Vedlegg: Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 20. april 2006
Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens oversendelse av Dokument nr. 8:59 (2005-2006) forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Torbjørn Andersen og Tord Lien om framleggelse av en energipolitisk handlingsplan. Representantene fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en energipolitisk handlingsplan som sikrer kraftforsyningen på kort og lang sikt i alle deler av Norge."
Den norske energiforsyningen var tidligere preget av overskudd på kraft. Flere år med forbruksvekst kombinert med en begrenset utbygging av kraft gjør at Norge i dag er nettoimportør av kraft i år med normal nedbør. Det er beregnet at importen i et år med normal nedbør i dag vil være 7-8 TWh. Norsk energiforsyning har dermed blitt mer sårbar overfor svikt i nedbøren.
Norsk energiforsyning er også mer sårbar for svikt i nedbøren enn energiforsyningen i de andre nordiske landene. Dette skyldes det høye elektrisitetsforbruk vi har i forhold til våre naboland og den dominerende rollen vannkraften har i norsk elektrisitetsproduksjon.
Sårbarheten i den norske energiforsyningen er i første rekke knyttet til situasjoner med svikt i tilsiget. Virkningene av tørrår i kraftsystemet avhenger imidlertid av flere forhold. Blant annet vil det være avgjørende om tilsigssvikten rammer hele Norden eller bare Norge, størrelsen på tilsigsvikten og når i løpet av året den oppstår.
Utsiktene til fortsatt forbruksvekst, og vissheten om at det i årene framover vil komme perioder med nedbørssvikt, krever at stor fokus på håndteringen av tørrår. Det er viktig å arbeide for å unngå at slike situasjoner gir alvorlige negative konsekvenser for norsk økonomi. Midt-Norge er i denne sammenheng et spesielt sårbart område.
Regjeringen presenterte hovedtrekkene i sin energipolitiske handlingsplan i Soria Moria-erklæringen. Som det går frem av erklæringen er det et overordnet mål å legge til rette for sikker og effektiv energiforsyning med akseptable priser til husholdninger og industri.
En sikker tilgang på energi er viktig både for folk flest i hverdagen, for verdiskapingen og for arbeidsplassene. Regjeringen har derfor gitt høy prioritet til arbeidet med å redusere sårbarheten i den norske kraftforsyningen.
Regjeringen vil legge til rette for økt kraftproduksjon ved en aktiv satsing på miljøvennlige energiformer.
Det innebærer for det første å utnytte potensialet som ligger i opprusting av eksisterende vannkraftverk. Videre vil Regjeringen stimulere til økt utbygging av små-, mini- og mikrokraftverk.
Norge har videre et stort potensial for økt utnyttelse av nye fornybare energikilder, som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom en satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder, kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem.
Det er for tiden stor interesse for vindkraftutbygging i Norge. Vi har svært gode vindforhold mange steder langs kysten og vi har store arealer hvor det er mulig med utbygging. Det er også et potensial for fremtidige kostnadsreduksjoner innenfor vindkraftteknologi. Også innenfor andre nye fornybare energikilder er det interessante prosjekter.
Energifondet og Enova har vært de viktigste verktøyene for å bidra til en miljøvennlig energiomlegging. Et norsk-svensk elsertifikatmarked lot seg ikke gjennomføre fordi en uforholdsmessig stor del av regningen ville blitt lagt på norske forbrukere. Regjeringen vil i stedet styrke Energifondet og Enova. Det arbeides også med å mulighetene for å komme fram til andre ordninger som vil stimulere til økt kraftproduksjon fra fornybare energikilder. Regjeringen vil så raskt som mulig presentere rammene for en styrket satsing på ny varme- og energiproduksjon basert på fornybare energikilder.
Det foreligger i dag flere planer for bygging av gasskraftverk i Norge. Fram til i dag er det gitt 5 energikonsesjoner for gasskraftverk; på Kårstø, Kollsnes, Skogn, Tjeldbergodden og Melkøya. Kraftvarmeverket på Melkøya er spesielt tilpasset energibehovet ved Snøhvitanlegget.
Naturkrafts gasskraftverk påKårstø er under bygging. Det er forventet at gasskraftverket vil starte kraftproduksjonen høsten 2007. Industrikraft Midt-Norge AS fikk nylig forlenget konsesjonstiden og utsatt idriftsettelsen for kraftvarmeverket på Skogn. Statoil ble nylig gitt energikonsesjon til bygging og drift av et gasskraftverk på Tjeldbergodden. Statoil og Shell har i den forbindelse presentert planer for bruk av CO2 fra et gasskraftverk til økt oljeutvinning.
Det er også søkt om konsesjon for gasskraftverk på Mongstad og i Hammerfest. Disse er nå til behandling i NVE. Ytterligere to prosjekter i henholdsvis Grenland og på Elnesvågen er forhåndsmeldt.
Energikonsesjon og utslippstillatelse er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for at det blir investert i ny gasskraftproduksjon. Selskapenes vurderinger av lønnsomheten vil avgjøre om investeringene blir gjennomført.
Det er viktig å arbeide for et velfungerende og sikkert overføringsnett. Som systemansvarlig nettselskap har Statnett ansvar for å sikre momentan balanse mellom forbruk og produksjon og samt gjennomføre nødvendige investeringer i sentralnettet, herunder overføringsforbindelser til utlandet. NVEs inntektsrammeregulering og andre nettreguleringer som for eksempel KILE-ordningen legger til rette for at nettselskapene skal foreta de investeringer og vedlikehold som er nødvendig for å ha et skikkelig og veldrevet nett på regions- og distribusjonsnivå.
Norge er gjennom overføringsforbindelsene en del av det nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedet. Utviklingen av utvekslingskapasitet innenfor Norden og med resten av Europa er viktig for forsyningssikkerheten i det nordiske kraftmarkedet. Videre er det en viktig at den eksisterende overføringskapasiteten utnyttes mest mulig effektivt. Alle de nordiske landene vurderer store investeringer i overføringsnettet, og det er igangsatt et nordisk arbeid for å harmonisere regler og metoder for bedre utnyttelse av overføringsnettet.
Når det gjelder overføringskapasiteten innenlands, er det viktig å arbeide for et hovednett som har tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Midt-Norge er et område hvor det er særlig viktig å fokusere på mulighetene for økte overføringsmuligheter ved siden av økt energitilgang. Forbruket i regionen vil i de nærmeste årene øke blant annet som følge av Hydros utvidelse av aluminiumsverket på Sunndalsøra og Ormen Lange utbyggingen. Statnett har et spesielt fokus på situasjonen i Midt-Norge, og foretar nå flere større nettinvesteringer i området konkret knyttet til disse prosjektene.
Statnett arbeider aktivt med planer for å øke overføringskapasiteten inn til området.