Dokument nr. 8:18 (2005-2006) Forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Trond Helleland, Petter Løvik, Øyvind Halleraker og Jan Tore Sanner om å pålegge flyselskapene å offentliggjøre kanselleringsinformasjon og andre tiltak som kan bedre k...

Ved brev av 9. februar 2006 har transport- og kommunikasjonskomiteen bedt om en uttalelse til Dokument nr. 8:18 (2005-2006). Både begrunnelsen for forslaget, og deler av selve forslaget, berører problemstillinger som fornyingsministeren er ansvarlig for. Dette svaret er derfor utarbeidet i samråd med henne.

Jeg velger å kommentere det siste av de tre forslagene først.

Forslag III

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som kan bedre passasjerrettighetene i luftfarten gjennom økt satsing på offentlig tilsyn av passasjerrettigheter, økt erstatningsansvar for reisendes tap ved kanselleringer og etablering av klageorgan for flypassasjerene"

Kommentarer til forslag III

Ved ikrafttredelsen av parlaments- og rådsforordning (EF) nr. 261/2004 om etablering av felles regler om kompensasjon og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved innstilt eller vesentlig forsinket flygning m.v. den 17. februar 2005, signaliserte samferdselsmyndighetene samtidig at det er ønskelig å styrke håndhevelsen av flypassasjerenes rettigheter. Dette har resultert i et utkast til endringer i luftfartsloven som 17. mars 2006 ble sendt ut på bred høring.

I utkastet foreslås det for det første en vesentlig styrking av det offentlige tilsynet med passasjerrettighetene. Hovedansvaret for tilsynet foreslås lagt til Luftfartstilsynet. Tilsynet skal kunne kreve alle nødvendige opplysninger fra flyselskaper og andre som har rettslige forpliktelser overfor passasjerene. På grunnlag av slike undersøkelser, skal Luftfartstilsynet kunne pålegge selskaper å rette opp praksis som er i strid med passasjerenes rettigheter. Selskaper som ikke etterkommer pålegg, vil kunne pålegges å betale tvangsgebyr.

For det andre inneholder utkastet forslaget til lovbestemmelser som legger grunnlaget for å etablere en ny klagenemnd som flypassasjerer skal kunne klage til dersom de ikke har mottatt de ytelsene de har krav på fra et flyselskap. Alle selskaper som flyr i Norge skal være underlagt ordningen, som i tillegg skal være enkel og rask å benytte seg av.

Det nye regelverket som er beskrevet ovenfor vil blant annet styrke passasjerenes mulighet til å få erstatning ved kansellering. Bevisreglene i forordning nr. 261/2004 gjør nemlig at passasjerene vil få medhold i sitt krav om erstatning dersom flyselskapene ikke dokumenter overfor klagenemnda at det har gjort alt som med rimelighet bør kunne forventes av det med tanke på å unngå kansellering. Når flypassasjerene gjennom dette systemet blir sikret de rettighetene de faktisk har, antar jeg at det ikke er behov for å endre selve rettighetsregelverket.

Forslag I

"Stortinget ber Regjeringen i lov eller forskrifts form om å pålegge flyselskaper på norske ruter jevnlig å offentliggjøre sin kanselleringsstatistikk med kanselleringsårsak pr. avgang for en viss tidsperiode."

Kommentar til forslag I

Fremveksten av nye lavprisselskaper har gjort at konkurransen i luftfarten de senere årene har vært sterkt fokusert på pris. Skjerpet priskonkurranse gjør samtidig at kvaliteten på tjenestene blir et viktig konkurranseparameter. Forsinkelser, nektet ombordstigning på grunn av overbooking eller bytte av fly, kanselleringer og dårlig bagasjebehandling, er alle eksempler på kvalitetsmessige mangler ved den transportavtalen passasjeren har inngått.

Ved å styrke håndhevelsen av passasjerenes rettigheter ved hjelp av de nye reglene som er omtalt i kommentarene til forslag III, vil flyselskapene få en sterkere økonomisk oppfordring til å sikre passasjerene den kvaliteten de har krav på.

I februar 2005 la EU-kommisjonen frem et strategidokument om hvordan passasjerenes rettigheter skal styrkes (COM(2005) 46 final), og under overskriften "Rett til sammenlignende informasjon" sier Kommisjonen at den allerede har utviklet et system av indikatorer som vil gi passasjerene nøkkelinformasjon om tjenestenes kvalitet. Kun noen få flyselskaper har tatt systemet i bruk. I sitt arbeidsprogram for 2006 har derfor Kommisjonen annonsert at det i annet kvartal 2006 vil legge frem forslag til en ny forordning som vil pålegge flyselskapene å offentliggjøre informasjon som gjør det mulig å sammenligne kvaliteten på tjenestene.

I påvente av at dette forslaget blir lagt frem, er det ikke hensiktsmessig å fremme ensidige norske forslag som har samme formål. Jeg vil i stedet følge nøye med på det forslaget som er ventet fra Kommisjonen, og forsøke å påvirke dette i en retning som ivaretar de hensynene som er nevnt i dokument 8-forslaget på en best mulig måte. For så vidt gjelder kanselleringer, er det ønskelig at opplysningene kategoriseres på en måte som gjør det mulig for passasjerene å få oversikt over hvor mange kanselleringer som skyldes forhold som det er rimelig å forvente at flyselskapet har ansvar for. Dessuten må en sikre en viss kvalitetskontroll av opplysningene, så en unngår at regelverket fungerer som en statlig legitimering av villedende informasjon.

Forslag II

"Stortinget ber Regjeringen vurdere konkurransesituasjonen innen luftfarten, og fremme forslag for Stortinget som kan fjerne eventuelle hindringer for økt konkurranse."

Kommentarer til forslag II

Konkurransesituasjonen i norsk luftfart har vært til kontinuerlig vurdering av konkurransemyndighetene over en lang periode. Markedet for innenlands luftfart er kjennetegnet ved at SAS Braathens har en dominerende stilling. SAS Braathens har i følge Konkurransetilsynet en markedsandel på omkring 80 prosent i innenlands luftfart. Enkelte har prøvd å etablere seg i konkurranse med SAS Braathens, men det er i dag bare Norwegian Air Shuttle AS (Norwegian) som konkurrerer med SAS Braathens på de største innenriksrutene.

Tiltak som myndighetene har gjennomført de senere år har bidratt til økt konkurranse og lavere priser på flyreiser innenlands. Det gjelder bl.a. fjerning av seteavgiften og Konkurransetilsynets inngrep mot opptjening av bonuspoeng på SAS Braathens innenlandsruter i 2002. I tillegg holder konkurransemyndighetene et kontinuerlig oppsyn med SAS Braathens som følge av selskapets dominerende markedsstilling. I tildelingsbrevet for 2005 ble Konkurransetilsynet bedt særskilt om å overvåke konkurransen i luftfartsmarkedet. I juni 2005 ila Konkurransetilsynet SAS Braathens et overtredelsesgebyr på 20 millioner kroner for å ha misbrukt sin dominerende stilling ved å ha drevet konkurranseskadelig underprising på strekningen Oslo-Haugesund. I juli 2005 varslet tilsynet at det ville ilegge SAS Braathens et overtredelsesgebyr på inntil 30 millioner kroner for å ha drevet konkurranseskadelig underprising på strekningen Oslo-Ålesund. Denne saken er fortsatt til behandling i Konkurransetilsynet.

Det er i liten grad regulatoriske forhold som hindrer konkurranse i luftfarten innenlands. Både norske flyselskaper, og flyselskaper fra andre EØS-land, har full rett til å etablere ny ruter så lenge de tilfredsstiller generelle krav til sikkerhet og økonomisk soliditet, og de tekniske forhold ved lufthavnene ligger til rette for det. Det er ikke kapasitetsskranker knyttet til tildeling av tidsluker ("slots").

Heller ikke for flygninger til og fra andre EØS-land er det grunn til å anta at regulatoriske forhold hindrer konkurransen merkbart. Derimot kan det være andre forhold som hindrer en fungerende konkurranse på flyruter fra Norge til øvrige nordiske land og enkelte steder i Europa forøvrig. SAS konsernet har en dominerende stilling på mange av disse strekningene, og de ulike flyselskapenes bonusprogrammer bidrar også til å begrense konkurransen. Bonusprogrammer og andre konkurranserelaterte problemer knyttet til internasjonal luftfart er imidlertid forhold norske konkurransemyndigheter vanskelig kan gjøre noe med ensidig. Dette krever internasjonalt samarbeid.

Konkurransemyndighetene mener at det viktigste virkemiddelet for å opprettholde konkurransen i norsk luftfart er å hindre at SAS Braathens misbruker sin dominerende stilling. Dette er viktig både for å opprettholde etableringsmuligheter, og for å bidra til at konkurransen blant de etablerte aktørene fungerer. Med det mer eller mindre kontinuerlige fokus som konkurransemyndighetene har hatt på luftfartsmarkedet over flere år, anses det ikke å være behov for å igangsette en særskilt vurdering av det norske luftfartsmarkedet nå.