Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til det arbeid som Kunnskapsdepartementet har satt i gang med sikte på å gjøre det enklere å få godkjent utdanning fra andre land. Komiteen vil understreke at flere innvandrere har gjennomført utdanning i hjemlandet. Disse ønsker å bruke sine kunnskaper i det norske arbeidsmarkedet, og det er viktig at det legges godt til rette for dette. Dagens ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning er dessverre lite samordnet. Det er behov for en bedre og mer enhetlig vurdering av utenlandsk utdanning i Norge. Dette gjelder både for utenlandsk fagutdanning og for akademisk utdanning. Videre trengs større åpenhet om hvordan norske utdanningsinstitusjoner vurderer den enkelte utdanning fra bl.a. Afrika og Asia.

Komiteen viser til at både introduksjonsordningen og rett og plikt til norskopplæring for innvandrere ble vedtatt i forrige stortingsperiode. Etter komiteens mening må kommunene få noe tid til å utprøve og etablere gode rutiner for slike viktige reformer. Komiteen mener det er helt vesentlig at det etter en tid blir iverksatt en bred evaluering. Komiteen imøteser derfor den omfattende evalueringen som statsråden viser til i sitt brev.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at forslagsstillerne ønsker å iverksette tiltak som kan medvirke til å få flere av innvandrerne ut i jobb. Flertallet er kjent med at ledigheten for innvandrere er større enn for befolkningen for øvrig. Flertallet er derfor enig med forslagsstillerne i at det er viktig at en har tiltak som kan snu en slik negativ situasjon og også forhindre at en negativ forskjell i livssituasjonen videreutvikles. Utdanning og arbeid er etter flertallets mening det viktigste for å få til en vellykket integrering.

Flertallet vil peke på at statsråd Bjarne Håkon Hanssen i sitt brev til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 24. mars 2006, har gitt utførlige opplysninger om både regelverk, rutiner og ulike tiltak som er eller kommer til å bli iverksatt. Brevet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedlegges innstillingen. Flertallet viser til brevet og forutsetter at Regjeringen legger stor vekt på tiltak som vil sikre personer med minoritetsbakgrunn deltakelse i arbeidslivet. Dette er en helt vesentlig del av integreringsarbeidet.

Flertallet er enig i at flere sentrale aktører i arbeidslivet bør trekkes inn i samarbeidet for å få flere innvandrere i arbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, støtter synspunktet om at effekten av dette arbeidet må vurderes før en eventuelt ser på å innføre en aktivitetsplikt i diskrimineringsloven. Dette flertallet viser for øvrig til partienes respektive merknader i Innst. O. nr. 69 (2004-2005), jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005).

NAV-reformen får stor betydning for innvandrergruppene, og dette flertallet avventer stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering høsten 2006. Dette flertallet mener det ikke vil være riktig å vedta utvidet bruk av lønnstilskudd på nåværende tidspunkt.

Dette flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er nødvendig å utvikle voksenopplæringstiltak som gir kompetanse til personer med minoritetsbakgrunn uten formell utdannelse. Opplæring av voksne må gis utover den grunnopplæring som i dag tilbys gjennom introduksjonsordningen, og opplæringstiltakene må stadig evalueres for å sikre at deltakerne som har gjennomført tiltakene har nytte av undervisningen i jobbsammenheng. God kontakt mellom Aetat og partene i arbeidslivet er en forutsetning for best mulig formidling av arbeidsledige til arbeid. Både arbeidsgiverne og de tillitsvalgte er sentrale aktører ved rekruttering av nye medarbeidere til bedriftene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om voksenopplæringstiltak som gir kompetanse, ut over introduksjonsordningen, til personer med minoritetsbakgrunn uten formell utdannelse."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at likestillingsloven inneholder krav om at bedriftene skal arbeide for likestilling. Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal dessuten redegjøres for tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling, og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven. Dette medlem mener derfor at tilsvarende påbud bør inntas i diskrimineringsloven, såkalt aktivitetsplikt. Dette vil bidra til at bedriftene blir nødt til å forholde seg aktivt til i hvilken grad personer med minoritetsbakgrunn er ansatt i deres bedrift, og utvikle planer og målsettinger for ansettelsespolitikken for å forhindre diskriminering og fremme likestilling.

Dette medlem mener at personer som er kvalifisert for arbeid i Norge, men som opplever å bli holdt utenfor arbeidslivet, i større utstrekning enn i dag bør ha mulighet til å få et integreringstilskudd den første tiden vedkommende er i arbeid. Dette innebærer at disse kan tilby arbeidsgiverne lønnstilskudd dersom bedriften gir dem mulighet til å prøve seg i arbeid. Erfaring viser at ordningen med lønnstilskudd hjelper mange til å få fast arbeid. Dette medlem er glad for at dette nå vurderes i arbeidet med stortingsmelding om arbeid, vedferd og inkludering, men vil allikevel understreke at på bakgrunn av de positive erfaringene med lønnstilskudd bør ordningen utvides.

Dette medlem er glad for at Aetat tar sikte på å etablere et kommunalt nettverk med aktuelle samarbeidspartnere, men vil også poengtere at man formaliserer dette arbeidet for å gi det tyngde og legitimitet. Fylkesarbeidskontorene bør derfor ta initiativ til at det etablerte nasjonale brukerforum også blir etablert på regionalt nivå hvor partene i arbeidslivet, samt representanter for minoritetsbefolkningen, er representert. Formålet med regionale fora skal være å utarbeide regionale strategier for økt sysselsetting av personer med utenlandsk bakgrunn.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innta en bestemmelse om aktivitetsplikt for arbeidsgivere i diskrimineringsloven."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om utvidet bruk av lønnstilskudd overfor personer med minoritetsbakgrunn som er kvalifisert for arbeid i Norge, men som opplever å bli holdt utenfor arbeidslivet."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at fylkesarbeidskontorene tar initiativ til at det etableres regionale fora for økt sysselsetting av personer med minoritetsbakgrunn, hvor partene i arbeidslivet og representanter for minoritetsbefolkningen er representert."

Dette medlem vil subsidiært støtte forslaget om at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært positive til det flertallet av personer med innvandrerbakgrunn som velger å integrere seg, og som bidrar til det norske samfunnet hver eneste dag. Disse medlemmer ser med glede på bedrifter som kun ser på reelle kvalifikasjoner når det skal rekrutteres nye ansatte, og tror at bedrifter som rekrutterer kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn på sikt vil ha et komparativ konkurransefortrinn.

Disse medlemmer er imot enhver form for diskriminering på grunnlag av religion, kjønn, legning, etnisk og politisk tilhørighet. Disse medlemmer påpeker at man ikke kan bekjempe diskriminering gjennom å innføre nye former for diskriminering, og at flere av forslagene sannsynligvis vil føre til det motsatte av hva forslagsstillerne ønsker, nemlig økt rasisme og segregering.

Disse medlemmer viser til at forslaget om lønnstilskudd for bedrifter som vil ansette personer med minoritetsbakgrunn virker stigmatiserende, fordi man gjør innvandrerbefolkningen som gruppe til et problem. Disse medlemmer påpeker at innvandrerbefolkningen ikke er noen ensartet gruppe, og at deltagelse i arbeidslivet varierer fra 27 pst. sysselsatte mellom 16 og 74 år for personer fra Somalia, til opp imot landsgjennomsnittet på rundt 70 pst. for enkelte andre grupper. Disse medlemmer vil også påpeke at arbeidsledige etniske nordmenn uten mulighet til lønnstilskudd kan ende permanent utenfor arbeidslivet som følge av forslaget.

Disse medlemmer viser til at enkeltmennesket selv har ansvar for å integrere seg og komme i jobb, og at man gjør folk en bjørnetjeneste hvis man gjør dem avhengige av offentlige goder og støtteordninger.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:46 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten, Åse Gunhild Woie Duesund og Bjørg Tørresdal om tiltak for å sikre personer med minoritetsbakgrunn mulighet til deltakelse i arbeidslivet - bifalles ikke."