1. Oversikt over utvalgets virksomhet i 2005
Kontrollvirksomheten i 2005 har ikke avdekket graverende saker eller rutinesvikt i tjenestene. Som i de sist foregående år, har det også i 2005 vært nødvendig å konsentrere kontrollen omkring de endringene i de operative tjenestenes tekniske informasjonsinnhenting som skjer som følge av teknologiutviklingen og utvidede fullmakter.
Det har ikke forekommet problemer i samarbeidsforholdet med noen av tjenestene. Det er utvalgets vurdering at tjenestene i dag gjennomgående har en konstruktiv holdning til kontroll. Dette kjennetegnes ved en profesjonell innstilling og ved at tjenestene anser det å være i egen interesse å sørge for at utvalget gis informasjon om forhold som kan være av kontrollmessig relevans, og aktivt bidrar til å tilrettelegge betryggende kontrollrutiner.
Iht. kontrolloven 3. februar 1995 nr. 7 § 8 nr. 2 skal utvalgets meldinger til Stortinget være ugraderte.
Utvalget har i løpet av året hatt 19 interne arbeidsmøter. Med deler av utvalget er det i tillegg gjennomført 4 møter i Den sentrale enhet (DSE) i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), 3 møter i Etterretningstjenesten sentralt, og 2 møter i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
Utvalget har mottatt (og behandlet) 14 klager i 2005, mot 17 i 2004. 10 av klagene rettet seg mot PST, mens 4 rettet seg mot NSM. I tillegg til klagene mottok utvalget i 2005 én ren innsynsbegjæring. Denne ble avvist. Ingen av klagesakene som ble avsluttet i 2005 ledet til kritikk. Generelt har utvalget hatt en lav terskel for å undersøke klager. Svært få av de klagene som kommer inn blir avvist som åpenbart grunnløse.
Utvalget har i løpet av 2005 opprettet 18 saker av eget tiltak. De fleste sakene tas opp som følge av funn i inspeksjonsvirksomheten. I noen tilfeller er det oppslag i pressen som har ført til undersøkelser og opprettelse av sak.
I møte med Telenor og Netcom orienterte disse om arbeidet med saker der pst. får rettens kjennelse til å foreta kommunikasjonskontroll, og saker der Post- og teletilsynet har fritatt Telenor og Netcom for taushetsplikten i forbindelse med utlevering av historiske trafikkdata. Generelt fikk utvalget inntrykk av at det var god ryddighet og notoritet ved behandlingen av slike saker, både internt hos teleoperatørene og i kommunikasjonen med PST.
Utvalget fant likevel grunn til å ta opp med Politidirektoratet en problemstilling som fremkom i møtet hos Telenor. Ifølge Telenor er praksis i hastesaker der påtalemyndighetens ordre etter straffeprosessloven § 216d trer i stedet for rettens kjennelse, at Telenor i utgangspunktet setter opp kommunikasjonskontroll for fire uker. Dette innebærer at kommunikasjonskontrollen ikke blir nedkoblet selv om politiet unnlater å sende operatøren dokumentasjon for den etterfølgende kjennelsen fra retten, eller nedkoblingsordre, slik reglene foreskriver i hastesaker. Det hadde ifølge Telenor skjedd enkelte ganger at man ikke hadde fått noen etterfølgende dokumentasjon eller ordre, dog ikke i PSTs saker. I brevet til direktoratet viste utvalget til at det ville være alvorlig hvis det ikke ble gitt rask underretning om nedkobling dersom politiet ikke begjærte forlenget kontroll eller fikk avslag av retten, og at utvalget derfor hadde funnet grunn til å gjøre direktoratet oppmerksom på det som var opplyst, selv om saken ikke direkte gjaldt PST.
Politidirektoratet fremla saken for Riksadvokaten, som i brev til Politidirektoratet med kopi til utvalget påpekte at teleoperatøren ikke har noen kontrolloppgave med hensyn til om påtalemyndighetens beslutning forelegges retten for godkjenning eller at fristen på 24 timer for foreleggelse overholdes. Regelverket legger kontrollen av om påtalemyndighetens ordre om hurtigkobling er forelagt for retten til godkjenning til Riksadvokaten. Videre skrev Riksadvokaten at det er politiet som er nærmest til å svare på om oppkobling med 4 ukers varighet er nødvendig ved bruk av hasteordre, og foreslo at Politidirektoratet forela spørsmålet for politimesterne, under henvisning til at det er deres ansvar at ordre om hurtigkobling forelegges retten for ettergodkjenning.
På bakgrunn av brevet var det ikke grunn til noen videre oppfølging fra utvalgets side.
Som et ledd i samarbeidet med DCAF ble det i 2003 arrangert et seminar i Oslo som blant resulterte i to publikasjoner: En håndbok for kontroll med sikkerhets- og etterretningstjenester med tittelen "Making Intelligence Accountable: Legal Standards and Best Practice for Oversight of Intelligence Agencies". Boken er blitt en stor suksess. Den engelske originalversjonen er trykt i 2 500 eksemplarer. En russiskspråklig utgave er utgitt i 1 000 eksemplarer. Boken er senere også oversatt til armensk, ukrainsk, albansk og spansk. Utvalget har over sitt ordinære budsjett vært med på å dele kostnadene forbundet med trykkingen av enkelte av språkversjonene av boken.
I januar 2005 ble også et planlagt ekspertbidrag fra seminaret publisert. Boken har fått tittelen "Who’s watching the spies?" og er en studie av kontrollsystemene i 8 land, deriblant Norge.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Thor Erik Forsberg og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, noterer med tilfredshet at EOS-utvalgets kontroll i 2005 ikke har avdekket rutinesvikt eller graverende saker i tjenestene. Det har heller ikke forekommet problemer i samarbeidsforholdet med noen av tjenestene, og tjenestene synes å være lydhøre for de synspunkter utvalget fremmer.
Komiteen vil understreke viktigheten av folkevalgt kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten gjennom EOS-utvalget. EOS-utvalget er helt sentralt for å sikre at overvåking og etterretning foregår på måter som ikke strider mot grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper.
Utvalget har gjennom sin kontrollvirksomhet satt søkelys på spørsmål av prinsipiell karakter. Det gjelder blant annet spørsmålet om grensedragningen mellom politiske ytringer som det ikke er adgang til å registrere, og ytringer som kan forstås som støtte til terrorisme og som det derfor vil være saklig grunn til å registrere og undersøke nærmere.
Komiteen viser til at i en konkret sak framkommet ved stikkprøvekontroll er utvalgets vurdering at tjenesten burde foretatt en grundigere vurdering før ytringene ble registrert og at det for flere av personene knyttet seg tvil til grunnlaget for å foreta registrering. Komiteen vil understreke at selv om tjenesten i slike saker står overfor vanskelige avveininger, må tjenesten sikre at politiske ytringer ikke alene er grunnlag for registrering.
Komiteen vil understreke at utvalget må ha særlig oppmerksomhet på PSTs anvendelse av den utvidete lovhjemmel til å ta i bruk tvangsmidler under etterforskning i avvergende øyemed som tjenesten fikk i 2005.
Utvalget har gjennomført en omfattende inspeksjonsvirksomhet. Komiteen registrerer at utvalget ikke har hatt kapasitet til å foreta kontroller eller tilsyn utenfor de organiserte tjenestene og enhetene som for eksempel utlendingsmyndighetene, private virksomheters bistand til pst. i kommunikasjonsspørsmål m.v., men har merket seg at utvalget i arbeidet fremover vil legge større vekt på å få innsikt i samarbeidsrelasjonene mellom de organiserte EOS-tjenestene og andre myndigheter for å kunne vurdere behovet for tilsyn.
Komiteen registrerer at antall klagesaker er nokså stabilt og at ingen av de avsluttede sakene i 2005 ga grunnlag for kritikk av tjenestene.