyttet lokale, papirbaserte arbeidsregistre for opplysninger som man mente ikke kvalifiserte for innleggelse i Smart, men som det likevel var ønskelig å ta vare på. I brev til DSE påpekte utvalget at dette syntes å være i strid med de sentrale retningslinjene som var gitt, og at det var av vesentlig betydning for utvalgets registerkontroll å ha en fullstendig oversikt over arbeidsregistrene i tjenesten.
I sitt svar til utvalget bekreftet DSE at det lå som en klar forutsetning fra deres side ved innføringen av Smart at samtlige tidligere arbeidsregistre skulle opphøre.
Stikkprøvekontrollene i 2005 har ikke gitt grunnlag for kritikk av tjenesten i noen enkeltsak. Utvalget har inntrykk av at tjenesten er varsom med å utlevere informasjon om personer som er bosatt her i landet. En problemstilling som utvalget tar sikte på å følge opp, er at informasjonsgrunnlaget pst. mottar i enkelte tilfeller kan være sparsomt, slik at det er vanskelig å foreta en konkret vurdering som beskrevet ovenfor. Utvalget har også vært opptatt av at den informasjonen som utleveres bør være kvalitetssikret i størst mulig grad, og at det bør unngås å utlevere informasjon eller vurderinger av negativ karakter som kun er basert på mistanker.
Ved lov 17. juni 2005 om endringer i straffeprosessloven fikk politiet inkludert pst. adgang til på nærmere bestemte vilkår å ta i bruk tvangsmidler ved etterforsking i avvergende øyemed. For pst. ble terskelen satt noe lavere enn for det øvrige politiet, og hjemmelen omfatter de aller fleste straffebud innenfor PSTs ansvarsområde. Ved endringer i politiloven av samme dato fikk PST, som eneste politiorgan, også hjemmel til å ta i bruk tvangsmidler i forebyggende øyemed, dvs. utenfor etterforsking.
I lovproposisjonen og under behandlingen av saken i Stortinget ble det lagt stor vekt på at de nye inngripende virkemidlene politiet ble gitt, måtte ledsages av gode kontrollordninger. Det ble i den forbindelse understreket at også etterfølgende kontroll av EOS-utvalget vil være et viktig element for å sikre en korrekt og forholdsmessig bruk av tvangsmidler fra tjenestens side.
Utvalget har hatt spesiell oppmerksomhet rettet mot PSTs bruk og anmodninger til retten om bruk av tvangsmidler i den korte tiden som har gått siden reglene trådte i kraft. Tjenesten har i en intern instruks innrettet seg etter Stortingets forutsetning om at bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed skal være en reserveløsning. De aller fleste sakene tjenesten har fremmet for retten har således gått i etterforskingssporet, hovedsakelig i form av avvergende etterforsking. Antall saker i det forebyggende sporet har vært beskjedent. Det må også bemerkes at den samlede bruken av de nye hjemlene så langt har vært relativt beskjeden.
DSE registrerte i 2004 seks personer i sitt arbeidsregister på grunnlag av uttalelser til media som oppfordret til å gi støtte til opposisjonsgrupper som også benyttet voldelige midler og terroraksjoner i sin motstand mot regimet i en stat. Registreringene ble kjent for utvalget gjennom en ordinær stikkprøvekontroll ca. 15 måneder etter registrering. Utvalget ba om en nærmere orientering om det faglige grunnlaget for registreringene, sett opp mot det uttrykkelige forbudet i PST-instruksen § 15 mot å foreta registrering på politisk grunnlag. Det ble vist til at det ikke syntes å dreie seg om en fordekt virksomhet.
Da saken ble tatt opp besluttet tjenesten å slette registreringene. I brev til tjenesten ba utvalget likevel om å få avklart hvorvidt tjenesten mente at de aktuelle registreringene var i samsvar med det regelverket som gjaldt da de ble foretatt. Det ble også stilt spørsmål om det burde ha vært foretatt en individuell vurdering av vilkårene for registrering ut fra de uttalelsene de enkelte hadde kommet med.
I sitt svar opplyste pst. at de aktuelle registreringene ble foretatt med tanke på at det skulle gjøres ytterligere undersøkelser, men at slike undersøkelser dessverre ikke var blitt foretatt innen rimelig tid. Slik tjenesten vurderte registreringene lå de derfor innenfor det mandat tjenesten var satt til å ivareta. En individuell vurdering av de enkelte personene ville det ifølge tjenesten være naturlig å foreta i den videre bearbeidelsen av innhentet informasjon.
Utvalget har i 2005 mottatt 10 klager fra enkeltpersoner rettet mot PST, mot 12 i 2004. Samtlige saker er undersøkt sentralt i DSE, og i lokale ledd der utvalget har funnet grunn til det. Det er ikke uttalt kritikk i noen av sakene.
Komiteen deler utvalgets vurdering av at kontroll med Politiets sikkerhetstjenestes behandling av personvernopplysning er av grunnleggende betydning for å kunne vurdere om tjenesten i praksis overholder kravet om individuell vurdering før eventuell registrering av opplysninger om enkeltpersoner og at den skjønnsmessige terskel for registrering ikke legges for lavt.
Komiteen vil videre understreke betydningen av gode rutiner for sletting av opplysninger som ikke lenger er relevante. Det er viktig at arbeidsregistreringer vurderes etter fem år og som hovedregel slettes dersom ikke spesielle grunner tilsier noe annet. Dette er i tråd med gjeldende regelverk.
Også kontroll med emnearkiv og personarkiver er av betydning. Komiteen har merket seg utvalgets vurderinger og forutsetter at arbeidet med sikring og utsortering av relevante opplysninger samt sletting av overskuddsinformasjon, prioriteres.
Spørsmålet om utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester er viet stor oppmerksomhet i utvalgets årsmelding. Dette er særlig aktuelt innenfor kontraterrorarbeidet hvor informasjon eller forespørsler sendes til en rekke lands tjenester, men også i forbindelse med løpende enkeltsaker. Ifølge utvalget har tjenesten vid adgang til å utlevere personopplysninger. På bakgrunn av de siste års utvikling med skjerping av straffebestemmelser og rettergangsregler for terrormistenkte i mange land, er spørsmålet om utlevering av informasjon om en person dersom dette kan føre til dødsstraff eller til behandling i strid med grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, blitt aktualisert. Komiteen har merket seg at to foreliggende lovutredninger gir uttrykk for ulike syn på spørsmålet.
Komiteen går ikke nærmere inn i spørsmålet i denne sammenheng, men forventer at den kommende behandling i Stortinget vil gi avklaring.
Komiteen ser særlige utfordringer i tilknytning til endringene i lov 17. juni 2005 om endringer i straffeprosessloven som ga politiet inkludert PST, adgang til å ta i bruk tvangsmidler ved etterforskning i avvergende øyemed. Komiteen viser til Stortingets behandling hvor det ble understreket at hjemmelen skulle være et svært begrenset supplement og en smal sikkerhetsventil for PST, forbeholdt forberedelser av grove forbrytelser som terrorhandlinger eller lignende. Komiteen registrerer at utvalget mener at tjenestens interne instruks er utformet i tråd med Stortingets intensjoner.
Komiteen viser til at det ved en ordinær stikkprøvekontroll ble avdekket at seks personer ble registrert på grunnlag av uttalelser til media som oppfordret til å gi støtte til opposisjonsgrupper som også benyttet voldelige midler og terroraksjoner i sin motstand mot regimet i en stat. Komiteen konstaterer videre at tjenesten slettet registreringen etter at saken ble tatt opp av EOS-utvalget.
Komiteen viser til utvalgets brev til pst. hvor utvalget skriver at det
"under enhver omstendighet ikke (er) tilfredsstillende at flere personer ble registrert på grunnlag av politiske uttalelser til media uten at det ble foretatt noen individuell vurdering ut fra hva den enkelte hadde uttalt, eller gitt annen individuell begrunnelse for registreringene."
Komiteen vil understreke viktigheten av at det foretas individuell vurdering av om en person registreres. Komiteen ber derfor EOS-utvalget om en redegjørelse på dette punktet i forbindelse med neste årsmelding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er innforstått med PST vanskeligheter med grensedragning mellom politiske ytringer og ytringer som kan oppfattes som støtte til terrorisme. Slik terrorbildet er internasjonalt, mener disse medlemmer at bør det være forståelse for at PST registrerer og undersøker nærmere konkrete saker, men forutsetter at tjenesten etter hvert vinner erfaring slik at eventuelle arbeidsuhell minimaliseres.